Nyt solen, men husk at både å bli solbrent og mye soling øker risikoen for solskader og hudkreft. Det kan også fremskynde rynker. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom klokken 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.
2. Bruk klær, solhatt og solbriller
Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Barn, ungdom og de som har lys hud, trenger ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt beskytter godt.
3. Bruk solkrem med faktor 15
Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. For norske forhold er faktor 15 med UVA-beskyttelse tilstrekkelig for de fleste. I solrike land er det behov for ekstra beskyttelse. Smør jevnt og rikelig - en håndfull krem til en kropp.
4. Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft
Solarium frarådes, spesielt for alle under 18 år. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft. Det gjelder også om solarium brukes som underlag for naturlig soling.
Bakgrunn for Solvettreglene
Kreftforeningen samarbeider med forskere og andre fagfolk om å gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig. Vi vet i dag at de aller fleste tilfeller av hudkreft har sammenheng med soling - og at vi vil få færre tilfeller av hudkreft hvis flere tar hensyn til Solvettreglene. Våre anbefalinger bygger på internasjonal vitenskapelig dokumentasjon. Det er også samsvar mellom norske anbefalinger og anbefalinger i andre land som Norge sammenligner seg med. Endring av anbefalinger skjer kun gjennom omfattende prosesser.
Vi samarbeider med forskere og andre fagfolk fra ulike miljøer: Rikshospitalet (inkludert tidligere Radiumhospitalet), Statens strålevern, Norsk Dermatologisk Selskap (representerer de fleste av landets hudleger), Kreftregisteret, Sosial- og helsedirektoratet, Mattilsynet (om solkrem) i tillegg til forskere fra blant annet universitetene i Oslo og Tromsø, som forsker på sammenhengen mellom kreft, UV-stråling og ernæring/vitamin D. Våre råd tar utgangspunkt i
1. Ta pauser fra solen - unngå å bli solbrent
Nyt solen, men husk at både å bli solbrent og mye soling øker risikoen for solskader og hudkreft. Det kan også fremskynde rynker. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom klokken 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.
Enten du er på fjellet eller i andre solrike strøk gjelder rådet om å ta pauser fra solen når den er sterkest. Kanskje handleturen kan gjøres unna midt på dagen – og lunsjen nytes i skyggen?
En av de viktigste årsakene til økningen i tilfeller av føflekkreft er overdreven soling. Solen gir oss glede og overskudd, men det er lurt å ta noen forholdsregler. Brunfarge er faktisk ikke noe tegn på sunnhet - den er en del av hudens forsvar mot solstrålene.
Forskning viser likevel at små, jevnt fordelte soldoser er bra for kroppen, spesielt for dem som lider av D-vitaminmangel. Solen kan også hjelpe mot enkelte hudsykdommer. Noen få minutter ute i sommersola gjør at huden produserer nok D-vitamin, men store soldoser gjør at D-vitaminet brytes ned igjen.
2. Bruk klær, solhatt og solbriller
Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Barn, ungdom og de som har lys hud, trenger ekstra beskyttelse. Lette klær og solhatt beskytter godt.
Australia er eksempel på et land der folk med lys hud bor i et klima med mye sol. Der er det også svært mange tilfeller av hudkreft, noe som har ført til at folk etter hvert er blitt mer bevisst på å beskytte seg mot solen. Norge ligger på verdenstoppen i antall tilfeller av føflekkreft, etter Australia og New Zealand. Hovedsakelig skyldes dette at vi soler oss brått og mye den korte tiden vi har solen her.
Det er viktig å ta hensyn til årstiden, hvor du befinner deg og hvor lenge du har tenkt å oppholde deg i solen. Personer med blondt eller rødlig hår tåler mindre sol enn personer med mørkt hår og mørk hudfarge.
Ta spesielt vare på barna. Barnas hud er mer ømfintlig enn voksen hud. Mye av den totale solmengden vi får i løpet av livet skjer i barne- og ungdomsårene, med lange sommerferier og mye uteliv.
Mye tyder på at enkeltepisoder med kraftig forbrenning i ung alder er en viktig årsak til føflekkreft. Hvis barn får velge, foretrekker de ofte å være innendørs eller i skyggen når sommersolen er sterk midt på dagen. Det er viktig at for eksempel barnehager og skoler sørger for gode rutiner og mulighet for skygge, uten at det går på bekostning av at barna får være ute og i bevegelse. Sørg for at de har solbriller og solkrem som er merket med faktor 15, middels beskyttelse og UVA. Lue som gir skygge til ansiktet og ørene er bra.
3. Bruk solkrem med faktor 15
Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. For norske forhold er faktor 15 med UVA-beskyttelse tilstrekkelig for de fleste. I solrike land er det behov for ekstra beskyttelse. Smør jevnt og rikelig - en håndfull krem til en kropp.
De fleste smører seg med for lite solkrem, slik at beskyttelsen tilsvarer en lavere faktor enn man tror. Det kan også være vanskelig å få smurt overalt.
UVB-strålene fra sola gjør at huden blir brent. UVA-strålene kan påvirke elastisiteten i huden, slik at dannelsen av rynker skjer tidligere, hvis huden har blitt utsatt for mye sol. Solkrem gir ikke fullgod beskyttelse, uansett faktor, og kan derfor gi falsk trygghet. Et godt råd er derfor at du ikke oppholder deg lenger i solen med solkrem enn du ville gjort uten.
4. Unngå solarium - det øker risikoen for føflekkreft
Solarium frarådes, spesielt for alle under 18 år. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft. Det gjelder også om solarium brukes som underlag for naturlig soling.
Solariestråling er noe annerledes enn naturlig solstråling. Den inneholder mye mer UVA-stråler enn solstråling og ofte mindre UVB-stråler. UVA-strålene kan gjøre oss brune, men bidrar ikke vesentlig til økt produksjon av pigmenter som er det som kan gi litt beskyttelse mot senere UV-stråling.
UVA-strålene gjør heller ikke huden like «fortykket». Det er det UVB-strålingen som gjør. Denne fortykkelsen, som oppnås ved soling over tid, gir vesentlig bedre beskyttelse mot solstrålene enn det brunfargen kan gi, slik at vi for eksempel ikke blir så lett solbrent etter en lang sommer i solen.
Soler du deg i solarium kan du derfor bli brun, men får ikke nødvendigvis den samme herdingen som naturlig solstråling gir, og som bedre beskytter mot solbrenthet. Tvert imot kan man bli fristet til å oppholde seg lenger i solen når man er solariebrun.
Solariesoling for å «forberede» huden mot solen brukes oftest i tillegg til å sole seg i naturlig sol. Dermed øker man også den totale mengden UV-stråling huden utsettes for, noe som i seg selv øker kreftrisikoen.
Forskning tyder på at UVA-stråler kan gi ekstra risiko for hudkreft. De trenger dypere ned i huden enn UVB-strålene slik at vevet kan bli skadet og hudkreft kan oppstå. UVA-strålingen påvirker også hudens elastisitet og kan gjøre at huden blir fortere rynkete.
Selvbruningskremer som gir brunfarge uten sol er sannsynligvis ufarlige, og er bedre å bruke enn solarier. Men ikke glem solfaktor når du skal ut i solen, for brunfargen fra selvbruningskremer gir liten beskyttelse og selvbruningskrem har ikke nødvendigvis solfaktor.
