Kreftforeningen er den største ikke-offentlige bidragsyteren til norsk kreftforskning og deler hvert år ut midler til forskningsprosjekter ved institusjoner over hele landet.
Kreftforskning er høyt prioritert i Kreftforeningen og om lag halvparten av midlene som disponeres til formål, deles ut som midler til å støtte forskningsprosjekter. I hovedtildelingen for forskerinitierte kreftforskningsprosjekter for 2010 ble det bevilget 113 millioner kroner.
Kreftforeningen har som mål å støtte mest mulig og best mulig kreftforskning. Forskningsprosjekter som får midler favner derfor vidt og inkluderer både pasientnær forskning og grunnforskning, samt at mange ulike kreftformer er representert blant prosjektene som støttes.
Følgende prosjekter er innvilget støtte fra 2010:
Prosjektleder *
Tittel
Institusjon
Periode
Prosjektsammendrag
* Klikk på navn for informasjon om prosjektleder og forskningsprosjekt
The impact of individual heterogeneity (frailty) in cancer
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2012
Forskjellige mennesker kan ha veldig ulik risiko for å utvikle kreft. I noen grad skyldes dette ulikhet i risikofaktorer, f.eks. at noen røyker, mens andre ikke gjør det. Kjente genetiske forhold har også betydning i mange tilfelle. Det er imidlertid klart at bare en del av variasjonen i risiko skyldes slike faktorer. At noen får kreft, mens andre ikke gjør det har i tillegg en rekke ukjente årsaker eller årsaker som ikke kan observeres direkte. Når det gjelder testikkelkreft tror man for eksempel at forhold i fostertilværelsen kan skade noen guttebarn slik at de har en langt større risiko for kreft enn de ellers ville hatt. Denne skaden kan dels skyldes tilfeldige forhold, og den lar seg ikke observere direkte. I dette prosjektet vil vi analysere epidemiologiske data med det formål for øye å klarlegge variasjonen i kreftrisiko mellom mennesker.
Kromatinbasert genregulering og differensiell genuttrykking: PHD-fingeren som epigenetisk kodeleser
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Selv om alle kroppens celler bærer alle de ca. 30000 genene på sine kromosomer, bruker hver celletype bare en del av genene. Noen gener er på i alle celler. I tillegg har leverceller leverspesifikke gener mens nerveceller har nervespesifikke gener. Dersom cellene begyner å uttrykke feil gener, kan dette lede til sykdom og kreft. Korrekt genuttrykking styres av mange ulike proteiner som binder til bestemte sekvenser i DNA og regulerer de enkelte genene. Genene reguleres også ved måten de pakkes som kromatin i cellekjernen. De proteinene (histonene) som pakker genene i kjernen bærer kjemiske merker som viser om de skal være av eller på. Disse merkene kan kopieres og vedvare gjennom mange celledelinger. Dette gir cellene en slags " molekylær hukommelse": gener som bare skal være aktive i leverceller har histoner med andre merker enn de som skal være aktive i nerveceller. I dette prosjektet utforsker vi proteiner som " leser" og "tolker" informasjon som ligger i histonmerkene i kromatinet.
Regulering av Angiogenese og Tumor-Vaskulær Interaksjon ved Maligne Svulster
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Utredning av mekanismer for vekst og spredning av maligne svulster er sentralt for å bedre diagnostikk og behandling. Dette prosjektet fokuserer på etablering av nye kar i svulster (angiogenese), hvordan tumorceller vokser inn i og sprer seg i karsystemet (karinvasjon, tumor-vaskulær interaksjon), og hva dette betyr for klinisk progresjon av kreft. Prosjektet kartlegger nye molekylære markører for aktivert angiogenese, og validerer hvor godt markørene kan forutsi pasienters prognose og respons etter behandling, studert komparativt i ulike kreftformer (brystkreft, gynekologisk kreft, prostatakreft, melanomer). Genetiske faktorer relatert til cellevekst undersøkes også i flere svulstformer.
Activation of the EGFR signaling network and DNA repair pathways in response to FLOX/ cetuximab and gemcitabine cancer treatments
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Dårlig pasientrespons til cytostatika som brukes i kreftbehandling er et stort klinisk problem. For å kunne prøve å løse dette problemet, må vi forstår mekanismene for hvordan cytostatika fungerer i kreftceller. Det gjøres ved å undersøke og måle flere responser til cytostatika i humane cancercellelinjer. Tumorcelleresponsene til cytostatika inkluderer hemming av cellevekst, DNA skade og aktivering av signalveier for åreparere DNA, celledød, og senescens. Vi undersøker responsen til FLOX/ Cetuximab behandling av colorectal og pancreatic cancer cellelinjer i dette prosjekt. Den kombinerte behandling brukes til å hemme celleveksten som er regulert av epidermal growth factor receptor (EGFR). De fleste krefttyper viser kontinuerlig aktivering av EGFR for å kunne vokse uten restriksjoner (deregulert vekst). Vi håper å finne biomarkører som vil hjelpe oss til å kunne predikere dårlig respons til denne type behandlingen i colorectal og pancreatic cancerpasienter.
The role of autophagy in hepatitis C virus-induced oncogenesis and immune receptor trafficking
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Infeksjoner forårsaket av aggressive virus er forbundet med høy dødelighet og utgjør en betydelig global trussel. Virus som kommer inn i kroppen gjenkjennes av menneskets celler i slimhinner og blod. Flere ulike proteiner i cellen kan gjenkjenne virus. Hepatitt C er et RNA virus som hovedsakelig smitter via blod. Viruset har evne til å unngå og blokkere cellenes immunsystem, noe som gir kroniske infeksjoner. Vi ønsker å forstå hva som skjer i immunsystemet under infeksjon med hepatitt C virus, noe som er av stor betydning for utvikling av nye antivirale medisiner og vaksiner. Leverkreft er i hovedsak forårsaket av hepatitt C. Dette kan b.l.a. skyldes at virus proteiner forstyrrer prosesser som vanligvis fører til celledød, slik at cellen fortsetter å leve og dele seg. Dette prosjektet søker å finne ut av mekanismene bak samspillet mellom HCV og leverkreft, kunnskap som kan føre til nye og bedre behandlingsformer for hepatitt C og leverkreft.
Human enzymes overexpressed in cancers - novel targets for cancer therapy
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
En stor andel av proteinene i cellene våre er modifiserte, noe som ofte spiller en viktig rolle for deres funksjon. Vi vet også at proteinmodifiseringer spiller en sentral rolle i mange sykdomstilstander deriblant kreft. I de senere år har kreftbehandling blant annet rettet seg mot protein acetylering, en av de vanligste formene for proteinmodifisering. Proteiner kan acetyleres internt av histon acetyltransferaser (HATs) og acetylgruppen kan fjernes av Histon deacetylaser (HDACs). Spesifikke HDAC hemmere er tatt i bruk i klinikken. En annen type acetylering på enden av proteiner utføres av N-terminale acetyltransferaser (NATs), og disse har være lite studerte i menneskeceller. NATs er nylig funnet å være oppregulert i skjoldkjertelkreft og andre kreftformer og fjerning av NAT aktiviteten fører til at kreftceller dør eller stanser i cellesyklus. Disse NAT enzymene kan derfor være mål for kreftbehandling og vi arbeider nå med å utvikle spesifikke hemmere for mulig klinisk anvendelse.
Intracellular transport pathways for MHC class II and invariant chain (CD74) in dendritic cells.
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Kreftceller endrer ofte molekyler som immunsystemet bør oppdage. Spesifikke T celler kan drepe kreftceller dersom disse viser frem biter av kreft antigener sammen med MHC II molekyler. Kreft kan oppstå når dette svikter enten fordi immunforsvaret ikke reagerer mot de endrede delen av molekylene eller fordi kreftceller endrer sitt MHC nivå og blir usynlige for immunforsvaret. Kunnskap om kroppens mest potente immunceller (dendritiske celler) er derfor essentielt for immunterapi mot kreft. Vi har i mange år jobbet med vandring av immun proteiner inne i celler og spesielt med Invariant chain (Ii) som regulerer MHC II antigen presentasjon. Dette proteinet øker i en rekke kreftformer og er nå brukt i eksperimentell immunterapi. Tidligere har vi og andre studert mekanismer for immunmolekyler inne i modellceller, mens vi her sammen med grupper som gjør eksperimentell immunterapi vil studere disse mekanismene i humane dendritiske celler som benyttes i terapi.
Den viktigste årsak til at dagens kreftbehandling ikke er kurativ er at behandlingen ikke er tilstrekkelig spesifikk for kreftcellene. Dette medfører bl.a. skader på normalvev og setter grenser for hvor høye doser som kan gis til pasienten. En viktig del av dagens kreftforskning er derfor knyttet til mer målrettede behandlinger. Dette gjelder bl.a. utvikling av biologisk baserte legemidler som proteinbasert terapi og genterapi. Mange av disse molekylene må trenge inn i cellene for å utøve sin funksjon. Disse molekylene er imidlertid så store at de ikke er i stand til å trenge inn i cellene på egenhånd og mye av dagens forskning innen disse forskningsfeltene er rettet mot metoder for å få disse store molekylene inn i de cellene som skal behandles. Vår gruppe har utviklet en metode hvor et legemiddel sammen med rødt lys kan benyttes til å hjelpe disse legemidlene inn i cellene. Metoden kalles fotokjemisk internalisering (PCI) og er under utvikling from mot pasientbehandling.
Leverkreft oppstår oftest ved at kreftceller spres til leveren fra andre organer. Kreftcellene fester seg i blodkarene og trenger inn i selve levervevet. For at cellene utvikles til større svulster, må de få tilførsel av blod ved angiogenese, og omgivende vev (ECM) må løses opp slik at svulstene kan vokse. Rundt blodkarene i lever ligger stellate celler som kan tenkes å stimulere både angiogenese og nedbrytning av ECM. Hensikten med prosjektet er å finne ut hvordan stellate celler kontrollerer de to prosessene. Vi vil undersøke om stellate celler danner cytokiner som stimulerer angiogenese fra endotelet i blodkarene og påvirker endotelcellene slik at de prolifererer og danner nye blodårer i svulstene. Vi har tidligere funnet at stellate celler degraderer den viktigste ECM-komponent, kollagen. Vi vil nå finne ut om stellate celler også skiller ut enzymer som kan bryte ned ECM. Innsikt i disse prosessene vil gi grunnlag for å finne frem til farmaka som kan hindre metastase-vekst.
Identification of molecular targets on human glioblastoma
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Prosjektet har som formål å kartlegge hvordan maligne hjernesvuster utvikler seg og hvordan kreftcellene kommuniserer med kroppens normale celler. Vi vil i denne sammenheng kartlegge de mekanismene som fører til at kreftceller sprer seg i hjernen. Gruppen har utviklet en rekke eksperimentelle modeller for å kunne isolere maligne kreftceller fra kroppens normale celler. Cellene vil så bli anlysert i detalj, både med hensyn på gen og protein-uttrykk. I søknaden er det beskrevet en rekke hypoteser over hvordan kreftcellene utvikler seg og den belyser nærmere hvilke rolle såkalte kreft-stamceller har i en tumor utvikling. Gruppen har også utviklet modeller for isolasjon av kreft-stamceller og også av kreftceller som er avledet fra disse. En har derfor utviklet et redskap for å finne markører på kreft-stamcellene. Disse markørene kan være viktig både innenfor diagnostikk og ved utvikling av nye terapeutiske metoder
Bjørkøy, Geir
Targeting Autophagy in Disease Prevention and Therapy
Høgskolen i Sør-Trøndelag
01.01.2010 - 31.12.2010
Autofagi (selv-spising) er en fundamental prosess i våre celler for kontinuerlig omsetning av ulike cellulære komponenter og spesifikk fjerning av ødelagte deler. Vi vet at tapt funksjon gir utvikling av ulike sykdommer inkludert kreft. Vi finner nå at flerumettede fettyrer gitt til celler i kultur fører til aktivering av autofagi-gener. Vi vil utrede om flerumettede fettsyrer kan brukes til å stimulere autofagiprosessen til å fjerne komponenter som ødelegges i våre celler og dermed hemme utviklingen av kreft. Vi vil også undersøke om vi kan bruke flerumettede fettsyrer terapautisk i i kreftceller med spesielle genetiske endringer som hemmer autofagien. Vi vil også se om systemisk økt autofagi kan være innvolvert i dramatisk, livstruende og i dag uhelbredelig vekttap som mange terminalt syke kreftpasienter rammes av. Prosjektet vil derfor utrede autofagi som mål for nye preventive, diagnostiske og terapautiske strategier.
Kreft induseres av kjemiske og fysiske agens som påfører arvestoffet i levende celler mutasjoner. Den naturlige mutasjonsfrekvens i humane celler er svært lav til tross for at både cellulære metabolitter og ytre miljøpåvirkning lager DNA skader med høy frekvens. Når primærskadene ikke manifesteres som mutasjoner, skyldes dette spesifikke enzymatiske mekanismer som kontrollerer at DNA er intakt og reparerer skader som oppstår. Genene som styrer DNA- reparasjonsmekanismene har vist seg å være viktige tumorsupressorgener. Kunnskap om regulering av DNA reparasjon, og om toleransegrenser for karsinogenindusert DNA skade, er vesentlig for å kunne forstå de tidlige hendelsene i kreftutvikling. Muligheter for å måle reparasjonsevne og -kapasitet er også viktig for den forebyggende medisin, f. eks til identifikasjon av risikogrupper. Hovedmålet med prosjektet er å kartlegge reparasjon av DNA baseskader i humane celler og hvordan DNA reparasjons prosessene motvirker kreftutvikling.
Regulation of proliferation and cell death by cAMP and vitamin A
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Normal cellevekst er et resultat av nøye regulert celledeling og celledød. For å forstå hvordan kreft utvikles, må man forstå hvordan normal celledeling og celledød reguleres. Sentralt i våre prosjekter har vært å forstå hvordan cAMP og vitamin A påvirker disse prosessene i immunforsvarets celler, da disse cellene er viktig i forsvar mot kreft, men også fordi det har gitt ny kunnskap om mekanismer som er feilregulert i kreftceller. I våre nyere prosjekter undersøker vi hvordan cAMP og vitamin A regulerer respons på DNA-skade, og vi studerer spesielt p53-genet, som er mutert i mer enn 50 % av humane svulster. Vi benytter blandt annet celler fra pasienter med akutt lymfoblastisk leukemi, samt humane og murine myelomceller som modellsystem, samt at vi også benytter en musemyelom-modell for in vivo forsøk.
MECHANISM FOR CANCER PROTECTION BY DIETARY PLANTS: ROLE OF PHYTOCHEMICALS THAT DAMPENS OXIDATIVE STRESS AND INFLAMMATION
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Det er godt dokumentert at et plantebasert kosthold som er rik på frukt og grønnsaker kan redusere risiko for kreftsykdommer. Det er imidlertid ikke kjent hvordan dette skjer, og hvilke stoffer i matplanter som har denne effekten. Siden oksidativt stress og betennelsesreaksjoner kan fremme kreftutvikling vil vi i dette prosjektet teste om plantestoffer kan dempe disse prosessene. Dette prosjektet går ut på å identifisere slike plantestoffer som har denne effekten i cellekulturer. deretter tester vi om disse ekstraktene også er virksomme i dyreforsør. Til sist vil vi utføre kliniske forsøk for å undersøke om slike ekstrakter og matplanter også kan he en gunstig effekt hos mennesker.
Idiotype-spesifikke T cellers cytotoksiske egenskaper overfor B lymfom celler in vivo og in vitro
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Konvensjonell kreftbehandling består av kirurgi, bestråling og cellegift. Slik behandling er ikke alltid kurativ, og kan ha betydelige bivirkninger. Det er derfor behov for alternativ behandling slik som immunterapi hvor man prøverå aktivere pasientens immunsystem til å angripe og eliminere kreftcellene. For ikke å skade kroppens egneceller er det viktig å angripe kun kreftcellene. Vi studerer hvorledes immunsystemet kan oppdage kreftceller utgått fra B-celle rekken slik som benmargskreft og lymfekreft. Disse krefttypene uttrykker unike strukturer som immunsystemet kan angripe. Angrepet kan utføres av T-celler og antistoffer, og fører til at kreftcellene drepes. På grunnlag av denne kunnskapen utvikler vi nye typer vaksiner som vi håper kan benyttes til immunterapi hos disse pasientgruppene. Sannsynligvis bør slik immunterapi anvendes for å fullstendig eliminere gjenværende kreftceller etter konvensjonell behandling med den hensikt å forhindre tilbakefall.
Mechanisms controlling cell growth and proliferation
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
I dette prosjektet vil vi forsøke å finne fram til hvorfor kreftceller vokser og deler seg nesten uhemmet. Før en celle kan dele seg, må den kopiere sitt arvemateriale (DNA) og fordele det til to datterceller, før celledeling skjer. Denne cellesyklusen er nøye kontrollert og regulert, og det er nettopp disse kontrollene som svikter i kreftceller. Cellesyklus er en meget komplisert prosess der vi bare har kartlagt noen av de reaksjonene som er nødvendig. Checkpoints er mekanismer som stopper cellesyklus når noe går galt, for eksempel når DNA er skadet. Da virker checkpointet som bremsene på en bil og hindrer at cellesyklus kjører videre. Vi har oppdaget en ny checkpoint-mekanisme som stanser cellesyklus helt i starten, dvs. før det har skjedd noen replikasjon av DNA. Vi vil studere denne mekanismen videre og kartlegge de proteinene som er med i reguleringen. De fleste kreftceller har defekter i regulering av DNA replikasjon, derfor er en forståelse viktig.
Effect of flexible sigmoidoscopy screening on colorectal cancer incidence and mortality: Norwegian Colorectal Cancer Prevention study
Kreftregisteret
01.01.2010 - 31.12.2012
Tykk- og endetarmskreft er en av de hyppigste kreftformer i den vestlige verden. Norge har en meget høy forekomst av sykdommen sammenlignet med de aller fleste andre land. Årsakene til dette er ukjente. Den Europeiske Unionen (EU) anbefaler forebyggende undersøkelser (screening) av tykk- og endetarmskreft, men viser samtidig til at mange tester som brukes ikke er validert i vitenskapelige undersøkelser av høy kvalitet. Dette prosjektet evaluerer en stor norsk studie på effekten av kikkertundersøkelse av tykk- og endetarmen mot utvikling og død av kreft i tykk-og endetarmen, den såkalte NORCCAP-I studien. I denne studien ble 21.000 kvinner og menn i alder 50-64 år fra Oslo og Telemark trukket fra Folkeregisteret og invitert til screening undersøkelse med tarmkikkert mellom 1999 og 2001. Forekomst og død av tykk- og endetarmskreft i gruppen som ble invitert skal sammenlignes med en gruppe i samme alder og bosted som ikke fikk tilbud om undersøkelsen.
EKSPERIMENTELLE OG KLINISKE STUDAR AV FARMAKOLOGISK TERAPI VED AKUTT MYELOGEN LEUKEMI
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2011
Akutt myelogen leukemi (AML) er ein aggressiv sjukdom. Omlag halvparten av pasientane under 60-65 år blir friske av intensiv cellegift-terapi. For majoriteten av pasientar over 65-70 år vil det ofte ikkje vere mogeleg å gi anna enn lindrande terapi. Prosjektet har ein eksperimentell og ein klinisk del. I den eksperimentelle delen vil ein undersøke korleis nye typer medikament kan nyttast til å stoppe sjukdomsutvikling og auke kreftcelledød. I den kliniske delen vil vi studere cellegift-verknader på immunsystemet, inkludert langtidsverknader, og undersøke korleis stamcelletransplantasjon best kan nyttast i terapien. Sjukdomsstabiliserande terapi har vore svært lite nytta ved AML, ein vil derfor også gjennomføre ei pasientundersøking av skånsam sjukdomsstabiliserande terapi nytta for å gi pasientane eit tryggare og lengre liv. Hensikten med alle delprosjekta er å bidra til utvikling av betre pasientbehandling.
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv på verdensbasis. Forskningsgruppens langsiktige mål er å øke kunnskapen om molekylære markører som har betydning for utbredelse, behandlingseffekt og overlevelse av lungekreft. For å nå dette målet undersøker vi proteinuttrykk (vedr kardannelse, immunitet i vev, vekstreseptorer, oksygenmangel) og små microRNA i vevsmatriser fra 335 lungekreft pasienter. Vi i ferd med å etablere cellekulturer fra nylig fjernede lungekreftsvulster. I disse skal vi studere 1) markører som stimulerer til kardannelse ved oksygenmangel og 2) strålesensitiviteten under forskjellige betingelser. Tilsvarende undersøkelser skal også gjøres i kommersielle lungekreftcellelinjer. Håpet er at ny kunnskap innen disse områdene vil bidra til at vi i fremtiden kan optimalisere behandlingsstrategien inne hemming av karnydannelse og ikke minst bli flinkere til å selektere lungekreftpasienter med høyest risiko for tilbakefall til slik målstyrt behandling.
I Prosjektet "Exploring the Systems Biology of Breast cancer" studerer vi de molekylære mekanismer relatert til risiko, utvikling og behandlings effekt av brystkreft. Både nedarvede og ervervede genetiske forandringer analyseres. Vi arbeider med 4 større pasient materialer, både prospektive og fra klinisk fase II studie. Oslo2 materialet, (1000 pasienter fra Oslo-området under innsamling) er en multisenter studie. Molekylære profiler både på DNA, RNA og protein nivå fra samme pasient, relateres til eksponering (hormoner), sykdomsrisiko, sykdomsutvikling og behandlingsrespons ved å benytte en "systembiologisk" tilnærming. Denne nye kunnskapen håper vi kan lede til tidligere og mer presis diagnostikk, og til identifisering av molekylære profiler som kan benyttes i intervensjons- og behandlingsregimer tilpasset den enkelte pasient. Dette håper vi også vil danne grunnlaget for identifisering av nye målgener/proteiner som kan føre til utvikling av nye medikamenter.
The preclinical validation of targeting NG2/MPG in human brain tumours
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2012
Hjernekreft er uhelbredelig og selv om sykdomsforløpet varierer, har de aggressive formene dårlig prognose. Gentiske forandringer er kjent, men vi trenger markører som kan forutsi prognosen. Slike markører er bla molekyler på kreftcellenes overflate som fester seg til omliggende vev og påvirker dette. Martha Chekenya har studert effekten av et slikt molekyl kalt "NG2" i hjernesvulster i rotter, og fant at det rekrutterte nye blodårer (angiogenese) til de voksende hjernesvulstene, noe som medførte raskere sykdomsutvikling og kortere overlevelse. Hun kunne også bremse veksten av svulstene og gjøre dem mer sensitive for cellegift ved å blokkere deres produksjon av NG2. Hun vil nå undersøke forekomsten av NG2 i hjernesvulster og dets sammenheng med veksthastighet, angiogenese, stråleresistens og generell prognose. Hun vil også validere NG2 som et angrepspunkt for eksperimentell terapi, der antistoffer mot NG2 blir gitt for å mobilisere en immunrespons (NK-celler) mot kreftcellene.
Intracellular Signal Transduction in Normal and Malignant Gastrointestinal Epithelium: Basic Mechanisms and Clinical Im plications
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Målet for prosjektet er å kaste lys over hvordan signaler som styrer celledeling, cellespesialisering og celledød, dannes og videreføres inne i cellen, og hvordan prosessene fungerer og reguleres i kreftceller. Innsikt i disse mekanismene har stor betydning for forståelsen av kreftcellenes egenskaper og åpner for nye muligheter for medikamentell behandling. Prosjektet er grunnlagsforskning i k re ftbiologi og farmakologi, men føres også videre i kliniske undersøkelser. Det retter seg særlig mot spesifikke mottakermolekyler (reseptorer) for hormoner og vekstfaktorer på celleoverflaten. Spesielt gjelder det signalmekanismer for to viktige typer av reseptorer, såkalte G-protein-koplede reseptorer og reseptor-tyrosinkinaser. Den siste tiden har forskningen særlig vært rettet mot mekanismer som integrerer og samordner signaler fra disse to hovedtypene av reseptorer, og det er klarlagt flere mekanismer. Dessuten arbeides det med utprøvning av nye behandlingsstrategier ved kreft.
Epigenetic basis for oncogenic transformation of mesenchymal stem cells
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Mekanismer for kreftdannelse i stamceller Stamceller fra voksne individer gir håp om en bred anvendelse innen regenerativ medisin dvs. nydannelse av ødelagte vev. For å kunne benytte disse cellene terapeutisk, må de ofte dyrkes for å gi et tilstrekkelig antall celler. Spontan transformasjon av stamcellene og opphav til kreft er en uønsket risikofaktor ved dyrkning av cellene og kan også være noe som skjer spontant i kroppen. Det er derfor viktig å finne og forstå mekanismene bak denne overgangen fra en normal stamcelle til en kreft-stamcelle. Epigenetikk dvs."på toppen av" -genetikk er endringer i hvordan genene er pakket og blir avlest uten å endre selve genet. Epigenetiske endringer av genersom regulerer celledeling og gener som beskytter mot ukontrollert celledeling gir opphav til kreft. Målet med dette prosjektet er å finne og forstå de underliggende mekanismer som skiller en normal stamcelle fra en kreft-stamcelle og forsøke å reversere denne prosessen.
Klinisk molekylærbiologi med vekt på prognostiske og prediktive faktorer
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2012
Kreftpasienter med samme diagnose og stadium på diagnosetidspunktet kan ha forskjellig klinisk forløp. Det er også svært ulik nytte av ulike behandlingsformer. Med andre ord trenger vi bedre kunnskap om hvilken behandling som trengs og hvilken behandling som er mest effektiv hos den enkelte pasient. Gjennom nye metoder har vi fått mulighet til å kartlegge noen av de molekylære prosesser som styren en kreftcelles egenskaper og dermed ligger bak det kliniske forløp, enten en relativt fredelig utvikling eller en meget rask sykdomsprosess. Vår behandlingstrategi er å samle systematisk informasjon om klinisk presentasjon av noen kreftformer (kreft i tykk og endetarm, analkreft og testikkelkreft). Disse data sammen med effekt av behandling og bivirkninger av behandlingen settes sammen med de spesifikke funn vi gjør ved studier av biologiske egenskaper i tumorvev eller blodprøver fra pasienter. Målsetningen er å kunne velge best egnet behandling ut fra biologiske parametre.
Targeted therapy of cancer with alpha-emitting radioimmunoconjugates
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Hovedproblemet med kreft er ofte at enkelte kreftceller løsner og danner nye svulster. Den mest effektive kreftbehandlingsmetoden i dag er stråling fra strålebehandlings-maskiner Men ved spredning av kreft så tåler ofte ikke pasientene å få nok stråling til å drepe alle svulstene. Det finnes imidlertid molekyler som kan injiseres i pasientene og som binder seg til kreftceller og ikke til normale celler. Hvis vi fester radioaktive atomer til disse molekylene vil vi kunne gi pasientene stråling innenfra. Denne måten å levere stråling på er ikke så skadelig for pasientene, men den er svært effektiv mot kreftcellene. I dette prosjektet vil vi bruke molekyler koblet til radioaktive metaller som sender ut alfa-partikkel-stråling. Denne typen stråling er ekstremt skadelig for kreftcellene, men har veldig lav rekkevidde slik at friske celler skades i liten grad. Vårt mål er at forskningen skal gi opphav til nye og bedre legemidler for behandling av kreft med spredning og blodkreft.
Structural characterization of DNA repair enzyme EndoV - implications for anti-mutagenic/tumor suppressor effect in cells
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Enzymet endonuklease V (EndoV) er vist å være viktig for vedlikehold av arvestoffet (DNA) ved at det beskytter mot skader som skyldes reaktive nitrogenforbindelser, som blant annet dannes som følge av oksidativt stress, kronisk betennelse og infeksjoner. Disse skadene forårsaker mutasjoner i DNA, og på lang sikt kan akkumulering av slike varige endringer i cellenes kromosomer føre til utvikling av krefceller. Til tross for EndoV sin viktige rollen i å beskytte DNA mot skader i mikroorganismer, har ingen til nå analysert funksjonen til dette enzymet hos mennesker. Flere varianter av enzymet hos mennesker er kjent. Dette prosjektet søker å kartlegge, på molekylært nivå, hvilke DNA skader som gjennkjennes og repareres av den humane varianten av EndoV, og hvilken rolle de ulike genetiske variantene av EndoV har i reparasjon av DNA. Inaktive former av dette enzymet kan fungere som moleylære markører for genetisk predisponering for kreft.
Survival and drug resistance mechanisms of ovarian carcinoma cells in effusions
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Eggstokkskreft er den 6. hyppigste og utgjør 5 % av alle kreftformer hos kvinner i Norge, med ca. 500 nye tilfeller årlig. De fleste pasienter dør av sykdommen. Grunnen til dette er at mer enn 2/3 av kvinnene får stilt diagnosen sent og har spredt sykdom. De fleste pasienter med eggstokk kreft får akkumulering av væske i buk og brysthule. Imidlertid er det fortsatt mye uklart med hensyn til progresjon av eggstokk kreft og sprednings- og overlevelsesmekanismer for kreftceller i væsker. Prosjektet har i de siste årene fokusert på 4 hovedmål: 1. Forbedre diagnostikk av kreftceller i ascites og pleuravæske. 2. Kartlegge molekylære intracellulære signaloverføringsveier som har med resistens mot cellegift og kreftcellenes overlevelsesmekanismer å gjøre 3. Vurdere nye prognostiske markører ved eggstokk kreft 4. Sammenlikne kref tcellenes egenskaper i væsker med de i pasientens primær tumor i eggstokken samt solide metastaser
Et av hovedproblemene ved kreftbehandling basert på stråling og cellegift, er at behandlingene også ødelegger normalt vev. De siste årene er det utviklet legemidler (nanomedisin) som direkte angriper og ødelegger kreftcellene uten å angripe friske celler. Problemet med disse kreftspesifikke behandlingene er at det benyttes store molekyl for eksempel kapsler inneholdende cellegift, og slike kapsler har problemer med å komme fram til kreftcellene. En forutsetning for en vellykket kreftbehandling er at legemidlene kommer fram til og dreper alle kreftcellene. Om de skal lykkes å nå fram, avhenger av blodårenettverk i svulsten, at legemidlene kan passere over blodåreveggen og at de er i stand til å trenge gjennom rommet mellom kreftcellene og gå inn i cellen. Vi arbeider med å utvikle nye kreftspesifikke legemidler, og forstå mekanismene for transport av legemidlenei en svulst, og hvordan vi kan gjøre det lettere for legemidlene å nå fram til og drepe alle kreftcellene.
Monoclonal B-cell lymphocytosis in patients with diffuse large B-cell lymphoma
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Lymfomer er immunsystemets kreftform og oppstår i lymfocytter på ulike differensierings-trinn. Det finnes mange typer lymfomer som har varierende sykdomsforløp og ulik prognose. Vi ønsker å studere den mest vanlige av alle B-celle lymfomene som kalles diffust storcellet B-celle lymfom (DLBCL). Det har vist seg at i blod og benmarg fra noen av disse pasientene finnes en liten monoklonal B-celle populasjon som man ikke kjenner betydningen av. I denne studien vil vi karakterisere disse B-cellene nærmere ved å studere proteiner på celle-overflaten og identifisere genetiske feil oppstått i disse cellene. Ved å undersøke likheter og forskjeller mellom disse B-cellene og kreftcellene i lymfomvevet kan vi avdekke om B-cellene har felles egenskaper. Vårt mål er å avsløre betydningen av disse B-cellene i blod/benmarg og avgjøre om de kan være en forløper for DLBCL. Dette kan være av stor betydning for å forstå utviklingen av disse lymfomene og eventuelt finne en bedre målrettet behandling.
Døds-signalering i kreftceller - relevans for behandling
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
SIGNALVEIER FOR CELLEDØD MED RELEVANS FOR KREFTBEHANDLING. Målet er å skape ny kunnskap om hvordan hardføre kreftceller kan " overtales" til å sette i gang en dødsprosess (programmert celledød). Ved bruk av nye og apparaturkrevende metoder som proteomikk finner vi at velbrukte kreftmedisiner (f.eks. antracykliner) virker på en rekke proteiner i leukemiceller. Noen av effektene viser at de "gamle" drugs virker på hittil ukjente måter for å drepe kreftceller, noe som gir en åpning for å utvikle substanser som utløser slike dødsveier enda mer effektivt. Andre effekter gjenspeiler mottiltak fra kreftcellene som reduserer virkningen av cellegift, for eksempel økt produksjon av overlevelsesproteiner. Vi prøver derfor å hemme proteinsyntesen i den kritiske fasen like etter at cellegift er gitt. Vi arbeider også med å finne overlevelsesmekanismer mot cellegift som er slått på og ønsker å teste lovende resultater i cellekultur.
Extracorporeal high intensity focused ultrasound ablation of liver malignancies
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Halvparten av pasienter med tykktarmskreft får spredning til leveren. En femtedel av disse kan behandles med kirurgi, åpent eller med kikkhull. Kikkhullskirurgi gir en rask rekonvalesens men det mangler fortsatt data om langtidsresultater i forhold til krefthelbredelsen. Antallet behandlede pasienter kan økes hvis man tilføyer en lokal behandlingsteknikk så som varme eller kulde behandling. Fokusert ultralyd (HIFU) kan gjøres uten at man påfører kroppen noen skade i form av innstikk eller lignende og har derfor en fordel sammenlignet med de andre teknikkene. Hensikten med studiet er å vurdere og utvikle behandlingsteknikker, kikkhullsteknikk og HIFU, som kan brukes ved behandling av dattersvulster i leveren.
Targeting the tumor stroma- a novel therapeutic strategy based on separate analysis of the malignant and stromal cell compartments in tumors
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Hjernesvulster består av kreftceller og normale celler fra omliggende hjerne kalt gliale celler. Forsøk tyder på at gliale celler kan påvirke og stimulere svulstens vekst. Dette prosjektet går ut på å isolere gliale celler fra hjernesvulster og karakterisere disse. Dette vil omfatte kartlegging av cellenes genuttrykk. Vi vil og gjøre eksperimenter der vi blokkerer proteiner som uttrykkes i cellene for å se om de er viktig forå stimulere vekst av svulstene. Slike forsøk vil også bli utført i svulster i dyremodeller for å se om blokkering av disse mekanismene kan utnyttes terapeutisk.
Targeting a cure for CML: systems biology studies of inhibition of BCR-ABL and extension to related cancers
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2012
Kreft forårsakes vannligvis av en rekke mutasjoner i viktige proteiner. Ikronisk myelogen leukemi er det unntaksvis kun en genetisk forandring som driver sykdommen via aktivering av Abl. Imatinib utgjør standardbehandling for KML, og virker ved å spesifikkt hemme Abl proteinet. Dagens KML forskning fokuserer på å optimalisere behandling for pasienter som utvikler resistens mot Glivec ved å utprøve nye substanser som fører i mindre grad til resistens, og å utvikle strategier som kan helberede pasienter på lang sikt. Dette prosjektet representerer en nettverksbasert tilnærming til sykdommen KML: vi forsøker å forutsi fremtidige effekter av behandling ved å tolke eksperimentelle data fra pasientbehandling med matematiske modeller, vi analyserer nye medikament-protein strukturer og har som mål å utvikle enda mer effektive substanser for hemning av Bcr-Abl, og i tillegg lignende onkogener som driver utvikling av mer vanlige kreftsykdommer, som for eksempel PDGF, Flt3 eller c-kit.
Characterization of Rad6 as a target of cyclin dependent kinases
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Ukontrollert celledeling er et typisk trekk for alle kreft celler. Grunnen til dette er atkreftcellene har mistet den egenskapen som gjør at de kan kontrollere celle delingen. Vanligvis kontrolleres celle deling gjennom en prosess som kalles 'celle syklusen'. Hovedkontrollen i celle syklusen utføres av en klasse enzymer som heter cyclin avhengige kinaser/cyclindependent kinases (CDKs) og grunnen til at kreftceller ikke kan kontrollere cellesyklusen er fordi de ikke lenger kan kontrollere sine CDKs. Dette oppfordrer oss til å finne ut alt om regulæringen av CDKs slik at vi kan bestemme nye og bedre måter å behandle kreft på.
MOLECULAR MECHANISMS FOR CELL ACTIVATION WITHIN THE INNATE IMMUNE SYSTEM
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Kliniske og epidemiologiske studier viser en sterk korrelasjon mellom kronisk infeksjon, inflammasjon og kreft. Inflammasjon kan sees på som et tveegget sverd i forhold til kreftutvikling. I enkelte situasjoner vil en inflammasjon stimulere vekst av kreftceller. I andre situasjoner kan en inflammasjonsreaksjon føre til aktivering av det adaptive immunsystemet som igjen kan ødelegge kreftcellene. Aktivering av Toll-lignende reseptorer (TLRs) setter i gang inflammasjonsreaksjoner. Molekyler som aktiverer TLRs kommer fra mikrober, ødelagte celler og noen typer av kreftceller. Vårt prosjekt har som mål å utrede mekanismene for hvordan TLRs gir opphav til inflammasjonsreaksjoner. Et eksempel på dette er TLR9 som aktiveres av korte DNA fragmenter (umetylert CpG). CpG er nå under klinisk utprøving for behandling av flere krefttyper som brystkreft, lungekreft og nyrekreft. TLR9 gir en inflammasjonsreaksjon som kan gi økt immunitet og forsvar mot kreftceller.
En rekke kreftfremkallende stoffer fører til at det dannes skadelige metylgrupper på DNA. Slike metylgrupper vil kunne forårsake mutasjoner, og dermed kreft. For å motvirke dette, finnes det i alle celler reparasjonsmekanismer som fjerner slike skadelige metylgrupper. For noen år siden oppdaget vi at en gruppe proteiner, de såkalte AlkB-proteinene, er i stand til å fjerne skadelige metylgrupper fra DNA ved hjelp av en helt ny mekanisme. Det finnes også i celler mange nyttige metyleringer av DNA, RNA og proteiner, og slike metyleringer er ofte involvert i å regulere at det til enhver tid blir syntetisert riktige mengder av de ulike proteinene i en celle, noe som er viktig også for å motvirke kreft. Vi tror at noen AlkB-proteiner er involvert i å regulere mengden av nyttige metyleringer, og hovedfokus for vår forskning er å belyse AlkB-proteinenes rolle i fjerning av nyttige og skadelige metylgrupper.
Helsetjenester for Unge Kreftoverlevere - brukerperspektiv på behov og organisering
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2012
Barn og ungdom som overlever kreft er i varierende grad utsatt for å utvikle seneffekter. Det er behov for dokumentasjon om pasientenes perspektiv på organiseringen av helsetjenester og formidling av informasjon om seneffekter. Hovedmålet for HUK-studien (Helsetjenester for Unge Kreftoverlevere) er å undersøke pasientenes erfaringer med og behov for informasjon om seneffekter, behov for etterkontroller og hvordan pasientene mener disse bør organiseres. Dette vil bli studert i 3 delstudier: A. Fokusgruppeintervjuer av overlevere av lymfomer i alderen 19-30 år B. Spørreskjemaundersøkelse av et større utvalg av overlevere av lymfomer C. Prospektiv kartlegging av hvordan risiko for seneffekter faktisk kommuniseres Prosjektet er et samarbeid mellom Barneklinikken og Nasjonalt Kompetansesenter for langtidseffekter etter kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus, og Avdeling for atferdsfag, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
Peritoneal surface malignancies - characterization, models and treatment strategies
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Spredning av kreft til bukhulen er vanlig ved mange kreftsykdommer, og en svært alvorlig tilstand som tidligere har fått kun lindrende behandling. Isolert spredning til bukhulen kan i utvalgte tilfeller opereres bort og etterbehandles med skylling med varm cellegift. Man vet for lite om hvilke pasienter som bør velges ut til slik b ehandling og hvordan behandlingen skal gis for å gi best mulig effekt og minst mulig bivirkninger. Forskningsprosjektet tar i bruk vev fra pasienter som er behandlet ved Radiumhospitalet for slik spredning for å identifisere markører som kan hjelpe oss å velge ut pasienter til slik behandling. I tillegg har vi laget dyremodeller hvor vi kan studere hvilke medikamenter som gir best effekt og hvordan de bør gis. Prosjektet omfatter spredning til bukhulen fra tykktarms- og endetarmskreft og den sjeldne sykdommen pseudomyxoma peritonei, men forskningsresultatene forventes å ha betydning også for andre svulster med spredning til bukhulen.
RNA interferens (RNAi) brukt til å inaktivere genfunksjon i MYCN amplifisert neuroblastom
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2010
Neuroblastom er etter leukemi den viktigste årsak til kreftrelaterte dødsfall hos barn. Den viktigste prognostiske faktor for dårlig utfall er mange kopier av kreftgenet MYCN i neuroblastomcellene. RNA interferens (RNAi) er en ny og svært lovende strategi for å inaktivere funksjon av gener. MikroRNA er små ikke-kodende RNA molekyler som er viktig for regulering av cellevekst, og spiller en sentral rolle i flere menneskelig kreftformer. Mål for studien: Vi vil bruke RNAi til å nedregulere MYCN for å studere hvilke gener MYCN påvirker, spesielt uttrykk av mikroRNA. Vi vil også identifisere mikroRNA som påvirker MYCN. Feiluttrykk av mikroRNA ved neuroblastom trolig svært betydningsfull i patogenesen til denne sykdommen, og videre studier vil kunne besvare viktige spørsmål. Det er spesielt viktig med tanke på at det kan bli mulig å påvirke spesifikke miRNA med såkalte antagomirs (miRNA hemmere).
Studier av faktorer involvert i utvikling og spredning av ondartet føflekkskreft (malignt melanom)
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Ondartet føflekkskreft utgjør ca.5 % av alle krefttilfeller, og er den kreftformen som øker hyppigst i Norge. Ved tidlig diagnose kan de fleste helbredes ved kirurgi, mens det er få behandlingstilbud til pasienter med langt fremskreden sykdom. For at en kreftcelle skal løsrive seg fra primærsvulsten, overleve i blod eller lymfebane og til slutt slå seg ned og vokse i et fremmed organ (metastasere), er det viktig at cellene kan dele seg og overleve uavhengig av kontakt med ekstracellulær matrix. Ved å dyrke melanomceller i kultur kan vi studere hvordan cellene oppfører seg når de vokser på bunnen av dyrkningsflaskene eller som multicellulære aggregater i suspensjon. Målet er å identifisere biologiske markører med betydning for diagnose og sykdomsutfall hos føflekkskreftpasienter. Vi er spesielt interessert i å studere faktorer som påvirker celledeling, overlevelse og hvordan signaler blir transportert fra cellemembranen til kjernen. Kunnskapen vil bli brukt til å utvikle ny terapi.
Tumor og molekylærbiologiske studier av metastaser. Utvikling av nye diagnostiske og terapeutiske metoder
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Prosjektet beskriver basal og klinisk rettet kreftforsknng med vekt på økt forståelse av kreftcellers evne til å spre seg. Mekanismene som kan forklare dette blir forsøkt belyst. Vi har utviklet følsomme metoder til påvisning av enkeltceller i blod, benmarg og lymfeknuter som benyttes ved flere kreftformer da det er en sammenheng til prognose. Isolerte kreftceller undersøkes på om cellene er forskjellige fra de i den opprinnelige svulsten. Flere proteiners betydning for spredning og resistens for ben- og brystkreft og melanom undersøkes. Vi har vist at proteinet B7-H3 øker kreftcellers evne til spredning og samtidig cellenes behandlingsresistens. Mekanismer og måter å utnytte dette prognostisk og behandlingsmessig undersøkes. Klinisk utprøving av vårt immuntoksin er avsluttet men videreføres i kombinasjon med et immunnedsettende medikament som gir sterk synergieffekt mot kreft og muligheter for lengre og mer effektiv behandling. Vi samarbeider med flere internasjonale grupper
Kreft oppstår når disse normale celler mister kontroll over sin egen celledeling. Kreftceller er genetisk ustabile, slik at de raskt endrer egenskaper. Slik kan kreftceller få evnen til å invadere andre vev. Kroppens immunsystem spiller en viktig rolle i forsvar mot utvikling av kreft. Såkalte natural killer (NK) celler har evnen til å gjenkjenne kreftceller, og skille dem fra normale celler ved hjelp av reseptormolekyler på NK-cellen. Deretter drepes kreftcellen ved utskillelse av bestemte stoffer fra NK-cellen. Vi studerer hvordan NK-celler kan se forskjell på kreftceller og vanlige celler, ved å studere reseptormolekylene på NK-cellene og å finne hvilke molekyler på kreftcellens overflate som NK-reseptorene binder seg til. Vi studerer også hvordan andre celler i immunsystemet, de antigenpresenterende cellene, kan aktiveres i en kreftsituasjon. Økt kunnskap om hvordan immunsystemet gjenkjenner kreftceller kan bidra til nye fremgangsmåter for å behandle eller forebygge kreft.
OncoMyb 07: A classical oncogene - a novel network c-Myb, SUMO, chromatin and partners - role in oncogenic activation
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Kreft er forårsaket av forandringer i kritiske gener som regulerer en celles vekst. I alle celler finner vi et komplekst apparat av spesialiserte proteiner som styrer hvilke gener som er aktive til enhver tid. Tusenvis av gener skal kontrolleres samtidig. Dirigeringen av denne symfonien av gener står sentralt i kreftbiologi. I prosjektet studeres noen faktorer i dette orkesteret. Vi fokuserer på transkripsjonsfaktorer (=orkesterdirigenter) i Myb-familien, særlig c-Myb som har en sentral rolle i regulering av blodceller. Når disse faktorene skades, eller vi får for mye eller for lite av dem, kan det bidra til utvikling av kreft. Med en skadet, svekket eller hyperaktiv dirigent ødelegges samspillet i uttrykket av gener, og den fine vekstkontrollen tapes. Dirigeringen involverer også flere proteiner som virker sammen i et integrert nettverk. Vi studerer fire slike. Vi tror at samarbeidet som foregår mellom disse er endret ved kreft.
Cancer-specific T-cell receptors: The Next Generation of Immuno-gene Therapy
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Immunterapi har i de siste årene blitt etablert som standard behandling mot enkelte kreftsykdommer. Rekombinant antistoff som Rituximab målrettet mot CD20 og Trastuzumab mot Her2/neu har blitt en suksess i klinikken. Antistoffer kan kun "se" antigener på overflaten av kreftcellene mens T-celle reseptorer (TCR) "ser" fragmenter av antigener fra cellenes indre. Analogt til bruk av antistoffer kan overføring av tumor-spesifikke TCR til kreftpasientenes T celler brukes til å målrette T celler mot nye antigener uttrykt av tumor celler. Dette kan bli neste generasjons immunterapi. Målet med prosjektet er å identifisere kandidater for TCR overføring for T-celleterapi. Prekliniske tester vil gjøres for å dokumentere effektiviteten av reseptorene og et panel av TCR klare til overføring for T-celleterapi (FUGE prosjekt)vil bli isolert fra klonede T celler. TCR vil bli valgt ut fra pasienter med en eksepsjonell klinisk utvikling etter behandling med kreftvaksiner (klinisk validerte TCR).
Pre-apoptotic molecular mechanisms in acute myeloid leukemia
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Det forekommer omtrent 120 nye tilfeller av akutt myelogen leukemi hos voksne i Norge hvert år. Fem års overlevelse er samlet knapt 50%, men hos pasienter over 60 år er langtidsoverlevelse under 20%. En av de viktigste egenskapene til blodkreftceller er manglende evne til celledød. Blodkreftcellene har forstyrrelser i kontrollsystemer (f.eks. p53-tumor suppressorproteinet og Bcl-2 proteiner) og reguleringsmekansimer (f.eks. reseptoren Flt3) for celledød som gjør at vanlige cellegifter ikke klarer å utrydde alle kreftcellene. Vi arbeider for å forså hvordan blodkreftcellene reagerer på cellegifter i timene før kreftcellene dør. Ved hjelp av blodprøver fra leukemipasienter før og under cellegift leter vi etter signaturer i kreftcelleproteiner som kan fortelle om pasienten vil ha god behandlingseffekt. Vi har utviklet dyremodeller som reflekterer leukemisykdom hos menneske, og disse modellene brukes for å planlegge utprøvende behandling hos mennesker.
Cellular signal mechanisms in human pancreatic adenocarcinoma: Cancer cell - stroma interactions
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Kreft i bukspyttkjertelen er en av de alvorligste kreftformer som forekommer idet kun et lite mindretall av pasientene (15%) kan opereres, og behandlingsmulighetene med medikamenter eller stråling er svært beskjedne. Også de aller fleste pasienter som opereres får før eller senere tilbakefall av kreften. Det søkes derfor aktivt etter nye medikamentelle måter å angripe denne svulstformen på. Kreftsvulstene i bukspyttkjertelen er bl.a. karakterisert ved at det er et samspill mellom normale bindevevceller og kreftceller i selve svulsten, der de normale bindevevscellene ser ut til å være nødvendige for at svulsten skal vokse. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke samspillet mellom normale bindevevsceller og de egentlige kreftcellene i svulsten, med den hensikt å forsøke å identifisere signalmolekyler fra normalcellene som stimulerer svulstcellene til vekst. Målet er å kunne bremse kreftcelleveksten ved å hemme stimulatoriske signaler fra de normale bindevevscellene i svulsten.
The role of smoking and socio-economy in explaining health disparities in colorectal cancer incidence and mortality
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2012
Formål: Sammenhengen mellom sigarettrøyking og tykk- og endetarmskreft er fortsatt ikke fastslått. I 2002 hadde norske kvinner den nest høyeste forekomsten av denne krefttypen i verden. Vi vet ikke hvorfor. En stor del av norske kvinner røyker nå eller har røykt tidligere. Vi vil undersøke om kvinner som røyker i dag eller har røykt tidligere har en økt risiko for å utvikle tykk og endetarmskreft eller for å dø av denne kreftformen. Vi vil følge 300,000 kvinner som har deltatt i den Nasjonale Helseundersøkelses Cohorten i perioden 1972 -2002 for å se hvor mange som har utviklet tykk og endetarmskreft eller dødd av denne kreftypen ut 2007 ved å koble dataene til de nasjonale registrene. Vi vil også undersøke sammenhengen mellom røyking og denne krefttypen i forhold til fire predefinerte sosio-økonomiske status grupper. Vi ønsker å finne ut om sigarettrøyking er en årsak til tykk og endetarms kreft som kan forebygges.
Discrimination of Gleason grades in prostate cancer patients using metabolomics and genomics
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i hele verden og i Norge. I løpet av livet, vil hele 1 av 8 menn få diagnosen prostatakreft. Det finnes ingen klinisk metode som kan predikere om kreften har en svært aggresiv karakter og kan spre seg til skjelettet eller om det er en av de ufarlige som kan ligge latent i mange år. Dette prosjektet skal spesielt se på kreftens aggresivitet som idag måles ved Gleason systemet, men som gir ingen underliggende molekylær forståelse. Dette prosjektets mål er derfor å bruke to metoder som kalles metabolomics og genomics for å analysere prostatavev fra kreftpasienter for å se på aggressitivitet. Metabolitter og gener vil detekteres og informasjonen fra disse vil kombineres. Metabolomics og genomics kan gi nye biomarkører som eventuelt kan brukes i klinikken for å bidra til at aggresivitet kan fastsettes tidligere, og derfor hindre overbehandling og spare pasienten for unødvendige inngrep, og samfunnet for enorme kostnader.
Populasjonsbasert genetisk assosiasjonsstudie av testikkelkreft i Norge og Sverige
Kreftregisteret
01.01.2010 - 31.12.2010
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn, og forekomsten i Norge er en av de høyeste i verden. Hypotesen som skal undersøkes i dette prosjektet, er at forstyrrelser i eksponeringen for kjønnshormoner under fosterlivet påvirker risikoen for testikkelkreft, og at naturlig variasjon i gener som regulerer virkning og metabolisme av disse hormonene, spiller en rolle for utviklingen av denne sykdommen. Dette planlegges undersøkt i en stor svensk-norsk populasjon av testikkelkreftpasienter, samt deres foreldre. Det første målet er å undersøke genetisk variasjon i aktuelle enzymer og reseptorer i 500 såkalte triader bestående av pasient, mor og far. Det andre målet er å evaluere effekten av genvariantene påvist i triade-studien, i en stor kasus-kontroll-studie med 3000 testikkelkreftpasienter og 3000 kontroller. Prosjektet forventes å gi økt kunnskap om samspillet mellom gener og miljøet i fosterlivet når det gjelder risiko for å utvikle testikkelkreft.
Integrins as mechanical sensors on fibroblasts: implications for tumor-stroma interactions and stroma-targeting
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Celler interagerar med sin mikromiljö via en rad olika cellyterproteiner. Ett av dessa är alpha11beta1 integrinen som binder bindvävsproteinet kollagen. Detta ytprotein finns normalt i kroppen på bindvävsceller, men uttrycks också på bindvävsceller runt vissa tumörceller. Om bindvävsceller saknar ytproteinet alpha11beta1 kan de ej interagera normalt med kollagen, uppvisar förändrad syntes av kollagennedbrytande enzymer och prolifererar sämre. Inom ramarna för vår forskning är vi intresserade av att ytterligare klargöra de mekanismer som förklarar hur: a) alpha11beta1 integrinen fungerar i bindvävsceller,framför allt vill vi förstå vad som styr och reglerar genuttryck, b) samt utveckla nya transgena djurmodeller för at förstå hur integrinen funderar i vivo, däribland en musmodell där gener selektivt kan inaktiveras i tumörstromat. I förlängningen hoppas vi att vår forskning kan bidra till ny kunskap som kan vara värdefull i cancerbehandling inriktad på tumörstromat.
Gustafsson, Bjørn
Gastrointestinal neuroendocrine tumor disease; Development of mice models using neoplastic KRJ-1 cells protected by alginate capsules
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Forekomsten av tarmkreft fra nevroendokrine (NE) celler øker årlig. Prognosen er dårlig og radikal kirurgi som er den eneste helbredende behandlingsformen er sjelden aktuell da diagnose oftest stilles etter at metastaser har oppstått. Eksisterende medikamenter er utviklet for andre krefttyper, og er ikke effektiv mot NE-tarmsvulster. Mangel på NE-kreftcellelinjer og dyremodeller har bremset utviklingen av effektiv behandling. En relevant cellelinje (KRJ-1) fra en NE-kreftpasient er nylig etablert av våre samarbeidspartnere ved Yale, og studier i cellekultur viser at bla så kalte cytotoksiske somatostatinanaloger dreper KRJ-1 kreftceller effektivt. For å vite at medisinene er sikre og virker må de også testes på dyr før de kan gis til mennesker. Etablering av en musekreftmodell vanskeliggjøres av at dyrets immunforsvar dreper kreftcellene. Ved å innkapsle kreftcellene i beskyttende alginat før de settes in i dyret skal vi lage en NE-kreftmodell for studier av nye lovende medikamenter.
Endothelial cell differentiation in inflammation and cancer
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Kreftsvulster trenger innvekst av nye blodårer for å bli livstruende. Dette skjer ved at svulsten lager vekstfaktorer som får eksisterende blodårer til å dele seg og lage nye. Denne prosessen kalles angiogenese, og det er stor interesse for å lage legemidler som kan stanse den (såkalte angiogenese-hemmere). Man tror også at blodårenes egenskaper påvirker spredning av kreften til andre organer. Det foreliggende prosjektet kartlegger hvilken rolle signalsubstansen interleukin-33 spiller for hvordan blodårenes egenskaper forandrer seg under nydannelse av kar, fordi det synes å virke inn på hvordan cellene aktiveres.
Predisposisjon og genetiske forandringer ved kjemisk indusert kreft
Statens arbeidsmiljøinstitutt
01.01.2010 - 31.12.2010
Norge rammes årlig cirka 2100 personer av lungekreft. Globalt sett er lungekreft den vanligste kreftformen. Omtrent åtte av ti lungekrefttilfeller skyldes røyking. 10-20 % av de som røyker får lungekreft. Prosjektets målsetting er bedre å forstå mekasnismene som er virksomme ved utvikling av lungekreft og genetiske variasjoner som er forbundet med økt lungekreftrisiko. Prosjektet vil også belyse mekanismebakgrunnen for interaksjoner mellom kreftfremkallende miljøfaktorer og genetiske faktorer i kreftutviklingen. På sikt vil dette prosjektet også kunne generere et sterkere fokus på genmarkører i relasjon til prognose/diagnose av lungekreft. Et annet hovedtema i gruppen er kjønnsforskjeller og lungekreftrisiko, hvor vi studerer årsaker til økt nivå av biotransformasjon av tjærestoffer i tobakksrøyk og DNA-skader i lunger hos kvinner. Resultatene ønsker vi skal brukes til forebygging, og til å identifisere risikoindivider og sette inn tiltak til å beskytte disse så langt som mulig.
Molecular cytogenetic analysis of carcinomas and brain tumors
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Ervervede forandringer i arvestoffet i kroppsceller gjør at disse kan forandre seg og vokse ukontrollert som kreftceller. Mange av forandringene kan sees mikroskopisk som endringer av de strukturene som bærer arvestoffet, kromosomene, når cellene deler seg. Vi studerer slike ervervede kromosomforandringer diagnostisk og forskningsmessig på svulstmateriale som enten er fjernet som en biopsi for å få en sikker diagnose, eller som er fjernet som en del av behandlingen. Ved å studere kromosomforandringene først mikroskopisk, deretter med ulike molekylærgenetiske metoder, får vi ny kunnskap om hvordan svulstutviklingen skjer, bl a hvilke kromosomer og kromosomområder og gener som er viktige i hvilke svulsttyper (vår forskning er særlig rettet mot svulster i brystene, hjernen, kvinnelige genitalia og huden), så vel som ny diagnostisk og prognostisk kunnskap. Målet er til sist å kunne utnytte denne økte kunnskapen til å finne nye spesifikke medisiner mot kreft.
Faktorer involvert i utvikling og metastasering av gynekologiske svulster
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Gynekologisk kreft omfatter svulster i eggstokker, eggledere, livmor, livmorhals, vagina og vulva. Flere av disse svulsttypene har et aggressivt forløp og pasientene har en kort overlevelsestid. Det er viktig å søke etter nye og bedre prognostiske markører som kan skape grunnlag for en mere individuell pasientbehandling. Til våre studier benytter vi vevsprøver som er nedfrosset eller arkivert formalinfiksert biopsimateriale hvor vi har flere års klinisk oppfølging. I kreftvevet undersøker vi med bruk av forskjellige molekylærbiologiske teknikker markører som er viktig for regulering av cellevekst og celledød og som kan ha betydning for utvikling og spredning av gynekologiske svulster. Videre håper vi at våre undersøkelser kan føre til at vi finner markører som kan skille de aggressive svulstene fra de mindre aggressive, noe som vil ha betydning for å velge ut de pasienter som må ha en intensiv behandling og de som kan få en mer skånsom behandling.
Metodeutvikling for molekylærbiologisk karakterisering og manipulering av metastaseprosessen
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Vi arbeider særlig med å bidra til å forstå spredningen av kreft bedre. Dette gjør vi både ved å utvikle bedrer metoder for å måle endringer i gener enkeltvis og for mange gener samtidig, og også ved å bidra med metoder for å analysere resultatene. Vi arbeider videre for effektivt å kunne skru gener av og på slik at dette kan utnyttes i behandling, hvor en viktig utfordring er å minske bieffektene. Våre behandlingsprinsipper, som kombinerer kunstige molekyler i kombinasjon med lys, blir nå utprøvet på forsøksdyr. Et hovedanliggende er også å se på samspillet mellom svulst og det normale vevet rundt svulsten, for å få bedre innsikt i hvordan de påvirker hverandre i det vekselspillet som er helt nødvendig for at svulsten skal kunne vokse.
Cellulære stressresponser under kreftutvikling; betydning for intracellulær signalisering, genregulering og selektiv vekst
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Laboratorium for toksikopatologi studerer hvorledes kreftfremkallende miljøgifter endrer cellesignaliseringen, slik at normale celler kan endres til kreftforstadier og senere kreft. Vi anvender cellekulturer fra dyremodeller for å undersøke hvorledes vekstsignaler fra celleoverflaten overføres til cellekjernen, hvor celledelingen foregår. Vi har tidligere funnet at denne signaloverføringen endres av kreftfremkallende stoffer, og søker nå om støtte for å klargjøre flere mekanismer som kan væåre involvert i denne endringen. Således undersøker vi endringer i de reseptorene som fanger opp vekstsignalet, samt hvordan stressignaler i cellen endrer suignaloverføringen til kjernen.
SV40, BK virus og JC virus tilhører en virus-familie som heter Polyomavirus. De fleste mennesker er i barndommen blitt infisert av virus fra denne familien, og etter første infeksjon "sover" viruset i nyrene og eventuelt andre vev. Viruset kan imidlertid reaktiveres og medføre sykdom, for eksempel hos pasienter som går på immun-dempende medikamenter. Polymavirus er dessuten vist å kunne medføre svulster hos ulike gnagere, og er også vist å kunne omgjøre humane celler til kreft-celler i laboratorieforsøk. Polyomavirus koder for få proteiner, og noen av disse proteinene vil forsøke å styre og overta kontrollen over cella i et forsøk på å legge til rette for viral formering. Et av proteinene som viruset koder for, er agnoproteinet. Studier har vist at agnoproteinet kan forstyrre DNA reparasjon og celledeling, og således kanskje være involvert i at en celle blir til kreft-celle. Funksjon og regulering til agnoproteinet er lite kjent, og vil bli undersøkt av vår forskningsgruppe.
Atypical Protein Kinase Cs, p62 and Pax6: Studies of protein-protein interactions in cell signalling and transcription
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2012
Vi studerer proteinene p62 og NBR1 som vi har funnet virker som kildesorterere for nebryting av skadde proteiner ved autofagi (cella spiser litt av seg selv). De skadde proteinene klumper seg sammen i aggregater som merkes med proteinet ubiquitin som fungerer som merkelapp for gjenkjenning for nedbrytning både via proteasomer og via autofagi. p62 og NBR1 blir selektivt nedbrutt ved autofagi og kan også sørge for at dette skjer med ulike merkede protein aggregat. I tillegg til autofagi studerer vi også signalveier som styrer celledeling, overlevelse og programmert celledød. Alle disse prosessene er feilregulerte i ulike former for kreft. Protein kinaser regulerer andre proteiner. Atypiske protein kinase C enzymer binder til p62 og rollene til disse og p62 i cellesignalering studeres. Vi a rbeider også med proteiner i cellekjerna som regulerer uttrykket av ulike gener.
Regulation of radiosensitivity of cancer cells by nanoparticles
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Nanoteknologien omfatter interaksjoner mellom kunstige partikler og biologiske komponenter. En kunstig konstruert nanopartikkel har dimensjoner på rundt eller mindre enn 100 nm, og samtidig flere egenskaper i en partikkel. Nanopartikler kan lages av forskjellige stoff: karbon, metaller, halvledninger, lipider og polymerer. Partik lene kan dekkes med et belegg som gir spesiell funksjonalitet, for eksempel antistoff-basert målstyring. I sammenligning med tradisjonelle organiske forbindelser har nanopartikler en rekke fordeler: syntese fra stor utvalg av stoff, forhåndsdefinerte egenskaper, stabilitet. Nanoteknologi omfatter nå nesten alle samfunnets områder som for eksempel produksjon av bildekk, sensorer, klær, anvendelser innen miljø og rensning, og ikke minst medisin. Prosjektet skal bidra kreftmedisinen ved å studere mekanismer av cellulær opptak, celletoksisk virkning og radikal dannelse ved stimulering av nanopartikler med røntgen og gamma stråling.
Global analysis of gene expression and regulatory patterns in urogenital cancers
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Prosjektet starta med etablering av nye metoder som undersøker det samla genuttrykket i vevsprøver. Samanlikning av normalt prostatakreftvev og normalvev har ført til oppdaging av ei rekke skilnader. Det har vist seg nødvendig å etablere ein ny cellemodell av prostataceller som blir omdanna til kreftceller i kultur for å kartlegge mekanismene bak endringane i kreftvevet til pasientar. Det har lukkast å etablere ein ny type cellekulturmodell som gjenspeglar trinnvis kreftutvikling. Heilgenomsanalyser viser at faktorar som regulerer genuttrykket i cellekjerna, er sterkt endra i både prostatakreft og i cellekulturen. Dette prosjektet fokuserer på transkripsjonsfaktoren p63 som ser ut til å ha ei overordna kontrollrolle i eit nettverk av gener. Målet er at eksakte studier av p63 skal vise vegen til mekanismer som kan brukast til utvikling av ny behandling. Eit panel av nye småmolekyl frå kinesiske planter vil bli undersøkt for mulig effekt i regulatoriske nettverk ved prostatakreft.
Working environment and breast cancer risk among nurses
Statens arbeidsmiljøinstitutt
01.01.2010 - 31.12.2010
Under halvparten av alle brystkrefttilfeller kan forklares på bakgrunn av de risikofaktorer vi kjenner i dag. Resultater fra nyere studier tyder på at det er en sammenheng mellom nattarbeid og økt risiko for brystkreft. Det ser også ut at variasjoner i de genene som styrer døgnrytme kan virke inn på brystkreftrisikoen. Mål for denne studien er å undersøke sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft, og vurdere hvordan andre risikofaktorer for brystkreft virker inn. Vi vil også studere sammenhengen mellom nattarbeid og genmønstre i ulike gener som styrer døgnrytme. Vi vil gjennomføre intervjuer med 1000 norske sykepleiere med brystkreft og 1000 sykepleiere uten brystkreft, med spørsmål om yrkeshistorie, samt arv- og miljøfaktorer. Spyttprøver fra deltakerne vil bli brukt til genanalyser. Hvis nattarbeid og endret døgnrytme innebærer risiko for brystkreft, må man lete etter måter å forebygge sykdommen, for eksempel ved å endre vaktsystemer og justere lysforholdene om natten.
Kjærheim, Kristina
Polymorphisms in the androgen receptor gene and risk of upper aerodigestive tract cancer
Kreftregisteret
01.01.2010 - 31.12.2010
Forekomst av kreft i munn, svelg, strupe og spiserør er sterkt knyttet til alkohol og tobakk. Risiko er jevnt over 3-10 ganger høyere blant menn; for strupekreft er risiko opp til 30 ganger høyere blant menn. Oftest forklares denne forskjellen med at menn har et høyere forbruk av alkohol og tobakk. Dette har ikke vært direkte undersøkt tidligere, og det kan vanskelig forklare hvorfor strupekreft skiller seg ut spesielt. Hypotesen er at kjønnsspesifikke hormonelle forhold har betydning, og vi vil undersøke om variasjon i androgenreseptorgenet (AR) kan bidra til å forklare ulikheter i risiko. Variasjon i AR har tidligere vært knyttet til risiko for mange typer kreft, som kreft i prostata, tykktarm, urinblære, livmor og bryst. Enkelte studier har også sett sammenheng med risiko for kreft i munn, svelg, strupe og spiserør. Hypotesen vil testes i en multisenterstudie med data om alkohol- og tobakksforbruk og DNA-prøver fra 1788 pasienter og 1685 kontroller fra 10 europeiske land.
Genome instability and cancer predisposition in DNA repair deficient mice
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Prosjektet det søkes midler til omhandler mutagenese av spesifikke gen som er involvert i DNA-reparasjon. Defekter i slike gen kan forklare familiere disposisjoner for flere kreftformer, inkludert hudkreft, brystkreft og tarmkreft. Ved å mutagenisere spesifikke gen i mus kan vi studere hvilke krefttyper musen får, for deretter å analysere tilsvarende humane svulster for å verifisere at data fra mus stemmer overens med humane pasienter. De siste årende har vi oppdaget to nye tumor supressorgener (gener som i mutert/endret tilstand disponerer for kreft). I forskningsprosjektet vårt tar vi sikte på å kartlegge proteinene som er kodet av disse to genene. Vi beskriver også en strategi for å undersøke om metylering og demetylering av kontrollregioner i starten av visse gen kan benyttes som markører for å undersøke prolifereringskapasitet av en spesifikk tumor, samt gi et mål for effekten av cytostatika/strålebehandling.
Exploring the anti-tumor mechanism of a clinically relevant antibody that targets the EGF receptor
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
For at celler skal kunne vokse må det sendes et cellulært signal fra celleoverflaten og inn i cellen og så videre helt til cellekjernen hvor sentrale gener aktiveres. Kreftceller har en spesiell evne til å vokse, og fortsetter å vokse utover grensene til normale celler. Signalene som styrer celleveksten er ute av kontroll. Noen kreftbehandlinger benytter antistoff for å binde seg til vekstfaktorreseptorer for å stanse signalet, men dette gir ofte alvorlige bivirkninger siden også normale signaloverføringer stanser. Vi jobber med et antistoff som heter Nimotuzumab som er svært effektivt, gir lengre overlevelsestid for pasientene og kun små bivirkninger. Det virker som reseptoren fortsetter sitt vanlige arbeid, men kan ikke lenger aktiveres. Vi ønsker å undersøke om dette virkelig er tilfellet, og - hvis ja - begynne å utvikle kreftmedisiner med enda bedre egenskaper: ekstremt virkningsfulle, men uten skadelige bivirkninger.
The genetic Make-up and metabolic profile of breast cancer patients; relation to clinical course and treatment response
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Den genetiske bakgrunnen til et individ påvirker risikoen for å få kreft, hvordan tumor utvikles og har betydning for hva som er optimal behandling for akkurat denne pasienten. I noen tilfeller er effekten av variasjoner i den genetiske bakgrunnen direkte og lette å måle, men i de fleste tilfeller er årsaken indirekte og et resultat av en kombinasjon av mange ulike små variasjoner i DNA. Vi forsker spesielt på sammenhengen mellom genetisk bakgrunn og andre molekylære prosesser i cellen og hvordan den genetiske bakgrunnen både indirekte og direkte påvirker disse prosessene i initiering og utvikling av tumor. Ved å øke vår kunnskap om innflytelsen av individets genetiske og biologiske egenskaper på disse prosessene håper vi å identifisere genetiske/biologiske markører som kan hjelpe oss å forutsi, med størst mulig sannsynlighet, hvor "hissig" en tumor er, sprednings risiko samt pasientens respons på og risiko for senskader av behandlingen.
Kristjansson, Siri Rostoft
Bred geriatrisk vurdering som metode for å vurdere toleranse for kirurgi og kjemoterapi/stråling hos pasienter > 70 år med kolorektalkreft
Ullevål universitetssykehus HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Selv om de fleste kreftpasientene er over 65 år, er eldre med kreft et område med lite forskning og kunnskap. Eldre pasienter er en svært heterogen gruppe, og vedvalg av behandling er følgende viktigere enn kronologisk alder: selvhjulpenhet i dagliglivet, andre sykdommer, ernæringstilstand, antall medikamenter man bruker, og om det foreligger redusert kognitiv og emosjonell funksjon. Disse områdene betyr mye for forventet gjenstående levetid, og sannsynligvis også for toleranse for kreftbehandling. En vanlig legeundersøkelse vil ofte ikke avdekke flere av de problemene eldre kreftpasienter kan ha, og derfor anbefales en systematisk undersøkelse av områder der man vet at eldre ofte har vanskeligheter. Dermed kan behandlingen tilpasses bedre, og i tillegg får man mulighet til å optimalisere pasienten før cellegift og kirurgi. Gjennom forskningsprosjektet har vi fått viktig kunnskap om hva slags komplikasjoner denne vurderingen kan forutsi, og om betydning for overlevelse og livskvalitet
All kreft skyldes endringer i arvematerialet (DNA). Det er derfor viktig å finne ut hvordan slike endringer oppstår. Arvematerialet skades hele tiden av stråling og kjemikalier, samt hendelser inne i cellene. Defekter i DNA reparasjon forekommer hos mennesker. Slike defekter fører til kreft, utviklingsforstyrrelser, svikt i immunsystemet, og tidlig aldring. De fleste DNA-skadene blir reparert av våre celler, men noen få slipper gjennom kontrollene. Prosjektet belyser hvordan DNA skader oppstår og hvordan de repareres, samt hvordan svikt i DNA reparasjon fører til immunsvikt og kreft. Forskningsgruppen har arbeidet særlig mye med enzymet uracil-DNA glycosylase (UNG) fra menneske og mus. Betydningen av dette enzymet for immunsystemet har blitt vist både for mennesker og mus. Mus som mangler UNG utvikler også lymfekreft. Forskningsgruppen arbeider også med reparasjon av såkalte metyleringsskader i DNA og RNA, samt med arvelige faktorer som øker risikoen for lungekreft.
EXPLORING THE FUNCTIONS OF PROTEOGLYCANS IN TUMOR-STROMA INTERACTIONS
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Heparansulfat (HS) er en sulfatert sukkerkjede som dannes av de fleste celler og forekommer på celleoverflaten og i vevet. HS har flere viktige funksjoner, bl.a. er HS viktig for regulering av vekstfaktoraktivitet og påvirker danning, vekst og spredning av kreftsvulster. Kjedetilvekst av HS katalyseres av EXT1 og EXT2, to proteiner som har fått navn av at arvelige mutasjoner i deres gener gir beintumorer, exostoser. Hensikten med studiene er å undersøke mekanismene for danning av ulike HS strukturer og deres rolle i kreftbiologi. EXT-familien består av fem ulike proteiner som alle tros bidra til danning av HS. Ved å indusere endringer i EXT-proteinene vil deres aktiviteter og rolle for regulering av vekstfaktoraktivitet studeres. I en annen del av studiet vil vi undersøke mekanismene for hvordan komplekset av EXT1 og EXT2 dannes og hvordan det påvirker HS struktur og rolle. Vårt mål er å få en forståelse av hvordan HS strukturen påvirker exostoser og andre kreftsykdommer.
Identification and analysis of PKC in vivo functions during tumor angiogenesis
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
The basic interest of my group is to identify and mechanistically understand protein kinase C (PKC) in vivo functions. Recently we have been able to show that PKC is involved in the process of blood vessel formation. The aim of this application is to find out whether this important, newly identified PKC function is also existing during tumor angiogenesis. If so, PKC would represent a perfect target for new drug developments in order to block tumor angiogenesis and thereby inhibit tumor growth.
Pharmacogenomics and individualized tamoxifen treatment of breast cancer
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Antiøstrogenet tamoxifen er det mest brukt anticancerlegemiddel i verden. Det brukes i behandling av alle stadier av brystkreft. Ved anvendelse av en egenutviklet metode for måling av tamoxifen har vi funnet at flere genvarianter påvirker konsentrasjonen av tamoxifen i blod. Det er holdepunkt for at en ved genanalyser kan plukke ut pasientgrupper som vil ha særlig gevinst av tamoxifenbehandling, mens andre vil ha større gevinst av andre former for behandling. Vi har utført studier som tyder på at en kan redusere de doser som brukes i dag uten at antikansereffekten blir redusert. Ved å måle konsentrasjonen av tamoxifen i blodet, vil en ha en tilleggsmulighet til å justere dosene hos den enkelte pasient under pågående behandling. Ved bruk av mindre doser er det å håpe at faren for de sjeldne, men alvorlige bivirkningene tamoxifen har (livmorkreft og blodpropp), vil bli redusert. Vi undersøker nå om funnene kan bekreftes i internasjonale oppfølgingsstudier på større pasientgrupper.
The scaffolding protein RACK1 in signal transduction
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2012
Cellene i et organ er i en hviletilstand hvor mindre enn 10% av cellene deler seg ved et gitt tidspunkt. I et utvokst individ er det en balanse mellom antall nydannede celler og celledød. Ved kreftutvikling oppstår en situasjon hvor cellene ikke lenger kan oppholde seg i en slik hviletilstand, men deler seg fortløpende samtidig som de beskyttes mot død. Tap av celledelingskontroll og motstandskraft mot apoptotisk celledød er typiske kjennetegn på kreftceller. Celledeling er styrt av signaler og signalveiene inn mot kjernen kan slås av og på avhengig av signalform. Vi studerer hvordan signalveiene reguleres positivt og negativt gjennom kontakt mellom signalproteiner og "forskallings" proteiner. Slike proteiner sørger for korrekt plassering og aktivitetsregulering av signaproteiner som ved mutasjoner kan omdannes til kreftfremmende proteiner. Forskallingsproteinene er derfor viktige kontrolverktøy for at en celle skal forbli normal og ikke utvikle seg til en kreftcelle.
Epigenetisk regulerte gener av generell betydning for kreft - finnes de? Identifisering av biomarkører som kan forbedre diagnostikk
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Hensikten med dette prosjektet er å identifisere nye diagnostiske markører som potensielt kan danne grunnlaget for en ny test for kreft i mage og fordøyelseskanalen, til beste for pasienten og helsevesenet. Prosjektet sikter også mot å identifisere nøkkelgener med generell betydning for kreftutvikling.
Axl is an essential EMT-induced regulator of breast cancer metastasis and patient survival
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Et viktig kjennetegn ved kreft er ukontrollert celledeling. Dette gir en opphopning av kreftceller i organet hvor de befinner seg. Dagens kreftterapi er konsentrert om å drepe kreftceller med unormal rask celledeling. Men kreftceller kan også spre seg i kroppen ved å løsrive seg fra primærsvulsten og fraktes til friske organer via blodstrømmen eller lymfesystemet (metastasering). Det å forstå hvordan kreftceller forflytter seg (migrerer) er en viktig forutsetning for å kunne forhindre spredning. Vi oppdaget at cellereseptoren Axl er en hovedregulator for cellemigrering. Vha ny genteknologi kan vi slå ut Axl i metastaserende brystkreftceller, som da får en sterkt redusert evne til spredning. Vi vil utvikle et terapeutika som blokkerer Axl og teste dette i musemodell for å se om denne behandling Axl kan være en viktig nytt behandlingsprinsipp.
Kreft, et resultat av genetiske og epigenetiske endringer. Modeller og mekanismer.
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Vi studerer molekylære endringer i celler ved utvikling av kreft i fordøyelseskanalen og i urinveiene. Vi har lagt særlig vekt på studier av tykk- og ende-tarmskreft. Denne kreftformen har høy forekomst i Norge, og øker mer i Norge enn i andre nordiske land. Ca 3500 nye tilfeller registreres i året. Dødeligheten er også høy og overlevelsen er i underkant av 60% 5 år etter diagnosetidpunkt. Det er derfor et stort behov for bedre diagnostiske markører: for ikke-invasiv tidlig-diagnostikk, for bedre å kunne forutsi sykdomsforløp og dermed tilpasse behandling bedre for pasienten. Vi har nylig identifisert nye biomarkører som er særlig godt egnet for deteksjon av forløperstadier for kreft. Vi arbeider med å utvikle dette til en test. Vår forskning videre dreier seg om å identifisere gode biomarkører som mer presist enn dagens diagnostikk kan guide legene i valg av behandling bedre tilpasset den enkelte pasient.
analysis of the cell cycle and apoptosis machineries in leukemia
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Hensikten med dette prosjektet er å diagnostisere kreft på grunnlag av de mekanismeme som driver sykdommen. Dette vil gi oss muligheter for å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. Det finnes en rekke nye medisiner som har mindre bivirkninger enn vanlig cellegift. Disse medisinene hemmer helt bestemte molekyler i celler. Hvis vi skal bruke dem riktig, må vi vite hvilke molekyler som driver vekst av den enkelte pasients kreftceller. Vi vil bruke en nyutviklet metode for å måle hundrevis av proteiner som styrer celledeling og celledød i celleprøver fra 100 pasienter med leukemi. Vi vet hvordan det har gått med pasientene. Fordi vi måler molekyler som er direkte knyttet til cellevekst og død, har vi gode muligheter til å finne forklaringer til hvorfor noen responderer godt og andre dårlig. Dette kan vi bruke til å bedre velge den riktige behandlingen for andre pasienter.
Det er mye å hente på å forbedre strålebehandlingen til pasienter med lokalavansert kreft, både i form av økt overlevelse og reduksjon av bivirkninger. En forbedring kan oppnås ved å ta hensyn til kreftsvulstens og det omkringliggende vevets biologi i planleggingen av behandlingen. Målet vårt er å finne molekylære biomarkører, dvs gener eller proteiner, som er karakteristisk for resistent sykdom eller strålefølsomt normalvev. Biomarkørene kan brukes til å velge ut pasienter med risiko for tilbakefall slik at de kan få en mer omfattende behandling. Resultatene kan også danne grunnlag for nye kjemoterapeutika som kan gis sammen med stråling for å øke behandlingseffekten eller redusere bivirkningene. Basert på vevsprøver fra kreftsvulstene og ved bruk av kraftfulle molekylærbiologiske teknikker utforsker vi gener som har sammenheng med behandlingsutfallet. Vi undersøker også i hvilken grad MR- eller PET-bilder av kreftvevet kan utnyttes når biomarkørene skal anvendes i klinikken.
Systems Biology of Gastrointestinal Tumour Biology
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Systembiologi gir muligheter for å forstå hvordan celler, organ og organismer fungerer ved å bruke datavitenskapelige modellering på data fra gener, proteiner og pasientinformasjon. Prosjektet vårt bruker DNA mikroarray-teknologi og avanserte datavitenskapelige metoder i systembiologiske studier av mage/-tarm kreft. Proteinet ICER er foreslått å være en såkalt tumor supressor (hemmer cellevekst) og er involvert i regulering av vekst ogutvikling i mange ulike vev. Vi har vist at magehormonet gastrin aktiverer ICER, og at ICER virker ved å skru av flere gastrin-induserte gener. Vi er nå i gang med å kartlegge alle gastrin-induserte gener som blir nedregulerte via ICER og å undersøke hvilken rolle disse genene spiller i kreftutvikling. Hovedmålet for prosjektet er å vinne ny innsikt i de prosessene som deltar i svulstutvikling i mage/-tarmkanalen, og å kunne bidra til identifisering av nye markører for magekreftdiagnostikk, samt identifisere nye målmolekyler for kreftbehandling.
Genforandringer som årsak til behandlingssvikt samt hormonelle effekter som gir risiko for utvikling av brystkreft
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2012
Brystkreftgruppen ved Haukeland Universitetssykehus studerer mekanismene for resistens mot behandling ved cellegift samt hormonterapi ved brystkreft. Studiene utføres ved at vi kombinerer kliniske studier på pasienter med molekylærbiologiske undersøkelser av svulstvev og kartlegger hvilke genforandringer som bestemmer hvorvidt svulsten hos den enkelte pasient responderer på behandling. Innen feltet "hormonbehandling" har vår forskning på de såkalte aromatasehemmere vært medvirkende til at disse i dag brukes i tidlig behandling av hundretusener av brystkreftpasienter med den følge at flere pasienter helbredes enn tidligere. De siste årene har vi arbeidet med genforandringer som årsak til resistens også mot cellegift. Våre funn vil kunne få betydelig konsekvens på sikt både med tanke på å unngå og gi enkelte pasienter uvirksom behandling samt sette inn mer effektiv behandling og helbrede flere.
Vi forsker på hvordan vekst av celler kan hemmes. Dette gjelder særlig kreftceller i bryst, eggstokk, prostata og tarm. Vekst reguleres normalt ved at vekstfaktorer binder seg til reseptorer. Reseptorene fungerer som antenner som formidler signaler. Jo flere reseptorer det er, jo raskere vokser som regel svulsten. Ved høyt uttrykk av reseptorer er det ikke lenger behov for vekstfaktor fordi reseptorene på uavhengig måte aktiverer hverandre. Vi arbeider med å forstå hvordan reseptorene kan fjernes fra cellens overflate og deretter ødelegges i cellens indre. Det finnes nå en rekke lovende antistoffer og andre medikamenter som påvirker disse prosessene. Det er imidlertid viktig å oppnå mer detaljert mekanistisk innsikt i disse stoffenes måte å virke på. Dette vil kunne gi mer rasjonelle behandlingsmåter og også tillate målrettet design av helt nye medikamenter.
Maghazachi, Azzam
THE INTERACTION AMONG NATURAL KILLER CELLS AND TUMOR CELLS OR DENDRITIC CELLS IS REGULATED BY LYSOPHSPHOLIPIDS
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Lysofosfolipider (LPL) skilles ut av blodplater og kreftceller, og regulerer immunsystemet og vekst av kreftvev. Vi har påvist reseptorer for LPL på Naturlige dreperceller (NK) og dendrittiske celler (DC). Nå vil vi se på betydningen av LPL-reseptorene for NK og DC. Først vil vi undersøke mekanismene for regulering av ekspresjonen av disse LPL- reseptorene. Deretter vil vi se på om ERK-2, aktivert av LPL, forsvarer DC og kreftceller mot drap av NK. Videre vil vi se med molekylære og biokjemiske metoder på reseptorer for LPL i samspill mellom NK, DC og kreftceller. Vi tror slike reseptorer vil være et glimrende angrepspunkt terapi. Vi vil så se om LPL kan generere DC og undersøke effekten av disse DC på celler med anti-tumor aktivitet, som T- celler og NK celler. Vi håper dette prosjektet vil gi viktig informasjon om hvordan NK og DC oppdager og dreper kreftceller. Vi håper resultatene kan gi økt forståelse av medfødt immunitet, og dermed bidra til bedre behandling av kre
En rekke kreftsykdommer påvirkes av hormoner. Prosjektet fokuserer på hvordan signalveier inne i cellene og såkalte koaktivatorer påvirker anti-hormonell behandling av brystkreft. Vi har påvist høyt nivå av koativatorer i svulstvev til pasienter med brystkreft som responderer på anti-hormonell behandling. Ved hjelp av molekylærbiologiske metoder har vi også identifisert en mekanisme som medfører nedbrytning av en koaktivator. Dette er en styrt form for nedbrytning, såkalt ubiquitin-proteasom mediert degradering, en prosess av betydning for flere sykdommer. Vi ønsker å kartlegge molekylære mekanismer som regulerer slike koaktivatorer for å kunne øke kunnskapen om behandlingsrespons og utvikling av resistens mot anti-hormonell behandling av brystkreft.
Genome-wide genetic and epigenetic programs in cancer
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Sarkomer er ondartede svulster som oppstår i ulike støtte- og bindevev som muskler, fett, brusk og ben. Sarkomer er generelt sett en sjelden krefttype, men svulstene forekommer oftere i barn og unge. Vi jobber med å identifisere gener og reguleringsmekanismer som er endret i sarkomer for å øke forståelsen av hvordan disse svulstene oppstår og utvikler seg, samt bruke denne kunnskapen til å forbedre pasientbehandlingen. De genetiske endringene blir karakterisert i detalj ved å bruke mikromatriser, som er små glassplater hvor titusenvis av gensekvenser er festet. På denne måten kan aktiviteten til titusenvis av gener undersøkes på én gang. De genetiske endringene kan gjenspeile bestemte egenskaper til svulstene, og kan videre benyttes til å skille mellom pasienter som trenger ulik behandling, samt brukes for å utvikle nye behandlingsmetoder.
Fotodynamisk behandling (PDT) er en moderne behandling av hudkreft. Man benytter lys og stoffer som blir giftige under belysning. Et slikt stoff dannes i huden når aminolevulinsyre (ALA) smøres på. ALA inngår naturlig i biosyntesen av hem. I nest siste ledd av hemsyntesen dannes protoporfyrin (PpIX). Dette stoffet hopes opp i svulster. Det er uskadelig i mørke, men blir meget giftig under belysning. Vi leter etter ALA derivater som trenger dypest mulig ned i svulstene. Det finnes ennå ingen gode ikke-invasive metoder til å finne ut hva som skjer i svulstene mens behandlingen pågår. Slike metoder vill kunne brukes til å forbedre behandlingen. Vi har funnet ut at refleksjonsspektroskopi gir nyttig informasjon om blodvolum, oksygenforandringer og hudpigmentering, og vil nytte dette og en ny, bio-optisk beregningsmetode til å studere disse parametrene nøye før, under og etter PDT. Smerte er et problem under PDT, og vi vil prøve å finne årsakene til smerten for å kunne redusere den.
Enhver celle i en organisme må kunne kommunisere og kunne respondere på signalmolekyler fra andre celler. Slik cellulær kommunikasjon involverer intracellulære signalveier som må være nøye kontrollert for at en celle skal leve i harmoni i organismen. Signaloverføring er ofte forstyrret i kreftceller. Vi jobber med et protein, MK5, som er en del av mitogen-aktivert signalveiene. Funksjonen og regulering til MK5 er foreløpig lite kjent, men MK5 kan hemme cellevekst, kan øke transkripsjonsaktiviteten til tumor suppressor p53, og kan delta i endring av celleskjelettet og cellebevegelse, som er viktig i spredning av kreftceller. Dette prosjektet har identifisert septin8 og Hsp40/DNAJB1 som to nye substrater for MK5. Septin og Hsp40 proteiner har vært assosiert med kreft og andre sykdommer. Vår forskning ønsker å kartlegge den biologiske betydningen av MK5:septin 8 og MK5:Hsp40 interaksjon og å utvikle spesifikke MK5 hemmere som kan brukes i behandling av kreft.
Molekylære mekanismer og stamcellemarkører ved kreft i bukspyttkjertelen
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Ved kreft i bukspyttkjertelen (pancreas) kommer mange pasienter sent til behandling og leveutsiktene er dårlige, selv hos dem som kan opereres. Sykdommen er den femte vanligste årsaken til at mennesker dør av kreft her i landet. Flere genetiske forandringer er påvist ved pancreaskreft. Hittil har denne kunnskapen ikke ført til gevinster i form av mer treffsikker diagnostikk eller effektiv behandling. Målet med prosjektet vårt er å undersøke om en kan knytte nye molekylære markører til pancreaskreft. Slike markører kan være både mutasjoner i arvestoffet og bestemte proteiner som arvestoffet koder for. Spesielt proteiner som kjennetegner stamceller, vil være interessante å analysere. Markørene skal brukes til studier av svulstenes vekst og utvikling med tanke på forbedret diagnostikk og behandling i fremtiden. Vi er også involvert i en studie der målet er å forstå mekanismene bak den alvorlige avmagringen som observeres hos de aller fleste av pasientene med pancreaskreft.
Translational research with the goal to identify T-cells that support and expand B cell lymphoma in humans
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Vi har tidligere vist at en undergruppe hvite blodlegemer (hjelpe T-celler) kan forårsake lymfekreft hos mus dersom hjelpecellene kronisk stimulerer antistoffproduserende B-celler (en annen type lymfeknuteceller). Overstimulerte B-celler samler mutasjoner og blir etter hvert kreftceller. Vi har nå undersøkt hjelpeceller hos mennesker med en lymfekrefttype hvor kreftceller vokser i lymfeknuter, milt og benmarg men også finnes i blodet (B-celleleukemi). I pasientblod finner vi at hele 1% av alle hjelpecellene spontant og spesifikt kan stimulere veksten av leukemicellene. Det er sannsynlig at hjelpecellene hos slike pasienter har forårsaket kreftutviklingen og vekst av kreftcellene. Vi søker om å 1) kartlegge egenskapene til hjelpecellene, 2) studere kreftcellene i mus som har fått blodoverføring fra pasienter, og om å gi mus eksperimentell behandling som dreper de aktuelle hjelpecellene, 4) undersøke om samme forhold finnes hos pasienter med en annen type lymfekreft (follikulært lymfom).
Mesenkymale svulster (sarkomer) er lite utbredt men hyppig hos barn og unge. Mange prosesser som er viktige i mer vanlige krefttyper er først identifisert i sarkomer, der flere kreftgener er identifisert enn i alle andre solide svulster til sammen. Kreftceller har mange likheter med stamceller, og forståelse for dette svært aktive forskningsfeltet er av største betydning for fremtidig kreftbehandling. Vi har etablert et senter for kreftstamceller som fokuserer nettopp på disse prosessene. Vi har identifisert et kreftgen i sarkomer som nå viser seg å være svært viktig for stamcellegeneskaper også i mer vanlige kreftformer, og vil forske videre på hvordan dette proteinet styrer selvfornyelse og cellemodning også i bryst- og lungekreft, med håp om målrettet behandling en gang i fremtiden.
Functional studies of gene products involved in cancer progression and metastasis
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
De fleste kreftformer kan spre seg (metastasere) fra det organet der svulsten oppstod til andre organer. Siden kreftcellene sprer seg til viktige indre organer, er slike dattersvulstene ofte livstruende for pasientene. Dette gjør det viktig å forske på årsakene til at kreft sprer seg, hvordan selve spredningsprosessen foregår, og hvordan behandle celler som kan danne, eller allerede har dannet, en dattersvulst uten at dette medfører for store bivirkninger for pasientene. Hovedfokus for vår forskning er funksjonelle studier av S100A4. Dette proteinet har spredningsfremmende egenskaper, men de molekylære mekanismene som forårsaker dette er uklare. I terapirelaterte studier arbeider vi med brystkreft og føflekk-kreft. Vi forsøker å målrette de terapeutiske molekylene til kreftcellene ved å benytte bestemte overflatemarkører eller aktiviteter som ikke finnes i normale celler, og vi forsøker å gjøre kreftcellene mer følsomme for terapi ved at ulike medikamenter kombineres.
Targeting occult tumor cell dissemination in localised breast cancer
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Benmargsprøver fra 873 brystkreftpasienter har vist at vi kan finne enkeltstående kreftceller i meget små antall, blant millioner av normale celler i kroppen (mikrometastaser). Påvisning av mikrometastaser gir høy risiko for senere tilbakefall. Det gjennomføres nå omfattende undersøkelser av brystkreftsvulstene hos pasientene. Analyser utført på et utvalg av svulstene har identifisert gener som er av potensiell betydning for at mikrometastaser kan oppstå. Videre undersøkelseav disse genene vil gjennomføres på svulstene fra alle de 873 pasientene. I tillegg vil vi analysere kreftcellene i benmargen for aktivitet i de samme genene. I en annen studie blir det tatt benmargsprøver for å påvise mikrometastaser etter avsluttet cellegiftbehandling. Pasienter med mikrometastaser vil bli tilleggsbehandlet med ny cellegift, hvor målet er å utrydde mikrometastasene. Målet med prosjektene er å forbedre brystkreftbehandlingen, ved å individ-tilpasse behandlingen til mikrometastasenes egenskaper.
Deteksjon av occulte metastaser i perifert blod og benmarg hos pasienter med solid cancer
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
I dette prosjektet studerer vi spredning av kreft. Det er som kjent som regel spredning av kreft som er viktig prognostisk, og jo mer vi lærer om de mekanismer som ligger til grunn for denne parameter, jo lettere kan vi gi en optimal behandling. Vi fokuserer på sirkulerende tumorceller i blod og benmarg og kreftceller som er kommet halvveis i spredningsprosessen. Vi undersøker også primærsvulster fra de samme parameter og sammenligner med funn av slike kreftceller i benmarg. Vi vetde har prognostisk betydning og bruker de også i valg av behandling av pasienter med brystkreft. Vi undersøker her dannelsen i primærsvulsten og relaterer det til funn av gener i primærsvulstene og ser hvordan det forholder seg i de pasienter som har sirkulerende tumorceller og de som ikke har. Vi er med i flere internasjonale samarbeidsgrupper innen dette feltet. Vi fokuserer på brystkreft og eggstokkreft, men også andre kreftformer analyseres, slik som lungekreft og andre.
Endokrine svulster og svulster med neuroendokrin differensiering
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Vi undersøker betydningen av hormonlignende substanser ved kreftutvikling og spredning av kreft. Aktuelle kreftformer er brystkreft, eggstokkreft og prostatakreft. Målet er å bedre diagnostikk av slike svulster for å finne markører som kan si noe om behandlingseffekt. Vi fokuserer på egenskaper, reseptorer knyttet til kreftcellenes overflate og de signalveier som aktiveres ved bruk av disse reseptorene. Det finnes mange slike familier med reseptorer (EGFR-familien, Eph/Efrin-familien, c-kit og andre), og vi går nærmere inn i dette vevsmaterialet og cellelinjer. Østrogenreseptor er vel kjent ved brystkreft, androgen reseptor ved prostatakreft. Vi a rbeide r med de mekanismer som finner sted ved stimulering/hemming av slike reseptorfamilier og samspill med andre.
A model system to define tumor microenvironment of human oligodendrogliomas and relevance to therapeutic treatment
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2012
Hjernekreft opptrer ofte i en mindre aggressiv form som såkalte lavgradige gliomer som over tid utvikler seg til en uhelbredelig aggressiv kreftform. Ny behandling for lavgradige gliomer er begrenset da det ikke finnes eksperimentelle modeller for disse svulstene. I dag vet vi at det foregår en utstrakt kommunikasjon mellom kroppens normale celler og kreftcellene. Dette viser en mulig sårbarhet i kreft som kan utnyttes. Oligodendrogliomer, som er en krefttype i hjernen, gir oss en mulighet for å utforske forholdet mellom kreft og normale celler. Det har vist seg vanskelig å dyrke disse svulstene i eksperimentelle systemer. En mulig forklaring er at oligodendrogliomer er avhengige av andre celler for å kunne overleve. Dersom en kan kartlegge dette forholdet, vil en kunne designe nye behandlingsmetoder som forstyrrer denne kommunikasjonen i pasienter. Vi vil utvikle et modellsystem der en vil kartlegge de faktorene som oligodendrogliomer trenger for å kunne vokse og utvikle seg.
Cellular responses to DNA damage; A role for DNA repair pathways to modulate cellular responses to uracil and 5-fluorouracil
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Årsakene til kreft er mange og sammensatte, men man tror at endringer, eller mutasjoner, i gener som kontrollerer cellers vekst ligger til grunn den kratige celleveksten som karakteriserer kreftsykdommer. Her vil vi studere mekanismene bak hvordan DNA skader og DNA reparasjon bidrar til kreftutvikling. I tillegg til å være en årsak til kreft, er introduksjon av DNA skader sentral i kreftbehandling. En kreftmedisin som har blitt brukt i over 30 år er 5-Fluorouracil. Denne blir fremdeles blir gitt til over 2 millioner mennesker hver år, uten at man vet mekanismene for hvordan celledød blir indusert. Vi studerer betydningen av DNA reparasjons enzymer for å igangsette responser til 5-Fluorouracil ved å lage cellelinjer som mangler ett eller flere reparasjonsenzymer. Videre bruker vi en genetisk modellorganisme til å lete etter nye gener som påvirker responsen til 5-Fluorouracil og Valproat.
Base reparasjonskomplekser- replikasjonskoblet reparasjon av alkyleringsskader
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Ved cytostatika behandling ønsker man å påføre kreftcellene så mye skade at de dør. Grunnen til at denne strategien dreper flere kreftceller enn friske celler er at kreftcellene vanligvis deler seg hurtigere enn andre celler. Før celledeling kopieres DNAet i cellene, dette kalles replikasjon. Mange ulike DNA reparasjonsmekanismer er knyttet til replikasjonsprosessen. Dette fordi det er viktig å rette opp feil før og under kopieringen av DNAet. Denne reparasjonen er normalt ønskelig for å hindre celledød og for å opprettholde genomstabilitet, men i forbindelse med cytostatika behandling er den uønsket da vi i dette tilfelle ønsker at DNA skaden skal før til celledød. Vi studerer en peptid sekvens som hindrer flere ulike DNA reparasjonsmolekyl å binde seg til et sentralt replikasjonsprotein. Dette peptidet inhiberer dermed DNA reparasjon og øker effekten av cytostatika i hurtig voksende celler.
Rectal cancer - functional molecular prediction and targeting of radiotherapy response
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Prosjektet skal finne fram til biologiske markørar som kan hjelpe oss å predikere (forutseie) kreftsvulstars respons på strålebehandling, som er ei sentral behandlingsform for å helbrede endetarmskreft og for å lindre plagsame symptom frå avansert tjukk- og endetarmskreft viss helbredelse ikkje er muleg. I prosjektet studerer vi vev frå tjukk- og endetarmssvulstar som er tatt frå menneske og veks i forsøksdyr, samt svulstprøver som blir samla inn frå pasientar som får strålebehandling i våre eigne behandlingsstudiar. I desse studiane får pasientane medikament som aukar strålingseffekten. Svulstvevet blir analysert med ein unik, nyutvikla laboratorieteknikk for å kartlegge biologiske signalmekanismar som avgjer kor sensitiv eller resistent den enkelte svulsten er for strålebehandling. Prosjektet er eit samarbeid mellom legar og forskarar ved Radiumhospitalet, og pr. mai 2009 har nærare 120 pasientar fått strålebehandling i dei to studiane (som vi har kalt LARC-RRP og PRAVO).
Mekanismer for nedregulering av tumorsuppressor-proteiner ved kreftutvikling
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 -31.12.2010
Tykktarmkreft er en av de vanligste kreftformer i vestlige land. I Norge blir ca 3500 personer diagnostisert med tykktarmkreft årlig. For å forbedre diagnose, forebygging og behandling av tykktarmkreft er det viktig å identifisere og karakterisere hvilke proteiner som er involvert i sykdomsutviklingen. Tumorsuppressor-proteiner spiller en sentral rolle i kreftutvikling. I normale celler har disse proteinene en viktig funksjon ved at de kontrollerer cellevekst. Under kreftutvikling vil mange av disse proteinene slutte å fungere normalt. Dette vil føre til ukontrollert cellevekst, som igjen vil gi økt sannsynlighet for svulstdannelse. Gjenoppretting av den tapte funksjonen til disse proteinene kan reversere de maligne egenskapene til kreftcellene, og dermed være et angrepspunkt i kreftterapi. I vår forskningsgruppe har vi identifisert et nytt tumorsuppressor-protein i tykktarmkreft. I dette prosjektet ønsker vi å forstå hvilken rolle dette proteinet spiller i utvikling av tykktarmkreft.
Robsahm, Trude Eid
Fysisk aktivitet og kreft - kreft blant eliteidrettsutøvere
Kreftregisteret
01.01.2010 - 31.12.2010
Studien omfatter norske eliteidrettsutøvere som har vært aktive på seniornivå i perioden 1935-2006. Vi har til hensikt å øke forståelsen av hvorvidt og hvordan fysisk aktivitet påvirker kreftutvikling ved å forsøke å besvare følgende spørsmål: Kan fysisk aktivitet påvirke kreftinitiering og -progresjon? Hvor mye aktivitet er tilstrekkelig, og kan man ved for hard aktivitet få uheldige effekter? Risiko for kreft og overlevelse etter kreftsykdom hos idrettsutøverne sammenlignes med kreftrisiko og - overlevelse i befolkningen generelt. Vi ser på all kreft samlet, og enkelte kreftformer separat. Det er mange kreftformer det er interessant å studere i denne sammenhengen. Idrettsutøverne representerer mange ulike disipliner. Ved å studere grupper av utøvere får vi en pekepinn på hvorvidt det er en dose respons sammenheng mellom fysisk aktivitet og kreftutvikling.
Pasienter med stråleresistente kreftsykdommer utvikler ofte metastaser (spredning) samtidig som de får gjenvekst av kreftvev lokalt. Tre fysiologiske parametre er viktige for respons på strålebehandling og utvikling av metastatisk sykdom. Det er fraksjon hypoksiske celler (HF, hypoxic fraction), interstitielt væsketrykk (IFP, interstitial fluid pressure) og ekstracellulær pH (pHe) i kreftsvulsten. Det er sannsynlig at strålebehandlingen av kreft kan forbedres ved å gjøre behandlingen mer differensiert. Mer differensiert strålebehandling vil kreve at det utvikles diagnostiske metoder som kan avgjøre om en kreftsvulst har høy eller lav HF, høyt eller lavt IFP og/eller høy eller lav pHe, og at det utvikles terapeutiske metoder som kan redusere HF, redusere IFP og/eller øke pHe. Formålet med vårt prosjekt er (a) å bidra til økt kunnskap om HF, IFP og pHe ikreftvev og (b) å benytte denne kunnskapen til å utvikle nye diagnostiske og terapeutiske metoder.
Cancer patients' experiences with, and expressions through, Web-based support
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Bruken av Internett og teknologiske verktøy har banet seg vei inn i helsevesenet. I dag kan kreftpasienter som er under behandling sitte hjemme i sin egen stue og få veiledning og hjelp med plager og symptomer de opplever i kroppen gjennom det internettbaserte støtteprogrammet Webchoice. Spørsmål og bekymringer kreftpasientene måtte ha, kan søkes svar på ved å skrive e- mail til en kreftsykepleier eller til andre pasienter i en on-line støttegruppe. Problemer kan altså løses over nett, uten at pasienten trenger å oppsøke helsevesenet. Denne studien gjør et dypdykk inn i tema 'kreftpasienter og teknologi' og søker gjennom analyser av e- mail kommunikasjon og intervjuer av pasienter som benytter seg av Webchoice å gi kunnskap om hvordan det er å leve med kreft hjemme i Norge i dag, samt hvilke muligheter og begrensinger et internettbasert støtteprogram som Webchoice kan gi pasienter, helsepersonell og det fremtidige helse Norge.
Investigating the Functions of the PI3K-III Tumour Suppressor Complex in Cancer using Drosophila melanogaster as a Model System
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
En flue ved navn Drosophila melanogaster brukes som en modell for å oppnå ny viten om kreft ved de beste kreftforskningsinstitusjonene i verden. Det har vist seg at det er en god strategi å studere genfeil oppdaget i menneskelige kreftsvulster i fluen for å finne ut hva som forårsaker tumorvekst. Likeledes kan man i fluen finne feil i cellulære prosesser man vet er viktig i kreftutvikling, slik som kontroll av celledeling, celledød osv, og samtidig sjekke om dette er feil som finnes i krefttyper hos menneske. Ved å kombinere studier av mennesket med modeller som mus og fluer oppnår man hurtigere en bedre viten, hvilket vil lede til nye diagnosemetoder og behandlingsmåter som ikke ellers ville vært mulig. I dette prosjektet studerer vi funksjonene til et enzym, kalt PI 3-kinase som beskytter mot kreft i mus og menneske, men hvor det fortsatt er ukjent hvorfor og hvordan det gjør det. For å gjennomføre våre studier samarbeider vi med eksperter i USA, England og Norge.
Molecular mechanisms of androgen action and prostate carcinogenesis
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Prostatakreft er den nest mest vanlige kreftformen blant menn i den vestlige verden. For tidlig deteksjon av prostatakreft og bedre terapeutiske midler trenger vi en bedre forståelse av hvordan prostatakreften vokser, utvikler seg og påvirkes av vår livsstil. I dag vet vi at testosteron er nødvendig for vekst av prostatakjertelen samt prostatakreft og derfor er det viktig å undersøke den molekylære mekanismen for hvordan testosteron virker og påvirker prostatakreften. Testosteron jobber gjennom androgen reseptoren som kontrollerer hvilke proteiner som skal lages eller ikke i cellen. Samlet sett styrer disse proteinene vekst, utvikling og funksjon til hele prostatakjertelen, både i normal tilstand og når prostatakreft utvikler seg. Hovedmålet til prosjektet er å forstå denne prosessen fra hvordan androgen reseptoren er aktivisert til funksjonene av proteinene som er nylig laget. Denne kunnskapen kan være nyttig i diagnose eller terapi av prostatakreft.
Syklisk GMP (cGMP) transporter: Biologi og farmakologi
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2010
Syklisk GMP (cGMP) er et intracellulært signalmolekyl som blant annet regulerer cellevekst. En måte som cellene blir kvitt cGMP er å pumpe molekylet som til slutt ender opp i urinen. Ved ulike former for kreftsykdommer slik som blodkreft og underlivskreft, finner man et økt cGMP nivå i urinen. En vellykket behandling fører til et markant fall i nivåene, mens tilbakefall gir økning. Dette pros jekte t har til mål åutnytte forskjellen mellom svultsvev og normalt vev til å utvikle nye behandlingsprinsipper. Vi vil finne årsaken til at noen kreftformer fører til økt cGMP utskillelse og karakterisere pumpen, nå identifisert om ABCC5, som er ansvarlig for transport av cGMP og noen vanlige legemidler (metotrexat og 5-flurouracil) ut av cellene. Ved å kombinere avansert datateknologi og eksperimentelle studier vil vi finne svaret på hvorfor nivået av cGMP kan forutsi behandlingseffekt og om hemning av pumpen gi bedre behandlingseffekt av enkelte cellegifter.
Studier vedrørende patogenese, prognostiske faktorer og behandling ved gynekologisk cancer
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Prosjektet ser på grunnleggende forandringer i gynekologiske kreftsvulster og deres betydning for sykdomstype, forløp og behandling. Flere delprosjekter inngår; Studier av markører i livmorutskrap skal identifiserer aggressiv sykdom, slik at det kan tilbys individuelt tilpasset behandling. Dagens behandling ved sykdomsspredning har begrenset effekt og i etsamarbeid med Harvard Universitetet/MIT gjøres en global kartlegging av genetiske forandringer i svulster.Målet er at kunnskap om svulstenes molekylære signatur skal bidra til ny målrettet behandling. Vi studerer også faktorer med betydning for dannelse av nye blodkar ved gynekologisk kreft, med tanke på bruk av nye medisiner som hemmer kardannelse i svulster og for å kartlegge om forhold ved svulstens karforsyning kan predikere effekten av slik ny medisin. En annen delstudie ser på nevrologiske fjerneffekter ved underlivskreft og dets relasjon til forekomsten av paraneoplastiske antistoff i blodet.
Professor Inger Sandlies forskergruppe studerer sammenhengen mellom form og funksjon hos antistoffer og andre molekyler i immunsystemet. Formålet er å forstå molekylenes virkemåte godt nok til å kunne produsere nye og bedre varianter for påvisning eller behandling av kreft. Alle molekylene vi studerer tilhører samme familie og har mange likhetstrekk. Alle deltar i molekylnettverket som oppdager en infeksjon eller en ny kreftcelle og starter immunsvaret. Siden vi kjenner aminosyresekvensen til molekylene, kanvi innføre planlagte forandringer (mutasjoner) og lage molekyler med nye egenskaper. De nye molekylene produserer vi i celler i kultur, enten pattedyrceller eller bakterier. Vi legger en stor innsats inn i å optimalisere produksjonsbetingelsene. Vi lager store mengder nytt protein og tester de biologiske egenskapene.
Endocytosis and intracellular transport of protein toxins
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2011
OPPTAK AV GIFTIGE PROTEINER I CELLER I naturen finnes en rekke giftige proteiner som brukes til behandling av kreft og i medisinsk forskning. For å dirigere giftstoffene til kreftceller er det nødvendig å kjenne til hvilke deler av molekylet som er viktige for at giftstoffet slipper helt inn i cellen og angriper den. Studier er i gang i en rekke laboratorier, og noen produkter er godkjent til behandling. Giftstoffenes evne tilå trenge inn i celler kan også utnyttes til å bringe både andre proteiner og gener inn i cellens indre, og de kan dermed bidra til utvikling av genterapi i tillegg til mer tradisjonell terapi. Giftige proteiner fra planter og bakterier har vist seg å være svært nyttige verktøy til å øke vår kunnskap om transportveier i cellen, veier som kan utnyttes til å bringe medisiner inn i cellen. Transport av molekyler inn i celler må kartlegges for å kunne angripe kreftceller på en effektiv måte.
The role of microRNA in cancer and carcinogenesis; with human gastric cancer as a model
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Magekreft er den nest mest vanlige kreftrelaterte dødsårsak og de siste årene har mange genomvide studier av genuttrykk identifisert gener assosiert med magekreft. Det er nylig påvist en ny gruppe molekyler, mikroRNA (miRNA), som bidrar til sekvensspesifikk genregulering. Et formål med denne studien er å studere globalt utrykk av miRNA i human magekreft. Vi vil korrelere disse resultatene mot global genekspresjon og DNA metyleringsdata. Vi vil videre bruke magekreftcellelinjer der vi skrur av eller på spesifikke miRNA, for å studere forandringer i cellefunksjon som kan være viktig for kreft. Antallet miRNA i det human genom og hvilke - eller hvilke typer - sekvenser disse binder er ikke fullstendig kjent. Det er imidlertid gjort mange in silico analyser. Vi ønsker imidlertid å fange opp kompleks av miRNA/RNA i forskjellige magekreftcellelinjer, og sekvensere disse bindingssetene. Dette vil gi oss muligheten til å identifisere nye miRNA og reelle biologisk fungerende bindingsseter.
Proteinmetabolisme, vekst og celledød hos normale og maligne leverceller
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Ved autofagi (selvfortæring) spiser cellene sitt eget cytoplasma for å kvitte seg med ødelagte proteiner, bremse celleveksten, eller skaffe livsviktige næringsstoffer (aminosyrer) til kroppen ved sult eller proteinmangel. Spesialiserte membraner i cellene (fagoforer) kutter ut og inneslutter cytoplasmabiter i små blærer, autofagosomer. Disse smelter etter hvert sammen med fordøyelsesblærer, lysosomer, som bryter ned de innesluttede proteinene til aminosyrer. Mange typer kreftceller har sterkt redusert autofagi, og vokser derfor uhemmet til og med ved sult. Vårt prosjekt har utviklet en metode for rensing av autofagosomer, og gjennom bruk av proteomikk (separasjon og identifikasjon av proteiner bl.a. v.hj.a. massespektrometri) har vi påvist et stort antall proteiner bundet til autofagimembraner. Noen av disse kan tenkes å bli angrepspunkter for behandling av sykdommer der autofagien er spesielt viktig, som kreft og nerve/muskelsykdommer (Alzheimer's, Parkinson's m.fl.).
Deciphering of a new MAP kinase pathway linked to cell cycle progress and cell differentiation.
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2012
Protein kinaser er enzymer som har vist seg å være viktige for regulering av de fleste aspekter ved kreftutvikling inkludert ukontrollert celledeling, invasjon, angionese og metastasering. Flere legemidler rettet mot protein kinaser, er i dag godkjente for bruk i behandling mot kreft. Introduksjon av den første kinase inhibitoren Gleevec i 2001 forandret behandlingen av kronisk myeloid leukemi radikalt. Kinase-inhibitorer brukt i kreftterapi har vist seg å gi mindre bivirkninger sammenlignet med tradisjonell kjemoterapi. En av utfordringene med bruk av målrettet kreftterapi kontra klassisk kjemoterapi er behovet for detaljert kunnskap på molekylært nivå om målet for terapien. Dette prosjektet har som målsetning å gi kunnskap om en ny signalvei regulert av de atypiske MAP kinasene ERK3 og ERK4. Denne signalveien er knyttet til regulering cellesyklus og differensiering. Prosjektet har et spesielt fokus på signalsporets betydning for kreftutvikling og som mål for fremtidig terapi
Nuclear autophagy; Functions in tumor suppression and neuroprotection
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2012
Kreft kan utvikles når proteiner som regulerer cellevekst utsettes for genetiske forandringer. Autofagi, en prosess som involverer degradering av cellens cytoplasma, er en viktig veksthemmende mekanisme og mutasjoner i autofagi gener er assosiert med kreft. Vi har data som indikerer at autofagi er involvert i degradering av et oncoprotein assosiert med akutt promyelocytisk leukemi og at medikamenter som benyttes til behandling av APL pasienter kan indusere autofagi. I tillegg vet man at mange former for kreft er assosiert med akkumulering av tumor suppressor proteiner i protein aggregater. Vi ønsker å kartlegging de molekylære mekanismer involvert i generell autofagi og i dannelse og degradering av protein aggregater assosiert med kreft. Dette vil bidra til å øke vår forståelse av kreft og forhåpentligvis bidra til utvikling av terapi.
Nucleic Acid Enzymes and Immunity: Translation of RNAi into the clinic as a form of immunotherapy
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Cancer cells from humans over-express certain proteins that can be used in cancer vaccines. However, most human tumours are poorly immunogenic and are capable of evading the immune system. Furthermore, accumulating evidence indicate that the failure of immunotherapy to eradicate tumour cells is due to the presence of immunosuppressive factors that block immunity against tumour cells. The recent discovery of RNA interference (RNAi) has facilitated the study of gene function in immune cells. By using RNAi, our group has shown that tumour growth can be inhibited in animal models for cancer. In order to translate RNAi into the clinic as a form of immunotherapy, we are exploring the possibility of enhancing the function of immune cells such as dendritic cells and T cells by inhibiting the expression of factors that lessen the immune response to tumours. Furthermore, we are exploring the possibility of designing new cancer vaccine formulations based of the manipulation of antigen delivery.
Et konsept for å behandle kreft er å hemme gener og proteiner som er overaktive i kreftceller. En svakhet med denne strategien er at uttrykk av de aller fleste gener og proteiner også er nødvendige for funksjonen til friske celler, og behandlingen gir derfor betydelige bivirkninger. Men i tillegg til at kreftceller og friske celler uttrykker forskjellig mengde av enkelte gener, uttrykker de også ofte genene i forskjellige former, såkalte transkriptvarianter. Når det oppstår nye slike transkriptvarianter i kreft kan det skyldes både at celleprosesser som kontrollerer genuttrykket er ute av funksjon, ogdet kan skyldes at kromosomtrådene har blitt brutt og satt sammen igjen på feil måte. I vårt prosjekt gjennomfører vi et systematisk søk og karakterisering av nye transkriptvarianter som finnes bare i kreftceller, og særlig i tykktarmskreft. Transkriptvariantene vil være mulige mål for behandling, og vi tenker oss også at disse kan brukes til å oppdage kreft på et tidlig tidspunkt.
PKA-dependent regulation of pre-mRNA splicing in cancer
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Mangfoldet av genprodukter fra det humane genom oppstår ved alternativ spleising av pre-mRNA. I motsetning til pre-mRNA spleising i normale celler er pre-mRNA spleising ved tumorgenese forbundet med en høy frekvens av feil. Dette kan være forårsaket av en eller flere mutasjoner i og/eller økt/senket nivå av ulike spleisefaktorer som regulerer dannelsen av for eksempel tumorsupressorer. Vi har vist at protein kinasen PKA regulerer pre-mRNA spleising og forsforylerer spleisefaktoren SF2/ASF som er et protoonkogen. PKA forsforylerer også det RNA-bindende proteinet GPKOW som kan være av betydning for sammensetningen av RNA og spleisefaktorenheter i kjernen. Ved bruk av cellemodeller for pre-mRNA spleising, studier av endogen spleising samt dyremodeller for tumorgenese studerer vi mekanismene for hvordan PKA kan regulere pre-mRNA spleising og dermed den protoonkognene effekten av SF2/ASF i forbindelse med utviklingen av enkelte kreftformer.
Novel protein biomarkers in prognosis and treatment of multiple myeloma - Potential involvement of DNA base excision repair proteins
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Multippel Myeloma (MM) er en aggressiv kreftform som utgjør ca 10% av alle kreftsykdommer i blodsystemet. I Norge får ca 300 nye personer denne diagnosen hvert år. I 1958 ble Melphalan (Alkeran) innført i behandling av MM, og er fremdeles det mest brukte legemiddelet. Dette har bidratt til at median overlevelsestid har økt fra under 1 år til ca 3 år. Hovedproblemet med Melphalan er at pasientene etterhvert utvikler resistens, og årsakene til dette er dårlig karlagt. Foreløpige resulat fra vårt laboratorium tyrer på at endringer i kreftcellenes evne til å reparere bestemte DNA-skader endres. Vi vil nå undersøke dette nærmere ved bruk av moderne proteomikk-baserte teknikker. Resultatene kan gi grunnlag for bedre å kunne forutsi hvilke pasienter som vil respondere på melphalan-behandling, samt gi indikasjoner på nye cellulære mål som kan angripes med kjemoterapi.
Studier av vekstkontroll og genekspresjon i normale og neoplastiske B-lymfoide celler
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Lymfekreft er en gruppe av sykdommer med krevende diagnostikk og svært varierende sykdomsforløp. Vår forskningsgruppe studerer biologiske problemstillinger ved lymfekreft for å identifisere molekyler og signalveier som kan danne utgangspunkt for utvikling av ny diagnostikk og behandling. Gruppen inngår som en av 7 grupper i et nyopprettet Senter for fremragende forskning på instituttet. Studier av genetiske forandringer og genuttrykk i lymfekreft ved bruk av mikromatriseteknologi er sentrale i vår forskning. Vi deltar i et bredt internasjonalt samarbeid der vi har vist at genuttrykksmønstret skiller de ulike hovedgruppene av lymfekreft fra hverandre og har oppdaget nye undergrupper, som tidligere ikke har vært erkjent. I tillegg er genuttrykksmønstret vist å ha sterk korrelasjon til prognose ved flere av hovedgruppene. Vi deltar nå i en internasjonal studie på bakgrunn av disse funnene for å se om dette gir et viktig supplement til dagens diagnostikk.
Immunsystemet uskadeliggjør vanligvis kreftceller lenge før kreft kan påvises. Ved å undersøke T-cellers normale funksjon får vi innsikt i hvordan kreft utvikles i nærvær av et normalt immunforsvar. Dette legger grunnlag for utvikling av effektive immunbaserte metoder for kreftbehandling. Vi har bidratt til denne forskningen ved å studere signalproteinet TSAd¿s rolle i T-celler. Vi har funnet at TSAd regulerer aktiviteten til enzymet Lck, et enzym som kan gi kreft hvis det blir for aktivt. TSAd finnes også i celler som danner kar, og vi har funnet at TSAd påvirker utvikling av nye blodkar i kreftsvulster. Ved å kartlegge i detalj hvordan TSAd interagerer med andre molekyler i T-celler håper vi å kunne utvikle nye strategier for å påvirke T-celle immunresponser mot kreft. Denne kunnskapen vil også kunne benyttes direkte i behandling av etablerte kreftsvulster, gjennom utvikling av metoder for å begrense innvekst av nye blodkar i kreftsvulster.
Degradation of growth factor receptors as a mechanism of tumour suppression
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Vekstfaktorer er små proteiner som brukes til kommunikasjon mellom celler. Nyere forskning har vist at forstyrret kommunikasjon mellom celler kan være en årsak til kreft, og mottagere (reseptorer) for vekstfaktorer har kommet i fokus. Disse molekylene finnes ofte i alt for store mengder på overflaten av kreftceller, hvilket fører til at disse overreagerer på vekstfaktorbinding, noe som fører til ukontrollert cellevekst, et typisk kjennetegn på kreft. I vår forskningsgruppe bruker vi moderne celle- og molekylærbiologiske metoder til å studere hvordan normale celler regulerer antall mottagere for vekstfaktorer, og hvordan disse mekanismene forstyrres ved kreft. Målet for vår forskning er å frembringe ny kunnskap om mekanismer for kontroll av vekstfaktor-signaler, med tanke på fremtidig terapi og diagnostikk rettet mot kreftsvulster som viser forhøyede nivåer av mottagere for vekstfaktorer.
Korrelerte genotype/fenotype studier av malignt transformerte hematopoietiske celler.
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Et av prosjektets første mål dreide seg om å identifisere genetiske endringer, celledeling og celledød ved lymfeknutekreft. I denne sammenheng har vi studert et panel bestående av nesten hundre primære lymfeknutesvulster ved hjelp av en rekke metoder. Noen av endringene hadde stor prognostisk verdi, ved at de predikerte kort overlevelse for pasientene. De viktigste var inaktivering av TP53 og ATM genene. Disse genene er involvert i kontroll av celledeling og celledød. Vi har derfor fortsatt med mer inngående studier av disse genenes funksjon i laboratoriemodeller (cellelinjer). Vi er særlig interessert i hvordan arrest i cellesyklus og celledød reguleres i lymfocytter som er bestrålt eller behandlet med cellegift. Dette er interessant både for å forstå virkningsmekanismene for TP53, ATM m.fl., samt for å forstå hvorfor behandlingen tilsynelatende er uten effekt i en undergruppe av pasientene. Alternative og mer målrettede behandlingsformer kan vurderes for disse pasientene.
Betydningen av fysiske traumer for tid til tilbakefall etter behandling for brystkreft
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2012
Brystkreft er kjent for å spre seg tidlig og selv om svulsten oppdages på et tidlig tidspunkt kan det foreligge kreftceller (mikrometastaser) i kroppen som vil ligge i dvale, gjerne resten av pasientens liv. Levende kreftceller er oppdaget i blodprøver hos kvinner opptil 20 år etter at de ble behandlet. Disse cellene er i dvale. Nyere forskning tyder på at denne dvalen påvirkes vevsskader. Kliniske og eksperimentelle studier viser at til og med selve den kirurgiske behandlingen av brystkreft kan utløse vekst av mikrometastaser. At flere metastaser dukker opp samtidig, tyderogså på at det foreligger en utløsende og aktiviserende hendelse som synkroniserer mikrometastasenes vekst. Vi vil studere dette hos pasienter som kommer inn med spredning av brystkreft samt hos de som gjennomgår brystrekonstruksjon. Vi vil vise at forekomsten av tilbakefall blir redusert ved å gi et medikament som hindrer n ydannelse av blodkar til svulstene i tiden rundt brystoperasjon.
TUMOR OXYGENATION An integrated anatomic, physiologic, genomic and proteomic approach
Universitetet i Bergen
01.01.2010 - 31.12.2010
Tumor hypoksi (redusert oksygen tension) er sterkt assosiert med tumorvekst, blodkar dannelse, metastaser og cellegift- og strålings-resistens. Tumor oksygenering er derfor veldig viktig for behandlingseffekt og klinisk utfall.Dette prosjektet har som hovedmål å forbedre og undersøke effektene av tumor oksygenering. Vi har publisert 3 studier som konkludrere med at hyperoksi har en sterk inhibitorisk effekt på tumor vekst av både brystkreft og transplanterte gliomer. Den observasjonelle delen av våre studier er dermed hovedsaklig ferdig og vi vil nå fokusere på funksjonelle aspekter av tumor oksygenering. Hovedmålsetningen er å sammenligne effektene av hypoksi og hyperoksi (se på tumor oksygenering fra to sider) både in vivo og in vitro ved å benytte oss av " state of the art" modellsystem og teknologier som vil bidra til en bedreforståelse av mekanismene bak tumor progression og regression.
The Role of Hepatocyte growth factor in Multiple Myeloma
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Myelomatose regnes med til blodkreftsykdommene selv om den på folkemunne ofte kalles "beinmargskreft". Bakgrunnen for dette er at kreftcellene nesten alltid finnes i beinmargen. Myelomatose skyldes genetiske forandringer i plasmaceller, dvs de antistoffproduserende cellene. Sykdommen rammer ca. 300 normenn hvert år, og den utgjør ca. 20% av blodkreftsykdommene. Framtredende biologiske særtrekk ved myelomatose er forekomst av monoklonalt antistoff i blod eller urin, samt en sterk tendens til sjelettdestruksjon, dvs en alvorlig osteoporose, hos flertallet av pasientene. Dette prosjektet har tre hovedproblemstillinger; Det ene er å teste ut nye medikamenter og prøve å forstå virkningsmekanismene til disse på molekylært og cellulært nivå. Den andre er å kartlegge hvordan myelom-cellene overlever i samvirke med andre celler i beinmargen. Den tredje er å kartlegge hvordan myelom-cellene påvirker dannelse og degradering av beinvev, og dermed bakgrunnen for beinsykdommen.
Novel alternatives for Neuroblastoma treatment targeting the eicosanoid pathway
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2010
Målsetningen med dette prosjektet er å finne frem nye behandlingsformer for neuroblastom (nervecelletumor hos barn). Vi har tidligere vist at inflammatoriske mediatorer, fremfor alt eikosanoider, er viktige for at tumoren skal kunne vokse, invadere andre vev og spre seg. Ved å studere og forstå mekanismene bak syntesen av eikosanoider og andre inflammatoriske mediatorer og spesielt hvordan disse bidrar til cytostatika resistens har man et håp om å kunne utvikle nye droger som kan hemme denne syntesen effektivt og dermed minske tumorvekst. Potensialet ligger fremfor alt i å anvende slike droger som tilleggsbehandling til sammen med konvensjonell behandling med cytostatika med mål å kunne potensiere cytostatikans effekt og samtidig minske seneffekter som kan oppstå hos barn behandlet for kreft. Vår forskning går ut på å undersøke og fostå betydningen av inflammatoriske mediatorer i neuroblastom med håp om å kunne senere tilby bedre behandling.
Potential clinical relevance of radiation-induced signaling pathways
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Stråleterapi er mye brukt i kreftbehandling. To begrensende faktorer for stråleterapi er at noen kreftceller er ekstra motstandsdyktige, og noen normale celler ekstra sensitive, overfor ioniserende stråling. Dette kan føre til at kreftcellene vil overleve strålebehandlingen i noen pasienter, og det kan bli unormalt høye sideeffekter av strålingen på normalt vev i andre pasienter. For å finne nye metoder til å forbedre stråleterapi, er det dermed viktig med detaljkunnskap om hvordan ioniserende stråling innvirker på humane celler. I dette prosjektet vil vi undersøke molekylære mekanismer av strålingsinduserte signalresponser i humane celler, og forsøke å modulere kreftcellers strålefølsomhet ved å forandre disse signalresponsene. Vi vil særlig fokusere på de mekanismene som gjør at celler behandlet med ioniserende stråling alltid holder en pause i celledelingsprosessen i tiden like etter bestråling.
Catalytic mechanisms and inhibition of short chain alcohol dehydrogenases/ reducatases
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2010
Enzymet 17-beta-hydroxysteroid dehydrogenase type 1 (17-beta-HSD1) er viktig for syntesen av østrogen. Dagens behandling av hormon avhengig brystkreft gir en systematisk reduksjon av østrogenproduksjonen. En behandling for man spesifikt kunne hindre østrogenproduksjonen forårsaket av enzymet 17-beta-HSD1 antas å gi færre bivirkninger enn dagens behandling. Dette prosjektet benytter en kombinasjon av eksperimentelle og teoretiske metoder til å kartlegge hvordan man kan lage inhibitorer som spesifikt hindre dannelsen av østrogen gjennom 17-beta-HSD1 syntese veien.
Molecular portraits of breast cancer: Translating genomics to the cli nical practice
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2012
Brystkreft er en kompleks sykdom og består av mange undergrupper s om viser store forskjeller både molekylært, histopatologisk og klinisk. Å stille presis diagnose og bestemme prognosen for den enkelte pasient og ikke minst riktig valg av terapi er en stor utfordring, tross flere og bedre behandlingsmetoder de siste årene. I dette prosjektet bruker vi mikromatriseteknologi for å studere genomiske endringer (både på DNA, RNA og protein nivå) i svulster fra mange ulike pasientgrupper og knytter funnene opp til klinisk informasjon om pasientene og andre molekylære data som genereres fra de samme svulstene. Dette har ført til en molekylær klassifisering som har klinisk relevans og stort potensial for stratifisering av pasientgrupper mot bedre prognose og behandling. I tillegg studerer vi ulike cellepopulasjoner fra modellsystemer for bedre å kunne forstå utviklingen av en svulst og utfører funksjonelle studier for å forstå mekanismer og funksjoner til enkeltgener som er endret i svulstene
Molekylære mekanismer for cAMP-mediert regulering av celleproliferasjon og immunfunksjon
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
En signalvei inne i hvite blodlegemer virker som en bremsemekanisme som hindrer ukontrollert celledeling i hvite blodlegemer og kontrollerer immunforsvaret hos normale celler. Vi har kartlagt komponentene i denne signalveien som omfatter et lite signalmolekyl, cAMP, og flere effektor-molekyler som aktiveres i serie. Vi viser at hele bremsemaskineriet holdes på plass av ankerproteiner som er viktige for at mekanismen skal virke. Grad av aktivering av bremsene har sammenheng med celledelingshastighet i leukemier og i andre krefttyper. Videre tyder nye data fra forskningsgruppen på at bremsemekanismen kan være for kraftig aktivert i hvite blodlegemer i randsonen av kreftsvulster og at dette hemmer mulighetene for immunsystemet til selv å bekjempe kreften. Målsetningene for prosjektet er å kartlegge og forstå hvordan bremsemekanismene som hemmer vekst virker, hvorvidt forstyrrelser i bremsemekanismene forekommer ved kreft og hvordan slike forstyrrelser kan korrigeres behandlingsmessig.
En marginal eller lett mangel på B-vitaminer, da i særdeleshet folater og vitamin B12 (kobalamin), er mer ubredt enn tidligere antatt. Dette er viktig fordi B-vitaminmangel disponerer for kronisk sykdom, herunder kreft. Sammenhengen mellom lett folatmangel og kreft i tykktarmen er viet størst oppmerksomhet. Prosjekter omhandler studier basert på samlinger av blodprøver (biobanker), så som JANUS biobanken, Hordalandstudien, den europeiske EPIC-samlingen og prøver fra to norske studier på effekten av folsyretilskudd (WENBIT og NORVIT). Her er det lagret fra 20000 til 400000 prøver. Slike samlinger gir mulighet for å undersøke hvordan blodverdier kan forutsi utviklingen av fremtidig kreft (prospektive studier). Pågående studier basert på de fire omtalte biobankene undersøker for tiden sammenhengen mellom B-vitamin status og kreft i trykktarm, mage, men også andre kreftformer. I noen av delstudiene foretas også analyser av gener som påvirker omsetningen og virkningen av folater.
Genetic determinants of mammographic density, a biomarker for breast cancer
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2012
Et vanlig screening mammogram-bilde kan si noe om en person har brystkreft eller ikke, men kan og brukes til å bestemme mengden brystvev (mammografisk tetthet). Mammografisk tetthet en av de aller sterkeste risikofaktorer vi har for brystkreft, og brukes som biomarkør for brystkreft i en rekke kliniske studier. Samtidig er det enkelt å studere, fordi de aller fleste har noe synlig brystvev på et mammogram. Vi vet at mammografisk tetthet har en sterk arvelig komponent. Dersom vi kunne finne hvilke gener som er vesentlige, ville vi ha bedre muligheter for å lage forebyggende medisiner som kunne virke på brystvevet og motvirke brystkreft. I dette prosjektet vil vi teste de 20 mest lovende genetisk variantene som er identifisert eller kommer i løpet av det neste året fra våre internasjonale kollegaer i USA/Europa. Vi vil teste ut disse i en pågående studie hvor vi allerede har samlet inn biologiske prøver, og har mammogrammer allerede avlest på over halvparten av kvinnene.
NK-celler er en viktig del av vårt medfødte immunforsvar mot kreft. En bedre forståelse av NK-cellenes gjenkjenningsstrategier for egne og fremmede celler, kan bane veien for nye behandlingsstrategier ved kreft og allogen stamcelletransplantasjon. Vi har i flere år fokusert vår forskning rundt NK-cellenes gjenkjennelsesmekanismer for fremmede celler, herunder normale stamceller og blodkreftceller. Vi har identifisert nye gjenkjenningsmolekyler på NK-cellen og binding til ulike målceller. Vi arbeider videre med å karakterisere betydningen av NK-cellene i forsvaret mot kreft vha en dyreeksperimentell modell for akutt myelogen leukemi, samt betydning ved allogen stamcelletransplantasjon i form av eliminasjon av gjenværende kreftceller (GvL-effekt) og hemming av transplantat-mot vertsykdommen (GvH).
Regulation of Src family kinase-mediated mitogenic signaling in hematopoietic cells by PTPs and PTKs.
Universitetet i Oslo
01.01.2010 - 31.12.2010
Hvite blodceller er en viktig del av vårt forsvar mot infeksjoner. I en menneskekropp finnes det til enhver tid flere milliarder slike blodceller. Siden levetiden for disse celler kan variere fra noen få timer til mange år, betyr det at nye celler må produseres i et stort tempo, og det skjer gjennom celledeling. Dersom denne celledelingen kommer ut av kontroll, vil man utvikle blodkreft. En økt forståelse av hvordan ulike signaler stimulerer til celledeling, vil på sikt danne grunnlag for nye angrepspunkter i eventuell kreftbehandling. Vi vil studere hvordan overflate-molekyler på hvite blodceller stimulerer til cellevekst og -deling, og hvordan ulike proteiner i cellen kan bremse signalene fra disse overflate-molekylene.
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom klinikk og basalfag med utgangspunkt i skjoldbruskkjertelkreft (cancer thyreoideae). Skjoldbruskkjertelen har svulstyper med svært ulik vekst og forløp. Vi anvender molekylærbiologiske teknikker for å finne gener og proteiner som er ulikt aktive i svulstvev og i normalt vev. I det kommende året skal det kliniske materialet ajourføres og analyseres mhp langtidsoppfølgning. Målet er å finne særtrekk og sammenhenger som forklarer ulikheter vi ser i forløp og prognose, og som kan brukes i diagnostikk og behandlingsvalg. For tiden undersøkes genprodukter som vi har funnet spesifikt oppregulert i mange av kreftsvulstene av den vanligste, papillære, krefttypen. Genproduktene er enzymer og hemning av disse kan dempe cellevekst , øke celledød (apoptose)og kan gjøre kreftcellene mer følsomme for medikamenter. Spesifikt designede hemmere prøves nå ut i cellekulturer, kan vise seg å være et helt ny type inngangsport for medikamentell kreftbehandling.
Antall personer som lever med en kreftdiagnose er økende. Vi vet lite om hva som er optimale kostholdsråd for kreftpasienter utover de rådene som gis til den generelle befolkning for å forebygge sykdom. Vi vil derfor undersøke i hvilken grad kosthold og ernæringsstatus påvirker risikoen for tilbakefall og overlevelsen hos pasienter med ulike kreftdiagnoser. Dette vil vi gjøre i en ny studie blant pasienter som innlegges for første gang for kreftbehandling og deretter følges gjennom flere år. Vi vil registrere kosthold med spørreskjema ved inklusjon i studien og underveis i oppfølgingen. Aktuelle matvarer er blant annet frukt og grønnsaker og plantebaserte matvarer rike på antioksidanter. Vi vil også innhente opplysninger om for eksempel vitamin D-status fra en blodprøve ved innleggelse. Solen er vår viktigste kilde til vitamin D og tradisjonelt har vitamin D vært knyttet til beinhelse, men nyere forskning tyder på at god vitamin D-status også gir lengre overlevelse etter kreftdiagnose.
Melfalan/ prednison/ thalidomid versus melfalan/ prednison/ lenalidomid til myelomatosepasienter som tidligere ikke har fått behandling
Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet
01.01.2010 - 31.12.2010
Prosjektet tester ut den nye medisinen lenalidomid på pasienter over 65 år som trenger førstegangsbehandling for benmargskreft (kreftsykdommen myelomatose). Medisinen testes ut ved å sammenligne den med thalidomid som har vært brukt en tid mot denne sykdommen. Dette foregår ved at det trekkes lodd hvorvidt pasienten skal få den ene eller andre medisinen som også kombineres med med en annen cellegift (melfalan) og et hormon (prednison), det vil si pasientene får enten lenalidomid/melfalan/prednison eller thalidomid/melfalan/prednison. Ved å telle opp hvor mange som får tilbakefall eller dør i de to behandlingsarmene får vi vite hvilken av disse kombinasjonene som er best. Det skal inkluderes 456 pasienter over 3 år. Studien er et samarbeid mellom Nordisk myelomatose-studiegruppe og den nederlandske forskningsgruppen HOVON
Kroppens funksjoner reguleres via nervesystemet, hormoner og lokale hormonproduserende(nevroendokrine(NE)) celler .NE cellene kan dele seg og gi opphav ( differensiere) til mange typer celler og vev.NE cellenes funksjon og vekst reguleres parallelt. Ved langvarig overstimulering utvikles hyperplasi(økt antall celler) og etterhvert svulster. Svulstene er i starten relativt godartede, men blir gradvis mer og mer ondartedeVi har studert svulster, særlig fra magesekken, og kunnet vise at disse utgår fra NE celler. ECL cellen er en slik NE celle i magesekken. Denne regulerer syresekresjonen og står under direkte kontroll av hormonet gastrin. Vi vil nå undersøke om magesårsbakterien Helicobacter pylori forårsaker magekreft via økning i hormonet gastrin samt om de ondartede cellene i magekreft har mottaker/reseptor for gastrin. Dette vil avklare nærmere om syrehemmere( medikamenter i utbredt bruk) disponerer for magekreft.
Using computational approach to study cancer-specific transcription regulations
Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Studier av regulering og ekspresjon av gener ved hjelp av data simulering kan forandre måten molekylærbiologer vil utføre forskning på i fremtiden. Det å lage prediktive modeller for å simulere biologiske prosesser i en celle vil være et første steg mot å en revolusjon innen molekylærbiologien og vil gi et stort bidrag til forståelse av biologi. Vårt mål er å forstå transkripsjonnivået av genregulering ved å benytte målinger fra stor-skala eksperimenter (feks mikroarray) under forskjellige biokjemiske og fysiologiske forhold. Som feks hvordan en celle kontrollerer proteinfunksjon ved å modulere tid, sted, lokalisering og mengde av utrykte gener. Ved hjelp av nye prediktive modeller kan vi så oppdage nye mønstre av kondisjons-avhengig transkripsjonsregulering. Til sist vil utviklede modeller kunne brukes til å studere genome regulering som igjen kan brukes til å stimulere til identifisering av potensielle molekylære mål for fremtidig terapi.
Cellers iboende egenskap til å bevege seg, såkalt cellevandring, er viktig for utvikling av organismer og for sårheling. Uheldigvis er også cellevandring en egenskap kreftceller bruker for å spre seg i kroppen. Spredning av kreftceller, eller metastase, til diverse organer i kroppen fører til at disse kollapser og er dødsårsaken i de fleste krefttilfeller. I vårt forskningsprosjekt prøver vi å identifisere nye molekyler som er ansvarlig for cellevandring i kreftceller. Aktuelle kandidater blir testet i forskjellige eksperimentelle systemer. Mikroskopi av levende kreftceller blir brukt for å analysere vandringsegenskaper til kreftceller og for å teste om aktuelle molekyler er involvert i cellevandring. Videre eksperimenter avslører om molekylene også er involvert i spredning av kreftceller i pasienter. Ved å identifisere nye molekyler involvert i kreftcellevandring, håper vi å frembringe nye strategier og mål for hemme utvikling og spredning av kreftceller.
Vekstfaktorer kan binde til reseptorer på celleoverflaten og virker ved å overføre signaler inn i cellen. Reseptorene på celleroverflaten er ofte transmembrane proteiner og signal overføring inkluderer aktivering av en enzymatisk aktivitet i den intracellulære delen av reseptoren. Vanligvis blir vekstfaktorer som er bundet til en reseptortatt opp av cellen og deretter brutt ned inne i spesielle områder i cellens indre. Noen vekstfaktorer oppfører seg fundamental forskjellig fra dette. Vi har vist at fibroblast vekstfaktorer, FGF1 og FGF2, i tillegg til å signalere på vanlig vis via reseptorer også kan bli overført til cytosol og cellekjernen. Vi har funnet ut at overføring av FGF1 og FGF2 foregår i endosomer og at trafikkeringen mellom cytosol og kjernen er tett regulert. Videre har vi vist at FGF1 kan binde til proteiner inne i cellen som for eksempel FIBP, CK2, exportin1 og p34.Disse proteinene kan være involvert i den intracellulære funksjonen av vekstfaktoren
Ulike organer omgis av membraner og vev (ekstracellulær matriks;ECM), og dette virker både som en beskyttelsesstruktur og som reservoar for biologisk aktive molekyler. I alvorlige former av kreft sprer kreftcellene seg til ulike steder i kroppen, dvs kreftcellene må vandre gjennom den omkringliggende ECM. Dette kan skje ved at kreftcellene selv eller sammen med omkringliggende friske celler frigjør enzymer som kan bryte ned ECM. Vår forskningerfokusert rundt studier av enzymer, matrix metalloproteinaser (MMPer). Vi studerer hvilka MMPer som blir uttrykt i ulike kreftformer og deres regulering. Vi studerer også renfremstilte MMPer der vi ser på hvordan disse virker og hvordan aktiviteten av disse kan reguleres. Individuelle MMPer studeres også vha molekylmodellering for å kunne finne egnede stoffer som kan binde spesifikt til en gitt MMP og forhindre dets virken. Økt kunnskap om dette vil kunne utnyttes til å fremstille nye stoffer for bruk i kreftterapi.
Gynekologisk cancer og deres forstadier. Prognostiske markører-kliniske, histopatologiske og basalbiologiske aspekter- in vivo og in vitro
Universitetet i Tromsø
01.01.2010 - 31.12.2010
Kreft i livmorhulen (endometriecancer - EC) er i dag den vanligste gynekologiske krefttypen hos kvinner i den vestlige verden og forekomsten øker. Hovedtypen av EC utvikles fra forstadier og ubehandlet vil ca en femtedel av disse utvikles til EC. For å hindre og forebygge utvikling av denne sykdommen, vil tidlig og korrekt diagnostikk og behandling av forstadier være av stor betydning. En nytt behandlingsprinsipp med hormonspiral har vist seg å være bedre sammenlignet med tabletter, og som også har vist seg å kunne forebygge utvikling av EC. En landsomfattende studie som sammenligner hormonspiralen med tablettbehandling er i gang. Vi undersøker også langtidseffekten av spiralen, samt tilbakefall sammenlignet med tablettbehandling. Vi studerer også med vevsmarkører som kan skille pasienter som har stor sannsynlighet for kreftutvikling fra de som har lavere risiko. I et nytt PhD prosjekt vil vi studere egenskaper ved spesielle typer av eggstokk-kreft som ligner kreft i livmorhulen.
1. Eph og ephriner; rolle i immunitet - rolle i kreft 2. Identifisering og funksjonell betydning av selekterte molekyler i lymfomer
Ullevål universitetssykehus HF
01.01.2010 - 31.12.2010
Vi fokuserer på essensielle problemer relatert til kreft; 1)vandring av celler, 2) regulering av adhesjon og spredning og 3) regulering av cellevekst og død. Betydningen av en familie av celleoverflateproteiner kalt Eph reseptorer og deres partnere, ephriner, studeres for normale lymfocytter og for forskjellige kreftformer, spesielt lymfomer og ovariekreft. Spennende data tyder på at disse proteinene er involvert i cellevandring og celleoverlevelse som er viktige funksjoner for kreftcellenes liv i kroppen. Vi studerer også andre kreftrelaterte proteiner involvert i cellebevegelse og celledeling. Ny og basal viten om disse proteinene er med på å oppnå en forståelse av prosesser relatert til normal cellebiologi og til kreftutvikling. Våre studier har som mål 1) å oppnå mer viten om immunsystemet som er viktig i sykdomsbekjempelse og 2) å oppnå viten om kreftrelaterte proteiner og prosesser som så kan benyttes til diagnostiske formål og mulig utnyttelse i terapeutisk sammenheng.
