Forskning på stridsgasser i mellomkrigstiden ledet til utviklingen av cellegift. Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene. De fleste cellegifter angriper cellens genmateriale (DNA), ved å skade det eller hindre nydannelse. Cellegift angriper spesielt celler som deler seg raskt, slik som kreftceller gjør.
I Norge er omlag 50 cellegifter i bruk i dag. Pasienten får cellegift tilpasset hans/hennes kreftsykdom og behov.
Cellegiftbehandlingen kan ha ulike formål
Helbredelse
Gjøre svulsten mindre før operasjon
Drepe kreftceller som finnes andre steder i kroppen etter operasjon eller strålebehandling
Holde sykdommen i sjakk og hindre eller minske plager som svulsten(e) forårsaker
Hvordan gis cellegift?
Direkte i en blodåre (intravenøst), ofte utblandet i en større væskemengde. Dette er den vanligste måten
Som tabletter eller kapsler
I kroppens hulrom.
Hvordan virker cellegift? Cytostatika fraktes med blodet ut til celler og vev. Når medisinen kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcelle og hemmer eller stanser celledelingen. Derved ødelegges kreftcellene og de mister evnen til å formere seg. Ofte kombineres flere typer cytostatika i en og samme kur. Dette gjør behandlingen mer effektiv fordi de ulike stoffene angriper svulstcellene på forskjellige måter.
Bivirkninger De fleste pasienter - men ikke alle - får bivirkninger av cellegift. Det er stor forskjel på, hvordan den enkelte reagerer på cellegift. Noen får flere bivirkninger enn andre. Man kan ikke vite på forhånd, hvordan den enkelte vil reagere.
Alle cellegifter som brukes i behandling av kreft, påvirker også våre normale celler. Når resultatene likevel er gode, skyldes dette at normale celler har større evne til å reparere DNA-skader og at normale vev gjenvinner seg raskere mellom hver dose. Dosen cellegift som gis er beregnet ut i fra en balanse mellom det vi vet friske celler tåler og mengden som må til for å oppnå den ønskede effekt på kreftcellene.
De forskjellige typer cellegift gir ulike bivirkninger, som kvalme, håravfall osv. Ved noen sykehus brukes det såkalte «ishetter» for å motvirke håravfall ved cellegiftbehandling. Snakk med lege eller sykepleier om dette er et tilbud du kan benytte deg av. Eventuelle bivirkninger er også bestemmende for hvilke forholdsregler som må tas. Det finnes mange gode medikamenter mot bivirkninger. Pasienten får nærmere opplysninger om aktuell cellegiftkur og de vanligste bivirkninger, av lege og sykepleier.
De vanligste bivirkningene
Tretthet/fatigue
Nedsatt almenntilstand
Nedsatt immunforsvar, blodmangel og blødninger
Munn– og tannplager, samt smaksendringer
Kvalme og oppkast
Nedsatt matlyst
Diarre og forstoppelse
Hårtap (alopeci)
Nedsatt forplantningsevne
Cellegiftens effekt er den samme, uansett om man får bivirkninger eller ikke.
Soling Enkelte cellegifter kan gi hudreaksjoner i forbindelse med solbestråling. Spesielt er det viktig å være forsiktig med solen samme dag man får kur og to dager etterpå. Snakk med helsepersonell om cellegiften du får.
Senfølger Noen bivirkninger forsvinner ikke, når cellegiftkuren er over. Varige bivirkninger avhenger både av selve stoffet og av dosen.
I sjeldne tilfeller oppstår ny kreft - spesielt leukemi - som følge av behandlingen.
Forholdsregler hjemme Det kan være avfallsstoffer fra cellegiften i kroppen i opp til fem døgn etter behandlingen. Konsentrasjonen og utskillelsen av avfallsstoffer er størst de første døgn etter behandlingen.
Avfallsstoffer finnes i: Urin, avføring, store mengder svette, oppkast og blod.
Oppkast, urin og avføring tørkes opp med papir, som skylles ned i toalettet. Vask deretter hendene med vann og såpe.
Pussbekken eller lignede med oppkast, kastes i søppelbøtten i lukket plastikkpose.
Vask klær og sengetøy i vaskemaskinen – ikke for hånden.
Forholdsregler for pårørende til pasienter som får cellegift Mange mennesker føler seg usikre på hvor tett kontakt de kan ha med en person som får cellegift. Heldigvis kan man stort sett leve og omgås hverandre som man pleier.
Mengden av avfallsstoffer i kroppen er så liten, at det ikke utgjør noen risiko for familie og venner. Man kan derfor stort sett leve og omgås hverandre som man pleier – både på sykehuset og hjemme.
Gravide og ammende kvinner Man anbefaler at gravide og ammende kvinner ikke er i kontakt med urin, avføring, oppkast m.m. fra personer som får cellegift. Dette gjelder i fem døgn etter behandlings slutt.
Små barn Mange bekymrer seg spesielt over små barns kontakt med personer som får cellegift. Ingen undersøkelser, viser at man bør ta ekstra forhåndsregler i forhold til små barn.
