Strålebehandling har gjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Strålebehandling kan gis for å helbrede en kreftsykdom, man snakker da om kurativ behandling. Den kan også brukes for å lindre en uhelbredelig kreftsykdom. Da snakker man om at behandlingen er palliativ.
Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg. Stråling påvirker bare vevet i det aktuelle strålefeltet og virkningen av strålene øker med hvor stor dosen er.
Målet med strålebehandlingen er å gi en stråledose stor nok til å ødelegge svulstvevet samtidig som minst mulig friskt vev blir ødelagt. Friskt vev har større toleranse for stråling enn svulstvev og har dermed bedre evne til å reparere de skadene som stråling medfører. Strålebehandling utnytter med andre ord en svakhet i kreftcellene som gjør at disse selektivt dør.
Det finnes indre og ytre strålebehandling. Ved indre strålebehandling, brakyterapi, plasseres strålekilden inni eller inntil svulsten ved hjelp av spesielle apparater.
Strålebehandling er en veldokumentert og effektiv behandlingsform som kan benyttes alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer, som kirurgi, hormon- og cellegiftbehandling.
Iblant gir man strålbehandling en tid før en operasjon for å prøve å skrumpe svulsten, som dermed blir lettere å fjerne kirurgisk.
En kan også gi det i tillegg til annen behandling for å redusere faren for tilbakefall. Da kalles det adjuvant behandling.
Ettersom behandlingen planlegges individuelt kan det være det du leser ikke passer til din situasjon. Ikke vær redd for å spørre din lege eller sykepleier hvis det er noe du lurer på.
Strålebehandling foregår ved noen av landets største sykehus. Hvis man har lang reisevei bor man på pasienthotell i behandlingsperioden. Hvis man ikke kan klare seg selv blir man lagt inn på sykehuset.
Mens man er i strålebehandling, bør man unngå å:
fjerne strekene på huden, de markerer området som skal bestråles.
gå med tøy av ull eller kunststoff direkte på det området som bestråles. Det kan irritere. Bruk i stedet tøy av bomull eller silke.
bade i badekar og gå i svømmehall – bruk i stedet dusj og klapp forsiktig huden tør.
bruke såpe, deodorant og plaster på det bestrålte område.
få sol og solarium på det bestrålte område.
innta mer antioksidanter enn fra sunn kost og en alminnelig vitaminpille.
røyke. Hvis man må røyke bør det unngås to timer før og to timer etter behandling.
Når man får behandling for kreftsykdom er det viktig å finne sin egen måte å håndtere situasjonen på, og de prøvelser det innebærer. Det som fungerer for én person er ikke nødvendigvis det beste for en annen. Noen fortsetter å jobbe hele tiden under behandlingen. For dem er det kanskje viktig å tenke på noe annet ved å treffe arbeidskamerater. Andre har nok med å komme seg igjennom behandlingen og vil være hjemme i ro og fred.
Det er klokt å lytte til kroppens signaler og ikke kreve for mye av seg selv under behandlingen.
Protonterapi er en form for strålebehandling og et etablert behandlingstilbud i mange land, men ikke i Norge. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn konvensjonell stråleterapi. Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling. Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.
Over 40 000 pasienter er behandlet med protoner på verdensbasis. Enkelte norske pasienter har vært sendt til behandling i utlandet for å få denne type strålebehandling. Behandlingen er i første rekke aktuell hos pasienter hvor det ikke lar seg gjøre å tilføre tilstrekkelig store doser til svulsten med tradisjonell stråleterapi uten betydelig risiko for bivirkninger, eller hvor de stråledoser som gis i dag leder til betydelig grad av bivirkninger.
