Noen blir rammet av kreft som barn eller ungdom. Flere unge blir friske av kreft, men langtidsfølger kan ramme hardt i en tid da du utvikler deg fra barn til voksen.
Ungdomstiden preges av store forventninger og forandringer. Ungdom skal løsrive seg fra foreldre, kanskje ta utdanning og bli etablert.
Når en ungdom får kreft, fører det til at hverdagen blir preget av sykdom og behandling. Behandling stjeler tid og krefter som skulle vært brukt på så mye annet. Ungdom er i vekst og utvikling både fysisk, psykisk og sosialt, og de får derfor kreftbehandlingen i en spesielt sårbar periode.
Illustrasjonsfoto: ScanpixDet å være alvorlig syk over lengre tid i ungdomsårene kan gjøre det vanskelig å følge skolegang og studier, opprettholde vennskap, etablere kjæresteforhold og vedlikeholde sosiale nettverk.
Behandlingen er ofte langvarig og belastende, og kan ofte gi alvorlige bivirkninger og langtidsfølger. Iblant kommer skadene til uttrykk lenge etter at behandlingen er avsluttet, og noen må regne med å leve med senskader resten av livet. Hukommelsestap og konsentrasjonsproblemer kan forekomme etter at du er ferdigbehandlet. Mange føler seg konstant trette og slitne (les mer om fatigue og andre langtidsfølger). Kanskje orker du mindre enn andre. Angst, depresjon, isolasjon, ensomhet og manglende evne til å gjennomføre det en planlegger er noe av det mange unge kreftpasienters opplever. Du kan oppleve å miste grepet på livet og fremtiden. I tillegg kommer fysiske plager, smerter og nedsatt forsvar mot infeksjoner.
Kunnskapen om senskader er økende. De fleste skadene som oppstår er doseavhengige. Operative inngrep ved store svulster kan gi skade på det aktuelle organet. Cellegift gir som regel mindre senskader enn strålebehandling, men noen cellegifttyper kan gi problemer med å få barn senere (les mer om fertilitet), og noen kan skade hjertemuskulaturen. Cellegift kan også øke risikoen for sekundære kreftformer senere, men mindre enn ved strålebehandling. I de tilfeller hypofysen er en del av strålefeltet, kan det føre til forstyrrelser i hormonproduksjonen som foregår i hypofysen. Dette kan ofte erstattes med å tilføre hormonene (les mer om hormonbehandling). En stor norsk studie med testikkelkreftpasienter viser at langtidsoverlevere hadde like god livskvalitet som den øvrige befolkningen.
Hvor kan du søke hjelp
Erfaringsmessig vet vi at mange som har hatt kreft som barn og ungdom sliter med deler av seksuallivet senere. Det kan være på grunn av endringer i kropp- og selvbildet, med å fortelle en seksualpartner om det du har gått gjennom, vedvarende bivirkninger i form av fatigue eller med forstyrrelser i evnen til å føle lyst eller til å få orgasme.
Dersom du fikk kreft og behandling i barneårene før du debuterte seksuelt, er det ikke sikkert du har noen positive seksuelle erfaringer før du ble syk. Har du problemer med seksualiteten etter å ha gjennomgått kreftbehandling eller har mistanke om at problemene du opplever skyldes tidligere kreftbehandling, er det viktig at du søker profesjonell hjelp. Har du et godt forhold til fastlegen din kan du ta det opp med hun/han.
Flere sykehus har også egne sexologiske rådgivere som kan hjelpe deg. Det finnes også en del privat praktiserende sexologer, men det koster som regel litt. Kreftlinjen har en liste over sexologiske rådgivere/terapeuter du kan henvende deg til.
Et lurt sted å begynne er å ta aktuelle blodprøver alt etter hvilke problemer du har. Dette finner du ut av sammen med behandler. Hvis ikke det går an å gjøre noe medikamentelt, finnes det mange seksualtekniske hjelpemidler på markedet. Når det gjelder problemer med kropp- og selvbilde kan det også være lurt å snakke med en profesjonell, så får du hjelp til å takle det.
Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) er en pasientorganisasjon tilknyttet Kreftforeningen. UG er drevet av ungdom som selv har opplevd kreft enten som syk eller som pårørende. De fokuserer på det friske. Det kan være vanskelig å ta kontakt med UG og mange tenker at ”nei, jeg gidder ikke være sammen med folk som bare skal snakke sykdom”. Men sånn er det ikke. UG har mange aktiviteter og gir ungdom som er berørt av kreft et friskt pust i hverdagen.
For mange av de problemene og utfordringene som er skissert over, finnes det hjelp. Bruk nettverket ditt, ta gjerne kontakt med Kreftforeningen for veiledning om rettigheter og muligheter. Fokuser på det positive og ikke vær flau over kreftdiagnosen. Som en ung kreftrammet sier: ”Det er ikke noe å være flau over, det er noe å være stolt over. Tenk hva vi har gjennomgått og overlevd!”
