Håp og resultater

Siden 1938 har Kreftforeningen jobbet for å bedre forholdene for kreftpasienter og pårørende. Dette har gitt viktige initiativer og banebrytende arbeid gjennom 75 år.

2 av 3 kreftrammede overlever sin sykdom. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Det viser at kreftforskning nytter! Takket være alle våre givere og medlemmer har Kreftforeningen kunnet gi nesten fem milliarder kroner til kreftforskning i Norge gjennom tidene (2012 kroneverdi).

Her kan du se et utvalg av initiativer, prestasjoner og resultater gjennom 75 år.

1951

Kreftregisteret: for banebrytende forskning og effektiv kreftomsorg

Alle personer som har eller har hatt kreft er samlet i et register. Hvorfor skal det vekke mer enn et skuldertrekk? Det var særlig to årsaker til at Landsforeningen mot Kreft (nåværende Kreftforeningen) jobbet for å etablere et kreftregister: forskning og forvaltning. Dette ble gjort i samarbeid med Radiumhospitalet, Statistisk Sentralbyrå og Helsedirektoratet. For forskningen var registeret et betydelig skritt i kartleggingen av kreftens årsaker. For myndighetene var det avgjørende for å bygge ut et optimalt omsorgs- og sykehustilbud.

Allerede i 1952 viser funn i Kreftregisteret at 21 og 13% av alle krefttilfeller hos kvinner er henholdsvis brystkreft og kreft i livmorhalsen – begge kreftformer som lar seg diagnostisere tidlig. Dette gir direkte grunnlag for de masseundersøkelser som snart igangsettes.

1957

"Svar nei!" Til kamp mot tobakken

Sammenhengen mellom røyking og lungekreft blir utover 50-tallet stadig sterkere dokumentert.

Kampanjen hadde flere budskap - blant annet “Røyken stammer fra suttebehovet. Tøffe greier” med bilde av ungdommer med smokk og "Trekk pusten". Denne kampanjen medvirket til opprettelsen av Statens tobakkskaderåd i 1971.

1973

Janusbanken

Janusbanken 1973
Cand. scient. Randi Gislefoss og bioingeniør Anne Brunsvig henter ut aktuelle prøver fra Janusbanken (1996)

Den romerske guden Janus har to ansikter, ett vendt framover og ett vendt bakover. Under navnet Janusbanken ligger det på 25 grader nedfrosset friskt blodserum fra 317.000 personer, samlet i tidsrommet 1973 til 2004.

I perioden fram til 1997 utvikler vel 18 000 av deltakerne kreft. Nedfrosset blodserum fra unge og gamle deltagere, samlet inn opptil 20 år før kreftdiagnosen ble stilt, er dermed tilgjengelig for kreftforskning.

Janusbanken ble drevet med midler fra Kreftforeningen til 2005, da Staten overtok ansvaret, og den ble fysisk lokalisert til Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Årlige koblinger av data til Kreftregisteret viser at ved utgangen av 2010 har 56 500 av giverne utviklet kreft. Prøvene fra Janusbanken gir forskningsmateriale til mange prosjekter over hele verden – og ny kunnskap om forskjellige krefttyper.

1973

Fellesskap gir styrke

Norsk Landsforening for Laryngektomerte (strupeløse pasienter) etableres i 1966, foreningen for stomiopererte (NORILCO) i 1971, de brystkreftopererte kommer sammen i Kontakttjenesten for brystkreftopererte i 1976 og i 1982 blir Støtteforeningen for kreftsyke barn stiftet.

På 70-tallet blir Landsforeningen mot Kreft paraply for en rekke grupper som finner sammen på sine respektive møteplasser for å styrke sin identitet, gruppetilhørighet og selvfølelse, i tillegg til å motta praktisk støtte til å takle sykdommen og sammen øve betydelig press overfor det offentlige.

40 år senere er det vi i dag kaller pasient- og likemannsorganisasjonene fortsatt det pasienter og pårørende peker på som et av de aller viktigste tilbudene. I 2013 er 13 pasientforeninger tilsluttet Kreftforeningen som årlig støtter dem med 20 millioner kroner. Foreningene har til sammen omkring 30.000 medlemmer.

1990

Masseundersøkelse: Livmorhalskreft

I 2013 kan vi konstatere at stadig færre kvinner får konstatert livmorhalskreft. Én av forklaringene er at norske kvinner i utsatte aldersgrupper får tilbud om å ta celleprøver regelmessig (screening). Ved systematisk screening av alle kvinner mellom 25 og 69 år hvert tredje år kan celleforandringer oppdages og eventuelt behandles før de utvikler seg til kreft.

Kreftforeningen er initiativtaker og pådriver til befolkningsundersøkelsen av livmorhalskreft som i dag er landsomfattende og drives med offentlige midler. For å få prosjektet i gang med Sosialdepartementet og Kreftregisteret la Kreftforeningen i 1990 6 millioner kroner på bordet. I dag drives screeningen av Kreftregisteret.

Foreningen bevilger også fem millioner kroner for å komme i gang med en landsomfattende masseundersøkelse for mammografi hos kvinner i aldersgruppen 50-69 år.

1993

Omsorg ved livets slutt

«Seksjon lindrende behandling ved Kreftavdelingen på Regionsykehuset i Trondheim står klar til å gi pasientene en så trygg og smertefri siste livsfase som mulig. Her vil kreftsyke som ikke kan helbredes, trå sine siste steg på livets vei. Når skrittene blir usikre og tunge skal det alltid finnes hjelp for å lindre fysiske og psykiske plager. Og det skal finnes en hånd å holde i (…)» (Sammen mot kreft 1/94)

Etter flere år som pådriver for etableringen av et nasjonalt senter for lindrende behandling i livets sluttfase, bevilger Den Norske Kreftforeningen 10,5 millioner kroner til etablering av Seksjon lindrende behandling tilknyttet Kreftavdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim, og finansierer et professorat i fem år ved NTNU, det første professorat i lindrende behandling i Norden. Seksjonen har ansvar for å bygge opp kompetanse innen omsorg og spre kunnskap til helsepersonell, og blir det første i sitt slag i Skandinavia.

Året etter åpner seksjonen et dagsenter, poliklinikk og sengepost til 12 kreftpasienter i livets siste fase. Det har spilt stor betydning for at flere i dag får hjelp til symptomlindring og for at kvaliteten på smertestillende behandling er langt høyere enn før.

Sjiraffen Georg
Sjiraffen Georg

1993

Sjiraffen Georg: Barns rett til røykfri oppvekst

«Frisk luft i lungene er godt for meg og ungene!» Dette er Sjiraffen Georgs klare budskap i det han trer inn i verden og blir en populær talsmann for barns rett til et røykfritt oppvekstmiljø.

Barn som utsettes for andres røyking er en sårbar gruppe for utvikling av luftveisproblemer. Gjennom forskjellige tiltak henvender Den Norske Kreftforening seg til foreldre, barnehagepersonell og andre i barns omgivelser for å informere om farene og bidra til at ingen røyker i barnas nærhet. Og behovet et stort.

2005

Barn og ungdom som pårørende

Barn og unge som opplever at nære familiemedlemmer får kreft, eller dør av sykdommen, trenger støtte og forståelse. De trenger å bli sett. Tidligere fikk barn lite informasjon om foreldres sykdom og hjelpen og støtten som en familie fikk ved kreftsykdom var varierende, tilfeldig og ofte mangelfull.

I 2005 hadde vi barn og ungdom som pårørende som satsing. Satsingen ble fulgt opp på flere områder, gjennom blant annet kursopplegg rettet mot barnefamilier som ble berørt av kreft, opplegg for undervisning av helsepersonell og politisk påvirkningsarbeid for å sikre barn og unge informasjon, oppfølging og rettigheter. I 2010 kom en lov på plass som ivaretar informasjonsbehovet til barn og ungdom som er pårørende.

2010

Vardesenteret

Det er trygghet i en varde. Den vitner om at noen har gått foran deg, om at noen har vært her før. Og den viser veien videre for andre. I 2010 åpnet vi Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo. Senteret har som formål å være en møteplass for kreftrammede, pårørende, helsefaglig personell og frivillige med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Her er det tilbud om å møte andre i lignende situasjon og få informasjon, støtte og veiledning.

I løpet av 2012 er det åpnet Vardesentre i samarbeid med helseforetakene på Ullevål sykehus, i Tromsø ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og i Trondheim ved St. Olavs Hospital. Det er også inngått samarbeidsavtale med Nordlandssykehuset i Bodø og innledet samtaler om mulige flere etableringer.

2013

Forskning på personlig tilpasset kreftbehandling

Lik diagnose, lik behandling. Slik er det, nesten. Men vi går mot en ny tid.

Genanalyser av kreftsvulster viser at alle pasienter har ulik kreftsykdom og at pasienter derfor burde få behandling tilpasset genskadene i sin svulst. Moderne analyser av genfeilene i hver pasients kreftsvulst vil bidra til å peke ut behandlingen som vil gi best effekt. Midlene fra Krafttak mot kreft i år går til forskning på persontilpasset kreftbehandling.

På sikt vil resultatet bli mindre overbehandling og unødvendige cellegiftkurer – og de fleste alvorlige bivirkninger kan unngås.