Det mener i hvert fall urovekkende mange nordmenn. Nesten 60 prosent av befolkningen sier at de opplever at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling du får.

Onsdag morgen ble årets Helsepolitiske barometer lagt frem på Filmens hus i Oslo. Det er Kantar TNS som står for den årlige undersøkelsen som tar for seg hvor tilfreds nordmenn er med helse-Norge. Eller utilfreds, alt ettersom.

I årets undersøkelse kom det frem at 36 prosent av befolkningen mener helsevesenet er en av våre aller største utfordringer framover. Det er en økning på ti prosent sammenlignet med for to år siden.

Blant disse utfordringene er kreft og kreftbehandling høyt i folks bevissthet. Kreft er den sykdommen flest oppgir at de frykter og 18 prosent uroer seg ukentlig. Det sier noe om folks opplevelse av sykdommens alvorlighet – og det er en alvorlig sykdom. Men det er viktig å ikke glemme at kreftoverlevelsen er blitt stadig bedre. I dag overlever syv av ti kreftpasienter. 

– Slik sett er det et godt tegn, og ikke nødvendigvis overraskende, at seks av ti er sikre på at de vil få best mulig kreftbehandling gjennom det offentlige i dag. Og det stemmer også. Norsk kreftbehandling er meget god, sa Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen fra talerstolen da helsebarometeret ble lagt frem.

– Det haster å ta grep

Samtidig er det mange som frykter for fremtiden. 30 prosent tror kvaliteten i det norske helsevesenet vil bli dårligere. Nesten 60 prosent av befolkningen mener at vi allerede i dag har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får, og 81 prosent mener det er negativt at lommeboka skal råde.

– Det mener vi debatten rundt skyhøyt prisede legemidler er en viktig årsak til, sier Opdalshei og fortsetter: – Gjentatte situasjoner hvor pasienter står frem i media fordi de ikke får kreftmedisiner de kan ha nytte av, er først og fremst kritisk for dem det gjelder, men det gjør også noe med legitimiteten til kreftbehandlingen.

Her er vi ved kjernen i problemet. Bærebjelken i norsk helsevesen skal være likeverdig tilbud til alle. Vi har en kreftbehandling i dette landet som er god for de fleste, men svikter for noen. Det er dessverre slik at det tar for lang tid før det blir tatt en beslutning om legemidler skal tas i bruk i det offentlige helsevesenet. Det er uverdig at noen skal dø mens de venter, og stadig flere nordmenn tar kontakt med Kreftforeningen i frykt for å ikke få tilgang til nye kreftmedisiner.

– Derfor haster det å ta grep. Både for å redde de som desperat trenger tilgang på nye kreftmedisiner, men også for å trygge nordmenn generelt på at de får førsteklasses kreftbehandling på norske sykehus. Jeg vil derfor utfordre politikerne som er her i dag og høre deres forslag for å løse denne utfordringen, avsluttet Opdalshei og rettet blikket mot politikerne i salen.

– Vi må dempe frykten

For etter at resultatene var lagt fram var det duket for politisk debatt. Utfordringene rundt et todelt helsevesen ble et heftig omdiskutert tema og Sveinung Stensland (H) sa seg enig i Kreftforeningens refleksjon om at dyre kreftmedisiner bygger opp under folks bekymring.

– Manglende tilgang på dyre kreftmedisiner er absolutt med på å skape en oppfatning av et todelt helsevesen. Får du influensa, så må du kjøpe medisinen din selv. Sånn må det være, for det skal være grenser for hva staten skal dekke av helsetjenester. Men denne debatten handler om at det finnes legemidler det offentlige ikke vil dekke. Da opplever folk at det er de med mest penger som får det beste tilbudet, sa Stensland.

Tillit var et nøkkelord Bård Hoksrud (Frp) var opptatt av. Mye av debattdiskusjonen handlet om hva et todelt helsevesen faktisk er. Uavhengig av svaret, så mente Hoksrud at vi må ta folks bekymring på alvor.

– Diskusjonen om hva som er et todelt helsevesen er viktig, men at nesten 60 prosent har en opplevelse av at vi har et todelt helsevesen i dag, er alvorlig. Det er deres sannhet og det ligger en bekymring der som vi må gjøre noe med. Vi må dempe frykten og konsekvensene frem i tid. Fremskrittspartiet syntes det er viktig med privat konkurranse, men vi må sikre at vi har en grunnplanke og at alle får det beste tilbudet, uansett om du behandles offentlig eller privat.

Kjersti Toppe fra Senterpartiet mente at svaret nødvendigvis ikke er å bevilge mer penger til helse, men at vi i større grad må prioritere ressurser.
– I Norge skal du uavhengig av utdannelse og inntekt få et forsvarlig helsetilbud. Men todelingen av helsevesenet gjør at vi ikke lenger stoler på at det offentlige har det beste tilbudet. Mange opplever at det private er såpass konkurransedyktige at de har det nyeste og beste, både innenfor medisiner, behandling og utstyr. Ikke minst er det private konkurransedyktig hva gjelder fagpersoner. Når den beste kompetansen prioriterer det private arbeidslivet, så går det utover det offentlige tilbudet. Det debatten må vi ta.

Resultater fra Helsepolitisk barometer 2018 som innebærer kreftbehandling:

  • Kreft er den sykdommen flest frykter mest med 44 prosent.
  • Mer enn 60 prosent er sikre på at de vil få den beste kreftbehandlingen om de skulle behandles for kreft på et norsk, offentlig sykehus.
  • 18 prosent uroer seg minst én gang i uken over sykdommer de frykter å bli rammet av.
  • 58 prosent av befolkningen mener vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.
  • 81 prosent mener det er negativt at det er slik.
  • 70 prosent mener forskjellen mellom folk øker.
  • 34 prosent har tro på at kvaliteten i de offentlige helsetjenestene vil styrkes i årene fremover.
  • 30 prosent tror kvaliteten vil bli dårligere.
  • 44 prosent av befolkningen sier de kan tenke seg å betale mer for å være sikret en lettere og raskere tilgang til helsetjenestene.
  • 51 prosent av befolkningen mener regjeringen gjør for lite for å møte utfordringene med økende sykdomsbyrde og flere eldre.
Var denne siden nyttig?