– Det føltes trygt og godt å få hjelp av Kreftforeningens veivisere

Da Olivia fikk kreft i 2021 hadde hun bare bodd i Norge i fire år, og hadde et lite nettverk. – Jeg hadde mange spørsmål, og savnet noen som kunne hjelpe meg med å finne svarene, forteller hun. Takket være gratistilbudet fra Kreftforeningen, ble hverdagen med kreft enklere.

TAKKNEMLIG: Olivia (t.v.) er ikke i tvil om at det var et riktig valg å få hjelp fra Kreftforeningens veivisere, Vilja, da hun ble kreftsyk.
Foto: Adressa Brand Studio

Det var et sjokk for henne å få kreftdiagnosen. Olivia skjønte fort at hun ikke klarte å stå i det alene. Men hvem skulle hun snakke med? Informasjonen fra sykehuset var god, men det ble overveldende å forstå alt, og vanskelig å ha oversikt. Særlig tiden da Olivia ventet på prøvesvar og hvilken behandling hun skulle få, var vanskelig.

– Jeg ventet. Jeg googlet. Jeg leste mye om sykdommen og behandlingen på både norsk og engelsk. Jeg visste ingenting, og hadde et stort behov for å forstå mer av det jeg skulle gå gjennom.

I dag, seks måneder senere, er hun ikke i tvil om at det var et riktig valg å få hjelp fra Kreftforeningens veivisere.

Savnet noen som kunne hjelpe

Selv om det lever nesten 300 000 nordmenn som har eller har hatt kreft, opplever mange det som ensomt, å bli kreftsyk. Det kan handle om alt fra å forstå helsevesenet, logge på digitale tjenester eller få oversikt over behandling. Kreftforeningens veivisere kan hjelpe til med alt dette.

–  Jeg hadde mange spørsmål, og savnet noen som kunne hjelpe meg med å finne svarene. Det var også tungt å snakke med familie og venner om alt, det kunne bli mye for dem også, forklarer Olivia.

Da Olivia kontaktet Kreftforeningen, tok det ikke lang tid før hun ble kjent med sykepleierstudenten Vilja. Men det var ikke et enkelt valg

– Jeg var syk, sårbar og uten hår, også skulle jeg åpne livet mitt, huset mitt og tankene mine til en fremmed person, forteller Olivia.

TRYGT OG GODT: – Det er motiverende å vite at man kan utgjøre en forskjell og bidra. Det å møte Olivia hver uke var veldig fint, sier Vilja (til venstre). Foto: Adressa Brand Studio

Hva kan veiviseren bistå med?

  • være en samtalepartner
  • avlaste pårørende eller gi støtte når det ikke er pårørende i nærheten
  • være en støtte i møte med ulike offentlige tjenester 
  • finne løsninger på praktiske problemer
  • få oversikt over avtaler knyttet til kreftbehandling eller rehabilitering
  • forstå informasjonen fra sykehus, NAV eller andre offentlige instanser
  • finne frem i det offentlige systemet

En støttespiller fra utsiden

En kreftdiagnose snur livet opp ned. Kreftforeningens veivisere blir en nær støttespiller og et medmenneske som ikke er familie eller venn. Mange kreftrammede synes det er vanskelig å snakke med sine nærmeste om alt. De har et sterkt ønske om å beskytte og ikke bekymre.

– Det er motiverende å vite at man kan utgjøre en forskjell og bidra. Det å møte Olivia hver uke var veldig fint. Vi hadde det hyggelig sammen, samtidig som hun kom seg ut av huset og fikk snakket om det hun hadde behov for, forteller Vilja.  

Olivia nikker, og sier at det var fint å ha en støttespiller som stod utenfor den nærmeste kretsen av familie og venner.

– Jeg tror Vilja var den eneste personen som hadde full oversikt over behandlingen min og planene underveis. Det var enkelt å diskutere alt jeg tenkte på – det føltes trygt og godt å ha henne som veiviser, sier Olivia.

Som veiviser handler det om å høre hva den personen du skal følge opp trenger hjelp til. Som veiviser er jeg til stede som et medmenneske, ikke sykepleierstudent. Det er en fulltidsjobb å være syk

Vilja Sofie Nystad, frivillig


Fleksibel én-til-én-tjeneste

Kreftforeningens veivisere skal bistå kreftpasienter med det de trenger hjelp til. Behovet er svært ulikt og varierer mye.

Mens noen trenger en samtalepartner, ønsker andre heller bistand med praktiske ting. Over en halvtårs-periode møtes veiviser og pasient i opptil to timer i uken. Det er pasientene som bestemmer hva de ønsker å fylle den tiden med.

– Vilja var fleksibel og tilpasset seg alltid mine behov. Hvis jeg trengte en kaffe, om jeg ønsket å prate – eller ikke prate, tok hun det alltid i mitt tempo. Møtene våre hjalp meg å slappe av og lot meg slippe unna tanker om legetimer og behandling, forteller Olivia.

Hvem passer tilbudet for?

  • kreftpasienter under eller etter behandling som ønsker ekstra støtte
  • kreftpasienter som har lite nettverk/familie/venner i nærheten
  • kreftpasienter med minoritetsbakgrunn

– Jeg og Olivia har snakket om kreft og sykdom, men også om helt vanlige ting som ferieplaner og studier, vi har dratt ut for en kaffe og gått turer. Ofte har vi møttes her på Vardesenteret i Trondheim, sier Vilja.

I tillegg til den tunge beskjeden om kreftdiagnosen, måtte Olivia lære det norske helsevesenet å kjenne for første gang. Det var ikke alltid like enkelt, men med Vilja på laget fikk hun nøstet opp i det som var uklart.  

– Vilja har forklart ting om behandlingen som var vanskelig for meg å forstå. Det samme gjorde hun da jeg skulle opereres og fikk flere valgmuligheter å forholde meg til. Jeg visste ikke hva jeg kunne få, og rehabilitering visste jeg heller ingenting om, forklarer Olivia.

– Jeg har fått mye mer hjelp enn jeg forventet, smiler hun.

Foto: Adressa Brand Studio

Kreftforeningens veivisere kan hjelpe kreftpasienter med å få bedre oversikt over sitt eget sykdomsforløp

Tom Anders Stenbro, distriktsleder Kreftforeningen Midt-Norge

Viktig med personlig kjemi

Kreftforeningens veivisere er et supplerende tilbud til offentlige tjenester. De samarbeider tett med sykehus, kommunen og kreftkoordinatorene for å fortelle kreftpasienter om tilbudet, slik at de kan komme i kontakt med en veiviser.

Det gjennomføres alltid individuelle samtaler med både veiviser og kreftpasient før de møtes, for å sette kreftpasientene sammen med noen som kan møte behovene deres.

– Det handler om å kartlegge behovet til pasienten, og bli kjent med den frivilliges interesser og bakgrunn. Vi prøver å finne en best mulig match, og veien til suksess er gjerne å finne et felles interessefellesskap mellom de to, forklarer Tom Anders Stenbro, distriktsleder for Kreftforeningen Midt-Norge.

Skulle kjemien mellom den frivillige og kreftpasienten likevel føles feil, prøver de på nytt med en annen frivillig.

Var dette nyttig?