Helseprofilen til statsbudsjettet

I folkehelseloven heter det at vi skal tenke «health in all politics – helse i alt vi gjør». Hvorfor er ikke dette styrende når regjeringen lager statsbudsjett?

Frokostmøte hos Kreftforeningen

Torsdag 10. oktober startet nesten 100 mennesker dagen hos Kreftforeningen, hvor vi for andre året på rad diskuterte helseprofilen til statsbudsjettet. Når vi analyserer om politikerne prioriterer helse i statsbudsjettet, kan vi ikke kun se på hvor mye penger som blir satt av til sykehus. Satsbudsjettets helseprofil omfatter byplanlegging, samferdselsprosjekter, tilrettelegging i arbeidslivet, avgiftspolitikk og mye mer. Så hvordan kan vi lykkes med å skape en helhetlig helsepolitikk?

Jon Evang, kommunikasjonssjef i Zero, sparket møtet i gang med å fortelle oss historien bak lanseringen av «det grønne skiftet». Vi som jobber i helse har mye å lære av hvordan klima og miljø er blitt en bevisst prioritet fra alle departement. Evang kunne fortelle oss om en av de avgjørende grepene for å oppnå dette:

– Grunnen til at vi lykkes med fortellingen om det grønne skiftet var at vi gikk fra en politisk innretning som handlet om tiltak som ble iverksatt ovenfra og ned – til i dag hvor vi har en tilnærming som tilrettelegger for politikk som virker nedenfra og opp.

I panelsamtalen som fulgte ble Anne Hafstad, journalist i Dagens Medisin, utfordret på sine tanker om årets budsjett. Hun beskriver et budsjett som er blant de dårligste denne regjeringen noen gang har levert på helse.

Fredrik Gierløff, tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, understreket at helse var budsjettvinner i fjor, og at det derfor er naturlig at det vil være litt svakere på dette området året etter. Han følger også opp med en advarsel – handlingsrommet vil bli ytterlige snevret inn etter hvert som inntektene til staten fremover vil reduseres.

Legeforeningens president Marit Hermansen var ikke imponert:

– Det investeres ikke nok penger i utstyr, det investeres ikke nok i helsepersonell – det er i det hele tatt et ganske pregløst budsjett, sa Hermansen.

Knut Ivar Karevold, tidligere daglig leder i GreenNudge, opplever at budsjettet har en sykdomsprofil – og ikke en helseprofil. Brorparten av helsebudsjettet handler om hvordan vi skal løse problemene som allerede har oppstått, men mangler en avgjørende satsing på å forebygge at de oppstår.   

Gierløff understreket at folkehelsepolitikken er kontroversiell – og det er utfordrende med politisk prioritering på dette området, ettersom resultatene alltid vil ligge så langt frem i tid. Skal man lykkes må man klare å snu tilnærmingen, og folkehelsepolitikken kan ikke være et mål i seg selv – men må løftes som et virkemiddel for å skape en friskere befolkning.  

Panelet avslutter med én tanke: Kanskje vi ikke kan nøye oss med å utfordre politikerne, men at vi må utfordre alle oss som jobber, engasjerer seg og dedikerer seg til helse? Kanskje vi også må involvere oss langt mer i politikkutformingen til flere departement?

Kreftforeningen tar utfordringen. Denne uken deltar vi i flere høringer i Stortinget, så vil det bli opp til politikerne å følge opp.

Var dette nyttig?