Mengden av kostholdsråd er enorm. En ny offensiv fra Kreftforeningen skal gjøre det enklere å skille gode råd fra dårlige.
Bør jeg spise mer gurkemeie og hvitløk? Har jeg fått i meg nok antioksidanter – eller har jeg fått for mye? Og er det virkelig slik at kreftcellene elsker sukker?
Kreftforeningen har laget en film som gir en håndfull tips til hvordan du kan forholde deg til mengden av kostholdsråd fra internett, media, venner og kjente.
Under tittelen «Hvordan velge riktig – når alle hevder å ha fasiten» gjennomføres denne høsten åtte folkemøter landet rundt. Her får kreftrammede og pårørende – og andre som er nysgjerrige på temaet – gode råd om kosthold ved kreftsykdom. Men vel så viktig: De får innblikk i hvordan de enklere kan foreta tryggere valg i en sårbar situasjon. Det er nemlig ikke så lett å stå i det krysspresset av tusen råd som mange blir utsatt for.
Tiltaket føyer seg inn i Kreftforeningens arbeid for å løfte mat og ernæring høyere på agendaen; kunnskapen er mangelfull hos både pasienter og helsepersonell, og informasjonsbehovet er stort.
– Mat og kosthold opptar kreftpasienter og pårørende. Mange av henvendelsene til Kreftforeningens rådgivningstjeneste er relatert til spørsmål om kosthold, dietter, matvarer og kosttilskudd, sier Anne Lise Ryel. Kreftforeningens egne brukerundersøkelser viser at over 40 prosent av kreftpasienter ønsker kostholdsveiledning, og ni av ti kreftkoordinatorer får spørsmål om kosthold og ernæring fra kreftpasienter og pårørende.
– I virvaret av råd fra omgivelsene, kan det være vanskelig for kreftpasienten å vite hva som passer for seg, sier Ryel.
Satsingen skjer i samarbeid med Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM). Deres erfaringer er de samme.
– Vi vet at mange kreftpasienter er opptatte av å delta aktivt i sitt sykdomsforløp, på ulike måter. Det råder nok en viss usikkerhet om hva som er gode helsevalg på kostholdsområdet. Ut ifra spørsmålene vi får er det grunn til å tro at mange kreftpasienter driver egenbehandling gjennom ulike dietter, matvarer, næringsstoffer og kosttilskudd. I et marked hvor tilbudene er mange, håpene høye og lovnadene store, er sikkerheten hos kreftpasienter avhengig av gode kunnskaper hos både pasient og helsepersonell, sier informasjonssjef hos NAFKAM, Ola Lillenes.
Er det så farlig?
Er det så alvorlig da om ikke et kosttilskudd virker eller en ny diettplan ikke hadde effekt?
– Mat og kosthold er et spørsmål om pasientsikkerhet. Mange finner informasjon i media og på nettet hvor dietter, matvarer og kosttilskudd beskrives med ord som «vidundermedisin» og «den naturlige kuren mot kreft». Men virkeligheten er dessverre ikke så enkel, sier Ryel.
For kreftpasienter er den medisinske behandlingen en påkjenning i seg selv, om ikke man i tillegg skal bruke tid og ork på å skille gode råd fra dårlige.
– De mest risikofylte alternative diettene og kostholdsrådene retter seg ofte mot kreftpasienter. Særlig sårbare er pasienter som ikke lenger kan tilbys kurativ behandling. I slike tilfeller kan alternativ behandling og kostholdsendringer oppleves som deres eneste håp, og noe de selv aktivt kan foreta seg, sier Ryel, og legger vekt på at det trengs tydelige og dokumenterte råd om kosthold som del av behandling ved kreft.
– Det finnes ingen mirakelkurer mot kreft, og det er ingen dokumentasjon på at man kan spise seg frisk fra kreft, sier hun.