Korona-råd i tiden som kommer

Det lettes stadig på noen av tiltakene fra myndighetene, men det er helt avgjørende at vi fortsatt følger rådene om å holde avstand, vaske hendene og holde oss hjemme når vi er syke.

Tiltakene som ble iverksatt mot koronaviruset har hatt god effekt. På grunnlag av dette har regjeringen bestemt at barnehager, skolefritidsordninger og 1–4. trinn på barneskolen skal åpnes igjen. Virksomheter med en-til-en-kontakt kan holde åpent hvis de følger kravene til smitteverntiltak, og hytteforbudet ble opphevet 20. april.

– Det er gledelig å se at tiltakene fungerer. Det er likevel viktig å understreke at vi må følge helsemyndighetenes råd i tiden fremover. Om vi skal kunne fortsette gjenåpningen av barnehager, skoler og samfunnet generelt, så må vi være ekstra nøye for å hindre smitte, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Dette innebærer at vi følger de grunnleggende rådene for smittevern, holder god avstand til andre og vasker hendene jevnlig.

Endringer i regjeringens tiltak så langt

  • Gjenåpning av barnehager. Foresatte som har høyere eller kan ha høyere risiko for alvorlig covid-19-infeksjon, kan kontakte egen lege for å vurdere behov for tilrettelegging av barnehagetilbudet for ytterligere å begrense smitterisiko til hjemmet. For barn med foresatte (andre i husholdningen) i risikogruppe, bør det opprettes dialog mellom barnehagen og foresatte om det er mulig å tilrettelegge. Mulige tiltak kan for eksempel være at barnet kun møter i barnehage i utetiden eller at det opprettes små grupper rundt det ene barnet (2-3 barn). I slike tilfeller skal også andre faktorer som er viktige for barns behov tas med i betraktning.
  • Det er laget en smittevernveileder for barnehagene
  • Virksomheter med helsepersonell som tannleger, fysioterapeuter, psykologer og andre som har en-til-en-kontakt kan møte pasientene sine ansikt til ansikt. Dette forutsetter at en bransjestandard er på plass og blir fulgt.
  • Hytteforbudet ble opphevet 20. april. Det er ikke lenger straffbart å overnatte på hytta, men det er fortsatt en nasjonal anbefaling å unngå fritidsreiser.
  • Delvis gjenåpning av skoler. Dette gjelder 1-4. trinn i grunnskolen og skolefritidsordninger. Videregående skoler åpner for elever på VG3 som følger yrkesfaglig løp i skole og yrkesfagelever på VG2.
  • Universiteter, høyskoler og fagskoler åpner for noen studenter og ansatte.
  • Virksomheter hvor det er en-til-en-kontakt, som for eksempel frisør, hudpleie og massasje, kan holde åpent hvis krav om smitteverntiltak følges.

Vi får mange henvendelser fra kreftpasienter og deres pårørende om kreft og korona. Her er svar på de mest stilte spørsmålene.

Sykehus i normaldrift

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har sagt at sykehusene skal tilbake til normal drift, samtidig som koronaberedskapen skal opprettholdes. Mange sykehus var i såkalt gult beredskap som innebærer at de omdisponerer personell og utsetter noen planlagte behandlinger.

Kreftbehandling har heldigvis vært en prioritet på sykehusene gjennom hele koronakrisen, men at sykehusdriften skal normaliseres er positivt for utredning, kontroller og oppfølging av kreftpasienter. Men det nytter ikke med normal drift, hvis pasienter ikke møter opp fordi de er engstelige for koronasmitte.

– Vi har sett at en del pasienter ikke møter opp i redsel for smitte. Det er ikke bra. Alle avgjørelser tas til det beste for pasientene og vi må stole på den faglige vurderingen. Får du innkalling, så er det tatt en beslutning om at du skal følges opp og at du trenger det. Er du usikker, så ta kontakt med legen din i forkant, sier Ross.

Ikke alle kreftpasienter har økt risiko

Helsemyndighetene har lenge definert kreftpasienter som en risikogruppe. Årsaken var at noen kreftpasienter har økt risiko for å bli smittet på grunn av nedsatt immunforsvar av kreftbehandling og økt risiko for et mer alvorlig sykdomsforløp ved smitte. Nyere informasjon om risikogrupper fra Folkehelseinstituttet viser at kreftpasienter har lavere risiko enn først antatt, selv om enkelte fremdeles har økt risiko sammenlignet med friske personer.

Det er alder som ser ut til å være den tydeligste risikofaktoren for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker med økende alder, spesielt hos personer over 65 år.

Grupper med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19

  • Alder over 65 år
  • Hjerte- og karsykdom (inkludert høyt blodtrykk)
  • Diabetes

Grupper som kan ha økt risiko for alvorlig forløp av covid-19

  • Immundempende behandling som cellegift, strålebehandling samt immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Sykelig overvekt
  • Betydelig nedsatt lungefunksjon
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
  • Medfødt immunsvikt i ustabil fase som medfører risiko for alvorlige luftveisinfeksjoner
  • Blodsykdommer som omfatter celler eller organer som er viktige for immunforsvaret
  • Benmargstransplantasjon eller organtransplantasjon
  • HIV-infeksjon med lavt CD4-tall
  • Betydelig nedsatt nyrefunksjon
  • Betydelig nedsatt leverfunksjon

Hva betyr røyking for korona?

Røyking svekker immunforsvaret mot en virusinfeksjon, og øker derfor risiko for luftveisinfeksjoner, influensa, og sannsynligvis også for covid-19.

Røyking er en veletablert risikofaktor for hjertesykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sykdommer som gir risiko for mer alvorlig sykdom hvis man skulle få covid-19.

Basert på en analyse av studier i Kina er røyking sannsynligvis forbundet med dårligere utfall hos covid-19 pasienter.

Det er etter hvert kjent, blant annet fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA, at eldre, personer med nedsatt immunforsvar og mennesker i alle aldre som har alvorlige underliggende medisinske tilstander, kan ha en høyere risiko for alvorlig sykdom fra covid-19.

Flere forhold kan føre til at en person har nedsatt immunforsvar: Kreftbehandling, røyking, benmarg- eller organtransplantasjon, immunsvikt, dårlig kontrollert HIV eller AIDS, og langvarig bruk av kortikosteroider og andre immunsvekkende medisiner. Når slike forhold øker oksygenbehovet eller reduserer kroppens evne til å bruke oksygenet på riktig måte, vil dette øke pasientens risiko for lungebetennelse og andre alvorlige lungetilstander.

Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, kan røykere allerede ha redusert lungekapasitet eller lungesykdom, noe som i stor grad vil øke risikoen for alvorlig sykdom.

Kilde: American Cancer Society og WHO

– Så lenge du ikke har mottatt behandling som cellegift, strålebehandling, immunterapi eller stamcellestøtte i nær fortid, er du ikke i risikogruppen med mindre du har andre underliggende helseplager som diabetes og hjerte- og karsykdommer, eller er over 65 år, sier Ross.

Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for sykdom og styrke helsen generelt. Dette gjelder også under koronapandemien

Snakk med oss

Vi har styrket rådgivningstjenesten og svarer på alle spørsmål om kreft, også om korona og kreft. Det er gratis, og vi hjelper både voksne og barn.

Hjelp oss med å hjelpe flere

Nå er innsatsen fra frivillig sektor avgjørende. Kreftforeningen bidrar med hjelpetilbud der det offentlige ikke strekker til. Støtt oss i dugnadsarbeidet.

Har du tips til hva vi bør ta tak i? Send til innspill@kreftforeningen.no.

Var dette nyttig?