Kreftforeningen viser til høringen om «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom» og takker for muligheten til å komme med våre innspill. Vi har vært med på referansegruppemøter i forbindelse med prosjektet, og er fornøyd med at resultatet av arbeidet nå er ute på høring. Vi har tidligere gitt innspill til fellesdelen og helsestasjon 0-5 år.

Kreftforeningen vil berømme arbeidsgruppen for å ha gjort et grundig arbeid med retningslinjen, noe som vil bidra til å sikre god kvalitet på skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5-20 år). Det er positivt at retningslinjen i større grad vektlegger en kunnskapsbasert tilnærming. Anbefalingene er konkrete på hvilke temaområder som skal inngå i de ulike deler av tjenesten, og vi er enige i at dette vil bidra til riktige prioriteringer og redusere uønsket variasjon i tjenesten.

Dagens tilbud av skolehelsetjeneste er ikke tråd med anbefalingene i de faglige retningslinjene om foreslås. Det er fortsatt stor avstand mellom anbefalt minstenorm og gjeldende helsesøsterbemanning i de fleste kommuner, og barn og unge får svært ulikt skolehelsetilbud. En viktig forutsetning for å kunne tilby de lovbestemte tilbudene knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten til barn og unge er at dimensjoneringen av helsesøstertjenesten i kommunene styrkes i tråd med helsemyndighetenes anbefalte minstenorm for bemanning, som tar utgangspunkt i antall elever i skolen.

I vårt høringssvar vektlegger vi det som er mest relevant for kreftområdet på områder som forebyggende tiltak, barn og sorg, barn som pårørende og etterlatte.

1 Skolehelsetjenesten 5-20 år

1.1 Helseundersøkelse og helsesamtale

Et tett samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten er nødvendig på for å kunne arbeide helsefremmende og forebyggende for å bedre elevenes skole- og oppvekstmiljø. Kreftforeningen er enig med direktoratet om at skolehelsetjenesten må bidra med sin kompetanse i undervisning i skolen. Dette arbeidet må, som det påpekes i retningslinjen, være knyttet til skolens læreplan og/eller spesielle behov eller utfordringer. Kreftforeningen mener deltagelse fra skolehelsetjenesten i undervisning må gjøres til en fast og forutsigbar ordning. Vi viser i denne sammenheng til en samarbeidsordning slik det er etablert i Sverige mellom Socialstyrelsen og Skoleverket.

1.1.3 Tema som skolehelsetjenesten bør ta opp med barn, foresatte og ungdom i skolestartundersøkelsen og helsesamtale på 8. trinn

I dette kapitlet (side 24) under overskriften Samarbeid med ernæringsfysiolog nevnes det at enkelte kommuner har tilsatt ernæringsfysiolog, og at de vil være en viktig samarbeidspartnere for skolehelsetjenesten. Det er viktig at råd om kosthold og mat kommer fra fagpersoner med tilstrekkelig ernæringskompetanse. En del frisklivssentraler har fagpersoner med ernæringsfaglig bakgrunn, som det kan være viktig å samarbeide med blant annet når det gjelder barn og unge med vektproblematikk.

Oslo kommune er en foregangskommune når det gjelder samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog i Helseetaten, for eksempel med helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Sett i lys av at andelen av overvekt blant barn og unge øker, burde dette bli et tilbud som gjelder for alle landets kommuner, gjerne i samarbeid med frisklivssentraler.

I samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut fra Oslo og Akershus har Kreftforeningen utviklet et samtaleverktøy Gode vaner for god helse – barn, kosthold og fysisk aktivitet. Målsettingen var å utvikle et enkelt og kvalitetssikret verktøy basert på de norske anbefalingene om sunt kosthold og fysisk aktivitet til bruk på helsestasjonen og på skolestartundersøkelsen i møte med barn og deres foresatte. Verktøyet består av 15 plansjer og to veiledere. Dette er et praktisk verktøy godt tilpasset bruk overfor språklige minoriteter – ett og samme verktøy for alle. Verktøyet ble evaluert av et bredt utvalg av landets helsesøstre i oktober 2015, og er nå i sin helhet kvalitetssikret og revidert i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for mat, helse og fysisk aktivitet i Bergen (MHFA). Oppdaterte mapper med verktøyet kan bestilles på Kreftforeningens bestillingsliste av helsesøstre og helsesøsterstudenter som ønsker sitt eget verktøy (gratis). Elektronisk versjon kan lastes ned på Kreftforeningens nettside. Vi anmoder om at det vises til samtaleverktøyet i retningslinjen.

1.1.4 Skolehelsetjenesten bør ha fokus på å oppdage psykiske plager

Under overskriften Utsatte barn og ungdom omtales vanskelige familiesituasjoner (side 32). Her savner vi en omtale av utfordrende familiesituasjoner når søsken eller foreldre er alvorlig syke eller dør. Kreftforeningen anbefaler at somatisk sykdom og dødsfall blir omtalt under dette punktet.

1.1.5 Ved alle henvendelser fra barn og ungdom bør skolehelsetjenesten være oppmerksomme på mulige bakenforliggende årsaker

Under overskriften Praktisk på side 36 står det om familieforhold (inkludert om barnet/ungdommen er pårørende). På side 99 om hjemmebesøk beskrives forhold som angår foresatte eller søsken som er alvorlig psykisk syke og/eller misbruker alkohol eller andre rusmidler. Under dette punktet må også alvorlig somatisk sykdom som for eksempel kreft tas med. Kreftforeningen vil også foreslå at helsesamtalene på både 1. trinn og 8. trinn omfatter utfordrende familiesituasjoner som alvorlig sykdom og dødsfall. Dette bør tas inn som tema på skjemaene på side 11 og side 15.

1.3.3 Skolehelsetjenesten skal bidra til undervisning i gruppe/klasser i den utstrekning skolen ønsker det

På side 52 står det om undervisning i gruppe/klasse. Her vil vi foreslå at sorg tas med som tema. Barn og ungdom kan rammes av alvorlig sykdom (som for eksempel kreft) underveis i skolegangen og det da viktig at skolen og skolehelsetjenesten samarbeider om å tilrettelegge skolehverdagen for de som rammes. Barnet/ungdommen kan også trenge ekstra støtte gjennom samtaler med helsesøster under/etter behandling av den underforliggende sykdommen. Kreftforeningen har laget materiellet «Se meg lærer», en veiledning for lærere og helsesøster i møte med barn og unge i sorg og krise, og vi anbefaler at retningslinjen viser til dette.

Kreftforeningen gjennomførte en spørreundersøkelse «Hør på meg prosjektet» høsten 2015 med over 200 barn og unge i alderen 6-18 år. Deltagerne i undersøkelsen deltok på Kreftforeningens Treffpunkt, møteplasser for barn som pårørende og etterlatte og leir for ungdom som pårørende, der de blant annet fortalte hvordan de ønsket å bli møtt av helsepersonell. Veldig mange av respondentene svarte at: «Alle barn som pårørende burde ha en helsesøster.» Kreftforeningen mener at alle barn og unge bør ha mulighet til å få samtale med helsesøster ved behov, utover de lovbestemte helsesamtaler på trinn 1 og trinn 8.

Rapporten Barn som pårørende – resultater fra en multisenterstudie, viser at barn og unge (8-17 år) som pårørende opplever større vansker enn det foreldrene deres opplever at de gjør. For eksempel når det gjelder barna/ungdommenes fysiske helse, trivsel og funksjon på skole rapporterer foreldrene høyere gjennomsnittsverdier enn barna/ungdommen selv. Kreftforeningen mener skolehelsetjenesten og helsesøster bør være en viktig ressurs i oppfølgingen av barn og ungdom som pårørende og etterlatte. Kreftforeningen anbefaler at barn og ungdom som pårørende og etterlatte (foreldre og søsken) skal være en av målgruppene som helsesøster skal ha et tilbud til, både i helsesamtaler på 1. og 8. trinn, og i oppfølgingssamtaler og i forbindelse med hjemmebesøk.

2 Helsestasjon for ungdom (HFU)

Det er positivt at alle ungdommer, også de som ikke går på skole skal ha et tilgjengelig studenttilbud. HFU skal være et supplement og ikke en erstatning til skolehelsetjenesten. Muligheter for «drop in» er positivt og bidrar til et tilgjengelig lavterskeltilbud for ungdom. Under «Praktisk» på side 125 er det nevnt en del viktige tema som ungdommen bør få informasjon om og hjelp med. Her savner vi mer konkret informasjon om skadevirkninger av snusbruk og risiko for å få hudkreft ved soling og solariumsbruk.

I løpet av få år ble snus et nytt trendprodukt for unge mennesker. Den sterke økningen i snusbruk kom etter at industrien begynte å utvikle produkter som appellerer til unge og til kvinner. Tobakksforbruken blant unge i Norge har kun hatt en beskjeden nedgang de siste 30 årene, som følge av den store økningen i snusbruk. Det er godt dokumentert at snus er helseskadelig. En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) i 2014 viser at snus, i tillegg til å være sterkt avhengighetsskapende, kan føre til alvorlige helseskader. Folkehelseinstituttet sier at det er grunn til bekymring for antallet fremtidige krefttilfeller som følge av bruk av snus, tatt i betraktning dagens mange unge snusbrukere. Kreftforeningen har laget plakater om snusbruk for målgruppen ungdom, som tidligere er sendt til alle landet HFU. Dette er et tema vi vet at helsesøstrene opplever som utfordrende og viktig å ta opp, og som det er naturlig å ta opp i helsesamtalen og ved drop in besøk på HFU.

Føflekkreft er den kreftformen som har økt mest de seneste årene. Nesten daglig dør en person i Norge av denne sykdommen, noe som er et paradoks, ettersom sykdommen i stor grad kan forebygges. Tiltak på mange nivåer vil være nødvendig for å få Norge ned fra føflekkrefttoppen i verden. Blant annet vil det være viktig at HFU kan gi ungdom god informasjon om risiko ved overdreven soling og helsefare ved solarium. 27 prosent av ungdom 15-24 år sier de har brukt solarium siste 12 måneder. 8 av 10 startet før de var 18 år, til tross for at Norge har 18-årsgrense. Se våre nettsider for mer informasjon om forebygging av hudkreft og solarium og kreft https://kreftforeningen.no/forebygging/sol-solarium-og-kreft/.

Med vennlig hilsen
Kreftforeningen

Anne Lise Ryel