Vi takker for muligheten til å komme med innspill. Kreftforeningen er særlig fornøyd med:

  • At arbeidsmarkedstiltakssystemet forenkles
  • At tilrettelegging i ordinært arbeidsliv tas mer i bruk

Kreftforeningen jobber for at kreftpasienter skal kunne komme tilbake i arbeid. Selv om mange av de som vender tilbake til arbeid eller som arbeider under kreftbehandlingen ikke har behov for bistand og tilrettelegging, er det også mange som har det og arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemiddel i den sammenheng.  

Vi mener at det er viktig å gi mennesker muligheter og fleksibilitet under alvorlig sykdom slik at mulighetene til å være i arbeid eller komme tilbake i arbeid styrkes.  I den forbindelse kan vi opplyse om at:

  • 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder
  • I snitt vender mer enn halvparten tilbake til arbeidslivet innen 5-7 år etter en kreftdiagnose
  • Flere overlever, men mange flere arbeidsgivere måtte forholde seg til arbeidstakere som kommer tilbake etter endt behandling, med de behov for tilrettelegging som dette medfører
  • Kreftbehandling kan gi seneffekter som fatique, kognitive utfordringer, angst/depresjon og redsel for tilbakefall

Kreftforeningen er derfor glad for at flere av tiltakene slås sammen slik at det blir færre tiltak å forholde seg til og dermed enklere å finne frem til dem.

Midlertidig lønnstilskudd

Kreftforeningen mener at dersom ordningen med lønnstilskudd skal fungere, må den bli mer attraktiv og mindre krevende å bruke for arbeidsgiver samtidig som det må medføre mer oppfølging og økt rammetilskudd. 

De foreslåtte endringene innebærer å øke bruken av midlertidig lønnstilskudd og målgruppen er de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet for eksempel etter utløp av sykepengeperioden (mer enn 1 år og er i fare for å falle ut av arbeidslivet). Mange kreftpasienter sliter med ettervirkninger av behandlingen og noen er heller ikke ferdigbehandlet etter sykepengeperioden har utløpt. Det er eksempelvis mindre kostnader og ressurser knyttet til å gi de lønnstilskudd enn at de faller ut av arbeidslivet. Kreftforeningen er positiv til at dette tilskuddet økes for personer med nedsatt arbeidsevne med inntil 75 % av lønnskostnadene. Vi er opptatt av at de som har nedsatt arbeidsevne skal bli attraktive arbeidstakere, slik at flere kan kombinere gradert trygd med deltidsarbeid.

Kreftforeningen støtter at det skal være mulighet for mer fleksibilitet og trygghet ved at tilskuddet kan bevilges for lengre tidsperioder, og at dette kombineres med gode oppfølgingsrutiner. Vi synes også at det er bra at det gis en mulighet for midlertidig ansettelse i inntil 3 år for personer med nedsatt arbeidsevne(1 år for ikke nedsatt) og at målet på sikt må være fast ansettelse. Det vil gjøre det enklere å komme inn på arbeidsmarkedet.

Varig lønnstilskudd

Kreftforeningen støtter muligheten for et varig lønnstilskudd, og at det i størst mulig grad bør gjennomføres i ordinært arbeidsliv. Det vil medføre mer forutsigbarhet både for arbeidstaker og arbeidsgiver enn ved dagens forsøksordning som er rettet mot personer som har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, og som ikke fyller kravene til uføretrygd.  

Vi er opptatt av hva departementet legger i begrepet «varig». Arbeidsevnen skal være betydelig nedsatt, men ettersom varighets-begrepet ikke er knyttet til en viss prosent slik som ved de helserelaterte trygdeytelsene, er vi usikre på hva som legges i begrepet. Ved de helserelaterte trygdeytelsene er begrepet «varig» å regne som minimum 2-3 år, men det fremkommer ikke av beskrivelsen i denne høringen. Kreftforeningen ber derfor departementet om å utdype «varighetsbegrepet». 

Vi er av den oppfatning at ettersom lønnstilskudd gis etter rammer og ikke som en ytelse, så må rammetilskuddet også økes. Når målet er å få flest mulig i arbeid, hjelper det lite at lønnstilskudd ikke kan gis fordi «tilskuddspotten» er tom. Dersom lønnstilskudd skal benyttes etter formålet må det også bevilges mer penger til det.

Arbeidspraksistiltaket

Formålet med arbeidspraksistiltaket er å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet, gi relevant erfaring og styrke muligheten for ordinær ansettelse. Kreftforeningen synes dette er et godt tiltak når for eksempel unge kreftpasienter skal møte arbeidslivet etter langvarig behandling/ sykefravær og med «hull i CVn». Dette tiltaket kan bidra til at de kommer i arbeid og ikke blir stående utenfor arbeidslivet. Det er særlig viktig med tydeligere krav til oppfølging. 

Inkluderingstilskudd

Inkluderingstilskuddet er ment å skulle erstatte dagens tre tilretteleggingsordninger til ett inkluderingstilskudd for arbeidssøkere. Kreftforeningen er selvfølgelig positiv til at ulike former for tilrettelegging skal bidra til å senke terskelen for arbeidsgiver som vil rekruttere eller prøve ut arbeidstakere med tilretteleggingsbehov.

Vi er enig i at de tilretteleggingsordningene vi har i dag ikke er tilfredsstillende da de både er overlappende og uoversiktlige med tanke på innhold og formål, samtidig som satsene og regelverket varierer.

Kreftforeningen støtter forslaget om at tilskuddsordningene blir forenklet for personer med behov for arbeidsrettet bistand. Dette kan gjelde unge kreftpasienter med «hull i CVn» på grunn av behandling og senfølger som skal inn på arbeidsmarkedet. Dette tilskuddet støtter opp om å øke bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena, og i større grad kombinere like virkemidler for å tilpasse bistanden til individuelle behov. Dette vil gi muligheter for en tydeligere og mer målrettet ordning som møter tilretteleggingsbehov på en bedre måte enn dagens ordning. 

Vi ser også en stor fordel i at inkluderingstilskuddet skal være enkelt å benytte med mindre skjemabruk og enkelt å få utbetalt.

Tilretteleggings – og oppfølgingsavtale

Kreftforeningen synes det er bra at den gjeldene garantiordningen erstattes med en ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale for blant annet å beholde folk i arbeid. Denne avtalen er ment å skulle tydeliggjøre hvilke forpliktelser NAV har i oppfølging både av arbeidssøker og arbeidsgiver og de øvrige virkemidlene. Både arbeidssøkere og arbeidsgivere skal være sikker på at de får de riktige tiltakene til rett tid og at de sikres en regelmessig oppfølging fra NAV også med rask bistand ved behov gjennom hele tiltaksperioden.

Kreftforeningen er glad for at det skal legges til rette for å øke bruken av ordinært arbeidsliv som arena, at denne avtalen skal lette arbeidet med tilrettelegging, sørge for å avklare ansvar og forpliktelser og også gi brukermedvirkning økt vekt.

For tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen er den prioriterte målgruppen unge arbeidssøkere under 30 år med nedsatt arbeidsevne og behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. Unge mennesker som har vært gjennom langvarig og tøff behandling, mange også med senfølger, og som tar en utdannelse for deretter ikke å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av «huller i CV’n», er noe av det som unge med alvorlig sykdom, herunder kreft, står overfor. Mange blir friske og har behov for arbeidsrettet bistand etter et langt sykefravær. Kreftforeningen synes derfor at det er bra denne gruppen prioriteres.

Vi synes innholdet i tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen med blant annet fast og regelmessig kontakt mellom partene i avtalen og fast kontaktperson i NAV følgelig også må gjelde for de bedrifter som ikke er IA-bedrifter. Vi erfarer at flere arbeidsgivere etterlyser mulighet for en viss grad av oppfølging/rådgivning etter sykepengeperiodens utløp, eksempelvis 6-12 måneder inn i AAP-perioden. Vi ber derfor departementet vurdere om dette kan bidra til at både NAV og arbeidsgiver kan komme tidligere inn med tiltak og tilrettelegging.

Oppsummert er Kreftforeningen fornøyd med at flere av arbeidsmarkedstiltakene slås sammen. Like viktig er det at de blir synliggjort slik at det blir enklere å finne frem til de ulike ordningene både for arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV.