Våre innspill til anbefalingene oppsummeres i punktene nedenfor:

Sosial ulikhet i helse

Kreftforeningen har som mål at færre skal få kreft.  Barn og unge er en viktig målgruppe for vårt forebyggende arbeid. Helsevaner etableres i barne- og ungdomsårene, og skolen er derfor en viktig arena for å stimulere til sunne og gode vaner for alle. Derfor jobber vi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er godt dokumentert at sosioøkonomiske faktorer spiller en avgjørende rolle i helsetilstanden til både individer og befolkninger. Vi er glade for å se at i anbefalingene både for barneskolen og videregående skole foreslås det konkrete tilpasninger for å ivareta sosial ulikhet blant elevene og sikre alle grupper.

Skolen er i Norge et gratis tilbud til alle barn. Skolefritidsordningen (SFO) som er et tilbud etter skoletid koster penger. SFO er og en viktig læringsarena hvor sunne vaner kan etableres tidlig. Det er uheldig dersom foreldrenes inntekt vil avgjøre om elevene får muligheten til å gå på SFO. Vi ønsker derfor tilpasninger slik at tilbudet kan gis til alle uavhengig av sosioøkonomisk status. 

Skolehelsetjenesten

Som det vises til i kapittelet «Helhetlig arbeid med mat og måltider» i veiledningen for barneskole og SFO, og i kapittelet «Helsefremmende videregående skoler» i veiledningen for videregående skole er skolehelsetjenesten en viktig aktør for å bidra til sunne vaner hos elevene. Helsesøstrene bidrar til å fremme helse og til utjevning av sosiale helseforskjeller, og vi vet at det gir elevene sterkere mestringsfølelse, økt trivsel og bedre faglige prestasjoner. Vi vil i denne sammenheng også påpeke at helsesøster i de fleste kommuner i dag har for liten tid til det viktige forebyggende arbeidet. Vi ønsker derfor at skolehelsetjenesten må dimensjoneres i henhold til omfanget av oppgavene i tråd med nasjonale anbefalinger.

Retningslinjene fremstår som en god praktisk veiledning til bruk for skole og SFO med linker til verktøy og sjekklister. Vi foreslår derfor også at det vises til samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse- kosthold og fysisk aktivitet» under avsnittet «Skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten» på tilsvarende måte som det vises til verktøy fra WWF under kapittelet «Måltider og bærekraft». Kreftforeningen utviklet dette praktiske samtaleverktøyet til helsesøster spesielt med tanke på samtaler med foreldre og barn om noe av det mest elementære i alle barns hverdag, nemlig mat og bevegelse. Det ble laget til bruk i skolestartundersøkelsen, men viser seg å være relevant også i andre sammenhenger. Samtaleverktøyet ble sommeren 2013 sendt ut til alle helsestasjoner og har blitt svært godt mottatt. Flere kommuner har vedtatt at det er dette som skal brukes av alle helsesøstre i deres kommune. Materiellet er illustrativt med lite tekst, og fungerer godt også i møte med minoritetsspråklige.

Tilsyn og etterlevelse av anbefalingene

- Vi ser at dersom disse nye anbefalingene følges i skole og SFO, vil elever i alle kommuner som legger til rette for det, få gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig mat i tråd med de norske kostrådene. Vi ser også at det for skolen er en forutsetning at dette tas høyde for i kommunens og fylkeskommunens budsjetter. Som det nevnes i veiledningen til de nasjonale anbefalingene skal kommunen, ifølge Folkehelseloven, «..i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., hjemlet i Folkehelseloven, stiller blant annet krav om at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende (§ 7), noe som innebærer å sikre måltidenes ernæringsmessige og sosiale verdi.» Vi mener derfor at det er viktig at kommunen ved tilsyn etter Folkehelseloven og loven om miljørettet helsevern, følger opp skole og SFO for å sikre at måltidene ved skolen har en god ernæringsmessig kvalitet og sosial verdi.

Skolemåltid

– Anbefalingene viser til at enkelte skoler har matservering eller andre mat og drikketilbud til elevene og gir god veiledning til hvordan måltidene bør settes sammen for å sikre en god næringssammensetning. Flere skoler har den siste tiden hadde prøveordninger med skolemåltid. Fra et prøveprosjekt i Trøndelag vises det til at lærerne observerte mer ro og bedre konsentrasjon i klassen når de serverte et måltid til alle elever på skolen, og at både elever og foreldre generelt var mer fornøyde. På bakgrunn av slike positive erfaringer mener vi at tida nå er moden for å vurdere om et skolemåltid er noe vi bør gi alle elever i norsk grunnskole.

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

Anne Lise Ryel

Generalsekretær