1. Hvordan vurderer Kreftforeningen status vedrørende kvinnehelse i 2014?

Kvinnestrategien er ment og blant annet å fokusere spesielt på kvinners helse på de områder hvor man vet at strukturelle eller biologiske forhold gjør at et slikt fokus er nødvendig. Kreftforeningen vil gi innspill på kvinners helse vedrørende kreft, som vi mener er viktig når det skal utarbeides en ny rapport om dagens status for kvinnehelse.

Kreft er en av vår tids største sykdommer. Av de 30 000 som får en kreftdiagnose i Norge hvert år, er 45,2 % av dem kvinner.  

Høyt tobakks- og alkoholforbruk, lite mosjon og usunt kosthold øker risikoen for å få kreft. I tillegg til livsstilsfaktorer, bidrar arvelighet, ulike kreftfremkallende stoffer, stråling og virus. Kreft er den sykdommen som bidrar mest til for tidlig død. I 2012 døde 5043 kvinner av kreft. 

Antall personer som får kreft kommer til å øke ytterligere de nærmeste årene, hovedsakelig på grunn av høyere levealder og at risiko for å få kreft øker med alderen. Det er brystkreft, lungekreft, og tarmkreft som er de dominerende kreftsykdommene for kvinner.  For kvinner mellom 25-69 år er det brystkreft som er mest utbredt, mens for kvinner over 70 år er det tarmkreft som rammer flest. Hos kvinner er det også lungekreft, brystkreft og tykktarmskreft som tar flest liv. Hvilke kreftsykdommer kvinner dør av, har endret seg noe de siste tiårene. Flere kvinner dør nå av kreftsykdommer som har sammenheng med røyking. Etter år 2000 har dødeligheten av lungekreft vært høyere enn for brystkreft.

At kreft forekomsten har økt frem til i dag, samtidig som dødeligheten er stabil eller svakt fallende, innebærer at flere av dem som får kreft, overlever sykdommen eller dør av andre årsaker. Leveutsiktene ved enkelte kreftformer har blitt betydelig bedre. En del av økningen i forekomst skyldes økt diagnostisering av kreftformer hvor behandlingsmulighetene er gode.

Hvis en sammenlikner tall fra perioden 2003-2007 og 2008-2012 viser det at (relativ overlevelse siste 10 år)overlevelsen på brystkreft har økt fra 87-89 %. Fremdeles dør nesten 700 kvinner av brystkreft hvert år. Tidlig diagnose er viktig ved behandling av brystkreft. 

Norge har to nasjonale screeningprogrammer mot kreft spesielt rettet mot kvinner; mammografiprogrammet og masseundersøkelsen av livmorhalskreft. Alle kvinner mellom 50-69 år inviteres til mammografiundersøkelse av brystene annethvert år. Formålet med programmet er å redusere dødelighet av brystkreft.  

Når man sammenlikner tall fra perioden 2003-2007 og 2008-2012 viser tallene at antallet kvinner som får lungekreft har steget fra 14-18 % for overlevelse blant kvinner.  Blant kvinner som får tarmkreft viser tallene at det for ca 10 år siden at det var 59 % som overlevde mot nå 63 %.  

Det andre screeningprogrammet vi har spesielt for kvinner i Norge er masseundersøkelse av livmorhalskreft. Livmorhalskreft rammer i underkant av 300 kvinner i Norge hvert år. Årsaken til livmorhalskreft er humant papillomvirus (HPV). Programmets hovedmål er å redusere antall tilfeller av, og dødeligheten av livmorhalskreft. Det er kvinner mellom 25-69 år som bør teste seg hvert tredje år. Erfaringene viser at det beklageligvis er færre som deltar i denne screeningen nå blant de yngre. Det er viktig å nå ut med presis info til målgruppene om bakgrunn og nytte av screeningprogrammene, tilbudet må være lett tilgjengelig uavhengig av bosted, sosiale forhold og etnisitet.

2. Hvilke fremskritt er oppnådd innenfor kvinnehelse i de siste 10 årene? 

Det har skjedd mye innen kreftområdet de siste 10 årene, og Kreftforeningen ønsker i denne sammenheng å fremheve følgene når det gjelder kvinner og kreft:

I kampen mot livmorhalskreft ble det innført HPV-vaksine mot humant papillomvirus (HPV) som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Det er dokumentert at HPV-vaksinen er en effektiv og sikker vaksine.

I løpet av det siste ti-året har også masseundersøkelsen av bryst (mammografi) også blitt et landsdekkende tilbud til alle kvinner mellom 50-69 år. Det også etablert 16 brystdiagnostiske sentere over hele landet bestående av tverrfaglige team som sikrer best mulig diagnostikk og behandling.

Videre har det blitt utarbeidet flere Nasjonale handlingsprogram for kreftbehandling de siste årene. Disse handlingsprogrammene skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet. Det er utarbeidet et slikt handlingsprogram for behandling av brystkreft, og det jobbes fremdeles med et tilsvarende program for behandling og oppfølging av gynekologisk kreft som skal være ferdig i år.

Det har også vært en utvikling som setter brukeren i sentrum fra å være en passiv pasient. Brukermedvirkning har blitt en integrert del av behandlingen og det er en forutsetning for god kreftomsorg er at pasienten er i sentrum.

3. Hvilke områder innenfor kvinnehelse er det fremdeles utfordringer? 

Kreftforeningen mener at vi står overfor flere utfordringer knyttet til kvinnehelse og kreft også i nær fremtid. Utfordringene er for det første knyttet til at antall personer som får kreft vil fortsette å øke hovedsakelig på grunn av den økende andelen eldre i befolkningen. Kreft hos eldre over 70 år vil bidra til nesten halvparten av økningen i kreftforekomst hos kvinner. 

Det er nødvendig med økt satsning på forskning og innovasjon. Klinisk forskning med utprøving og utvikling av metoder, teknologi, utstyr og legemidler kan gi bedre og mer målrettet diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging slik at flere overlever og færre får senskader. Det er behov for gode pasientforløp. 

Særlig viktig er også å fortsette satsningen på folkehelse og helsefremmende arbeid. Det er viktig å forebygge og få en enda større satsning overfor overvekt, fedme, fysisk aktivitet og kosthold blant kvinner og jenter når vi vet at 1 av 3 krefttilfeller kan forebygges.

Som nevnt er det registrert og forventet en økning i antall lungekrefttilfeller blant kvinner på grunn av røyking. I nordisk sammenheng ligger Norge dårlig an med hensyn til forekomst av lungekreft både for kvinner og menn. 

Det er kun ett årskull av jenter som tilbys HPV-vaksinen. Kreftforeningen mener at alle jenter opp til 26 år snarest må få tilbud om gratis HPV-vaksine og at det også vurderes å tilby gutter gratis vaksine. Også de som sa nei tidligere, må få mulighet til gratis vaksine nå.  Ved å tilby vaksinen også til gutter vil man forebygge tilfeller av hode/hals, anal, og peniskreft, samt redusere sannsynligheten for at jenter blir smittet. 

Kreftforeningen ønsker spesielt å fremheve at kvinnehelsestrategien også må reflektere at Norge har fått mange minoritetskvinner de siste årene. Vi opplever at det er mange utfordringer knyttet til minoriteter og kreft. Nyere norsk forskning viser at innvandrerkvinner med brystkreft har, mye oftere enn etnisk norske kvinner, brystkreft med spredning på diagnosetidspunktet. Noe som gir dårligere prognose. Hos somaliske kvinner er dødeligheten på hele 50 prosent (mer enn dobbelt så høyt som norske kvinner). Blant de somaliske kvinnene er flere i 30 – 40- årsalderen når de får kreft, noe som langt yngre enn etnisk norske kvinner. Det kan stilles spørsmål om screeningen bør tilpasses innvandrerkvinner, og om noen etniske grupper bør innkalles ved lavere alder enn den nåværende grensen på 50 år. I underkant av 10 prosent av innvandrerkvinnene fikk kreften oppdaget ved mammografi, mens andelen for etnisk norske er langt høyere. Dette kan skyldes manglende kunnskap om både mammografi og symptomer på brystkreft, vegring for eksponering av kroppen eller økonomi. 

Videre viser internasjonal kreftstatistikk at brystkreft, prostatakreft, lungekreft og tynn-, tykk- og endetarmskreft er de største kreftformene i verden. Statistikk fra Norge viser det samme. Ser vi på kreftstatistikken for de største innvandrergruppene i Norge er resultatet annerledes. Der er det spiserørskreft (kvinner fra Somalia), blærekreft (kvinner fra Iran) og nyrekreft (kvinner og menn fra Litauen) som er de største kreftformene. (Kilde: World Cancer Research Fund International). Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)har i en foreløpig rapport fra april 2014, konkludert med det samme. Innvandrerne får i stor grad annen type kreft enn de typene etniske nordmenn får. 

En del innvandrere tar opp de dårlige matvanene våre, med mye søtt, salt og fett i kostholdet. Dette fører ofte til diabetes. Innvandrere fra sørasiatiske land som India, Pakistan og Sri Lanka har betydelig høyere diabetesforekomst enn etniske nordmenn og andre vesteuropeere. Innvandrerkvinner fra Sør-Asia er særlig utsatt. Vi vet også at et slikt kosthold og lite fysisk aktivitet kan føre til en rekke kreftdiagnoser. 

Blant innvandrerne generelt finnes det svært mange myter om kreft. For eksempel; alle dør som får kreft, kreft er smittsom, bare hvite mennesker får kreft, kreft er en straff og hvis foreldrene har hatt kreft får også barna det.

Utfordringene knyttet til å gå gjennom kreftsykdom og hele behandlingsløpet, er minst tre til fire ganger høyere for innvandrerkvinner med lav utdanning enn for etnisk norske kvinner. Utfordringene består i at kvinnene ikke har ressurser til å følge opp behandlingsregimer og språkforståelsen er dårlig.

Kreftregisteret erfarer at mange innvandrerkvinner ikke møter til screening for brystkreft og livmorhalskreft. Ofte viser det seg at man ikke vet nok om sykdommer, man kan ikke språket eller man har et kulturelt tabu knyttet til alvorlige lidelser, som for eksempel kreft.

De utfordringene som her er skissert for minoriteter og kvinnehelse, må få følge for hva og hvordan det gis informasjon om forebygging, behandling og omsorg ved kreft og andre alvorlige sykdommer.

Med vennlig hilsen
Kreftforeningen

Anne Lise Ryel
generalsekretær