Kreftforeningen er opptatt av at kreftpasienter skal kunne komme tilbake i arbeid. De har ofte lange og kompliserte behandlingsforløp. Individuelt tilrettelagte tjenester er derfor viktig for kreftpasienter fordi mange har et svingende sykdomsforløp avhengig av hvor de er i behandlingen og hvilke resultater behandlingen gir.

Kreftforeningen er positiv til at departementet ser på ordningen med arbeidsavklaringspenger. Både SINTEF-rapporten fra mai 2016 og en gjennomgang fra Riksrevisjonen viser betydelige utfordringer med ordningen, som blant annet at oppfølgningen av brukere har vært for lite målrettet. Kreftforeningen mener at det er viktig å gi mennesker muligheter og fleksibilitet under alvorlig sykdom slik at mulighetene til å være i arbeid eller komme tilbake i arbeid styrkes.

Tettere oppfølging

En arbeidstaker som akkurat har fått en alvorlig diagnose som kreft kan ha en uavklart sykdoms- og behandlingssituasjon. Vi får ofte tilbakemeldinger om at en tett og god dialog med arbeidsgiver er viktig for at kreftpasienten skal komme tilbake i jobb. Vi mener derfor at det også under arbeidsavklaringsperioden bør følges opp med flere dialogmøter, slik som ved sykepenger.

Vi viser til Legeforeningens innspill, som også anbefaler en tettere oppfølgning. Dagens situasjon viser at oppfølgingsfrekvensen fra NAV i sykemeldingsforløpet avtar, og er nærmest ikke-eksisterende i arbeidsavklaringsperioden.

Kreftforeningen mener at kravet om årlig oppfølging med maks 12 måneder mellom er for sjelden, og synes heller et krav om 2-3 ganger årlig vil være en god løsning. Men vi mener også at det må være rom for unntak, for eksempel der hvor en hyppig oppfølging ikke vil ha noen hensikt fordi pasienten er i et behandlingsforløp som strekker seg utover ett år. Vi mener at NAV i samarbeid med bruker, behandlende lege og rådgivende lege må vurdere hva som er hensiktsmessig hyppighet i oppfølgingen, fremfor å bruke knappe saksbehandlingsressurser på personer som er under langvarig medisinsk behandling, og først og fremst trenger oppfølging fra helsetjenesten framfor NAV.

Videre støtter vi også Legeforeningen i at fastlegene må kobles inn i oppfølgingen. Ved en ytelse som er medisinsk betinget, er det naturlig at fastlegen involveres både i oppfølging og i planlegging av aktivitetsplanen. Kreftforeningen vil særlig understreke at dialogmøte 3 kan benyttes i periode med arbeidsavklaringspenger, og påpeker at dette gjerne kan benyttes i overgang mellom sykemeldingsperiode og arbeidsavklaringsperiode. Mulighetene er da større for at det lages realistiske og gode oppfølgingsplaner som faktisk følges. De er også et nyttig verktøy for bruker og ikke minst NAV.

Varighet

Det foreslås å snevre inn dagens regel som sier at arbeidsavklaringspenger kan gis i fire år, med mulighet for en utvidelse også utenom dette. Det er foreslått og skissert ulike modeller som alle begrenser varigheten av arbeidsavklaringspenger til henholdsvis to eller tre år. Kreftforeningen vil gjøre oppmerksomme på at mange kreftpasienter kan ha lange behandlingsforløp; utover ett år er ikke uvanlig. I tillegg til behandlingen kommer perioder med bivirkninger/ettervirkninger av behandlingen. Dette betyr at en periode på for eksempel to år kan være for kort. Departementet har foreslått ett unntak basert på sykdom og der behandling også vil kunne medføre at arbeidsrettede tiltak kommer senere i gang enn forslag til hovedregel skulle tilsi. Kreftforeningen mener det er viktig med et slikt unntak for å sikre at også personer med langvarige behandlinger får tilstrekkelig oppfølgning og mulighet for å komme tilbake i arbeidslivet. I den forbindelse kan vi opplyse om at:

  • 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder
  • I snitt vender mer enn halvparten tilbake til arbeidslivet innen 5-7 år etter en kreftdiagnose
  • Kreftbehandling kan gi seneffekter som fatique, kognitive utfordringer, angst/depresjon og redsel for tilbakefall

Selv om mange av de som vender tilbake til arbeid eller som arbeider under kreftbehandlingen ikke har behov for bistand og tilrettelegging, er det også mange som har det, og NAV er viktig samarbeidspartner med ulike virkemidler i den sammenheng.

Meldeplikt

Kreftforeningen støtter at det tydeliggjøres i lovverket hvilke plikter og rettigheter brukerne har. Likevel er det viktig at det i vurdering av sanksjoner også tas høyde for at det kan være legitime årsaker til at for eksempel meldekort ikke blir sendt i tide. Det er mange kreftpasienter som opplever å få seneffekter av kreftbehandlingen. Slike seneffekter kan for eksempel være kognitiv svikt, konsentrasjonsvansker, angst/depresjon, fatigue, smerteproblematikk med mer. Som en følge av dette er det en del pasienter som glemmer å sende inn meldekort. Ettersom seneffekter per definisjon ikke er en diagnose, får pasienten ikke mulighet til å søke om fritak for å sende inn meldekort. Ofte har kreftpasienter fått fritak på medisinsk grunnlag mens de fremdeles er under behandling og «tror» at det fritaket gjelder videre, eller ikke oppfatter at meldekortordningen har trådt i kraft. Når pasienten glemmer å sende inn meldekortet mister han utbetaling for den aktuelle perioden. Resultatet blir da at det tar tid å komme inn i systemet igjen – så mye som 3 måneder i enkelte tilfeller. Kreftforeningen mener at det fortsatt må være en unntaksbestemmelse ved for eksempel sykdom, enten at sykdommen i seg selv vanskeliggjør å sende meldekort eller at bruker er til behandling på sykehus.

Ungdom og studenter

Kreftforeningen vil også peke på de utfordringer som studenter med alvorlig sykdom, herunder kreft, står overfor. Utfordringene for noen av de unge som får kreft er at behandlingen strekker seg over lang tid. Mange blir friske og har behov for arbeidsrettet bistand etter et langt sykefravær. Andre vil som følge av behandlingen slite med seneffekter som betyr at de ikke blir fullt ut arbeidsføre. Kombinasjonen langt sykdomsforløp og lang rehabiliteringstid vil bety at flere bruker opp rettighetene de har til arbeidsavklaringspenger i behandlingstiden og får ikke nytte av denne ordningen for å komme seg i jobb. I løpet av et langvarig sykdomsforløp vil det for flere være ønskelig å kunne opprettholde en viss studieprogresjon så lenge formen tilsier det, men dagens ordning med arbeidsavklaringspenger gir dessverre ikke tilgang til det. Det er i dag et vilkår for rett til ytelsen at studentene må avbryte studiene helt. De blir da en passiv mottaker av arbeidsavklaringspenger. I tillegg vil studiene ta svært mye lengre tid enn nødvendig. Kreftforeningen mener at studenter som har behov for aktiv behandling må kunne studere delvis (maksimalt 50 %). Løsningen kan være at studenten må føre timer på meldekortene og ikke fullføre mer enn det antall studiepoeng den reduserte progresjonen tilsier per semester. Regelverket bør også endres for å gi større mulighet for arbeidsavklaringspenger og lønnstilskudd etter studier – mer fleksibelt over lengre tid.

Med vennlig hilsen
Kreftforeningen

Beate Heieren Hundhammer
leder politisk sekretariat