I høringsnotatet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 femte ledd oppheves, slik at fritt behandlingsvalg også skal omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak eller er godkjent etter forskrift om fritt behandlingsvalg. Departementets anbefaling er at det utarbeides en modell for fritt valg på tvers av regioner mellom tilbudene i de private rehabiliteringsinstitusjonene, hvor pasienten får velge blant tilbud som er reelt sammenlignbare og tilpasset deres behov. Kreftforeningen synes det er gledelig at regjeringen har et økt fokus på rehabilitering. 

Vi ønsker å vise til vårt høringssvar i forbindelse med høringen om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten datert den 15.9.14, og vil igjen understreke at vi støtter regjeringens mål om å redusere ventetiden og øke valgfriheten for pasientene. Vi er imidlertid klare på at en slik ordning alene ikke vil bidra til økt kapasitet i, og bedre ressursutnyttelse av rehabiliteringstjenestene. Vi ønsker derfor å understreke behovet for å følge opp arbeidet med opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering, og at man sikrer tilstrekkelig finansiering for å oppnå bedre resultater på dette området. Vi viser her til vårt brev til Helse- og omsorgsdepartementet datert 13. april 2015, hvor vi gir våre innspill til det videre arbeidet med planen. 

Dagens ordning med rehabilitering i private institusjoner er et supplement til rehabiliteringstilbudet i helseforetakene. Kreftforeningen ønsker å påpeke at dersom man åpner for fritt valg av rehabilitering mellom private institusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene, må dette på ingen måte medføre en nedbygging av rehabiliteringstilbudet i helseforetakene eller overføring av ressurser fra helseforetakene til de private institusjonene. Mange private rehabiliteringssentre forutsetter at pasienter er tilnærmet selvhjulpne og har begrenset med tilgang til medisinsk personell. Pasienter som er i et behandlingsforløp eller har omfattende rehabiliteringsbehov og samtidig behov for medisinsk behandling/oppfølgning, må derfor få tilbud om rehabilitering i helseforetakene. 

Det er i høringsnotatet foreslått at pasienter skal få velge mellom institusjoner som har et behandlingstilbud til den enkelte, og at de skal få hjelp til å velge mellom tilbud som er reelt sammenlignbare og tilpasset deres behov. I notatet er det ikke nærmere beskrevet hvilke kriterier som legges til grunn, slik at det fremstår noe uklart om det er pasientens diagnose, funksjon eller behov for rehabilitering som er avgjørende for hvilke tilbud pasienten kan velge mellom. Dette bør utdypes nærmere i regelverket som skal regulere tilbudet. 

Departementet påpeker at det blir viktig at de regionale helseforetakene i kontraktsoppfølgingen påser at de private leverandørene ikke tilbyr tjenester til pasienter som de ikke har et forsvarlig og relevant tilbud til. Kreftforeningen mener at rehabiliteringstjenestene i private institusjoner i likhet med andre tjenester i spesialisthelsetjenesten må kvalitetssikres, og det må stilles tydelige krav til kompetanse og kvalitet i kontraktene. Det er også viktig å sørge for kunnskap om de tilbudene som blir gitt. Vi trenger mer informasjon både rundt hvilke aktiviteter som finner sted, og rundt kvaliteten på tilbudet som blir gitt. Vi ser derfor et behov for bedre registrering på relevante kvalitetsindikatorer. Vi forutsetter videre at private leverandører som gjør avtaler med det offentlige må rapportere på lik linje med offentlige tilbud. Dette vil også kunne bidra til mer forskning og videre utvikling på feltet. 

Som departementet påpeker, forutsetter en ordning hvor pasienter selv skal velge mellom ulike alternativer at de settes i stand til å ta et informert valg. Det innebærer at pasienten i tillegg til å bli informert om sine rettigheter og muligheter, også systematisk må få kartlagt sitt rehabiliteringsbehov, samt få god veiledning om hva slags tilbud som kan være egnet for dem og hvor disse finnes. Vi erfarer at informasjon og kartlegging av behov for rehabilitering, er mangelfull for mange kreftpasienter. Utvikling og implementering av gode kartleggingsverktøy og kartleggingssamtaler vil derfor være av stor betydning for at en slik ordning skal fungere godt. 

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

Anne Lise Ryel

generalsekretær