Ytelsene til etterlatte ble innført for å beskytte mot tap av forsørgelse. Samlivs- og familiemønsteret har endret seg betydelig siden innføringen av folketrygden. På bakgrunn av dette støtter Kreftforeningen at ytelsene til etterlatte nå gjennomgås. Vi har likevel enkelte merknader til forslaget som vi vil redegjøre for i det følgende. 

Samfunnsutviklingen

Tildelingsprinsippene som ligger til grunn for utformingen av dagens etterlatteytelser avspeiler fortsatt samfunnsforhold og samlivsmodeller fra tiden da disse ytelsene ble innført. De tar sikte på å sikre inntekt ved tap av forsørger og de belønner ubetalt omsorg for barn og pleietrengende i hjemmet gjennom rettigheter som er avledet av husholdnings- eller forsørgerstatus. I dag har de fleste familier to inntekter. Det er likevel viktig at endringene skjer over tid.  Et offentlig inntektssikringssystem må utformes i et langsiktig perspektiv for å gi forutsigbarhet for innbyggerne.

Kreftforeningen mener at når samlivs- og familiemønsteret har endret seg bør det også avspeiles i rettsutviklingen. Vi synes derfor at det er naturlig at det ses på om kravet til samlivsform for rett til etterlattepensjon også må endres. Vi ser at Utvalget «stiller spørsmålstegn» ved om valg av samlivsform fortsatt bør være avgjørende for gjenlevende rett til ytelser i pkt. 6.6.2.  De viser til NOU 1999:25 hvor flertallet foreslo innføring av etterlattepensjon til samboere som har levd sammen i minst fem år. Dersom ytelsene til etterlatte skal endres i takt med samfunnsutviklingen mener vi at det er riktig å gjøre endringer i kravet om samlivsform. En ugift part vil oppleve det samme tapet dersom den andre parten dør.

For etterlatte etter kreftsykdom vil det kunne ha store økonomiske konsekvenser, når den ene parten faller bort. Når inntektene halveres blir det en betydelig endring i etterlattes livssituasjon som blant annet kan ha følger for muligheten til å beholde bosted. Den økonomiske situasjonen for etterlatte kan bli nærmest umulig. Vi mener derfor at det fortsatt er et stort behov for etterlatteytelser, selv om begge ektefeller oftest er i arbeid.

Barnepensjon

Kreftforeningen støtter forslaget om en styrkning av barnepensjonen. For etterlatte barn er situasjonen en annen enn for den gjenlevende parten. Barna er avhengig av å bli forsørget til de når en viss alder før de kan forsørge seg selv. Barn som mister foreldre blir også økonomisk sårbare.

Kreftforeningen får henvendelser fra barn som har mistet den ene av sine foreldre, og som mottar barnepensjon, men som gjør at det kan være økonomisk vanskelig for dem å studere ettersom de mister sin pensjon ved fylte 18 år. I dag er barn under foreldrenes omsorg lenger enn tidligere. Stadig flere som tar utdannelse blir «forsørget» lengre av sine foreldre. I henhold til annet lovverk, som barneloven er det også slik at det maks kan «kreves» forsørgelse av foreldre frem til og med 20 år. Vi støtter derfor å utvide barnepensjonen til å løpe til fylte 20 år for alle dersom de er under utdannelse.

Omstillingsfase/overgangsordning

Vi har forståelse for at etterlattepensjon tidsbegrenses og at det medfører et krav om aktivitet. Likevel ser vi at dersom partneren faller fra i ung alder, familien mister en inntekt og i utgangspunktet har en dårlig økonomi, så vil det medføre en svært vanskelig økonomisk situasjon for den gjenlevende selv om barna mottar barnepensjon. Kreftforeningen er opptatt av at omleggingen av etterlatteytelsene skjer på en best mulig måte for de det gjelder. Vi mener at det er viktig at omleggingen av ordningene skjer over tid for familier som alt har innrettet seg etter de ytelser som nå finnes.

Mange etterlatte vil altså i tiden fremover også trenge bistand i en omstillingsperiode for å øke sin arbeidsinnsats. En del etterlatte har vært ute av arbeid eller i deltidsarbeid over lang tid. I tillegg kan de også ha utdaterte kvalifikasjoner for å få innpass i arbeidslivet. Til tross for samfunnsutviklingen er det fremdeles slik at sysselsettingen blant kvinner er lavere enn blant menn og mange jobber deltid. En del er også ute av jobb eller jobber deltid på grunn av omsorg for barn. Vi mener at det derfor er viktig med bistand og legge til rette i en omstillingsperiode.

Videre mener vi at når disse forslagene gjør inngrep i opparbeidede posisjoner og innvilget ektefellepensjon, bør forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud særlig vurderes. Ved denne omleggingen av etterlatteytelsene vil man ta fra noen rettigheter og vi mener da at det må vurderes om det er innenfor Grunnloven eller ikke, da det ikke er lov å gi lover tilbakevirkende kraft.

Med vennlig hilsen
Kreftforeningen

Anne Lise Ryel, generalsekretær