Vi viser til høringsbrev utsendt 03.07.2014 fra Oslo universitetssykehus HF (OUS) vedrørende rapport om idefase OUS - Campus Oslo.

De foreslåtte løsningsalternativene - samlokalisering i enten Gaustad-/Rikshospitalet eller Ullevålområdet samt deling av virksomheten mellom disse to hovedlokaliseringene blir sett opp i mot det å beholde dagens lokaliseringer og rehabilitere/bygge nytt på disse (0-alternativet). 

Kreftforeningens hovedkonklusjoner er:

  • Alle kreftfaglige miljø innen behandling og forskning må få optimale vilkår. Forsømmelsen av bygninger der kreftpasienter oppholder seg og dagens oppsplitting av kreftfaglige miljøer er uakseptabelt. «Campus Oslo» må ikke reduseres til en lokaliseringsdebatt.
  • Dagens 0-alternativ er dårlig egnet både for dagens og morgendagens kreftpasienter.
  • Et sterkt kreftsenter med multidisiplinære team i en klyngemodell er det beste for kreftpasienten. Et pasientforløp bør hovedsakelig foregå ved én lokalisasjon. Kreftforeningen synes rapporten er ryddig og sammenfatter på en god måte arbeidet med en idefase for utvikling av Oslo universitetssykehus. Den synliggjør også forskjellige organisatoriske løsninger og plassering av de forskjellige alternativene i lys av arealbehov, tilfredsstillende. 

0-alternativet

0-alternativet medfører at kreftbehandling i OUS fortsatt vil foregå ved alle tre lokalitetene Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Vi vet at behandling av tyngre kreftpasienter på Radiumhospitalet allerede i dag er en utfordring grunnet manglende intensivkapasitet. 

Årlig får rundt 30 000 personer kreft. På grunn av den demografiske utviklingen forventes antall krefttilfeller å øke betydelig i årene som kommer. I tillegg vet vi at kreftkirurgi ved OUS vil øke mer enn kreftforekomsten grunnet nasjonale og regionale føringer om sentralisering av avansert kreftkirurgi. Denne utviklingen tilsier at dagens 0-alternativ er dårlig egnet for framtiden. 

I tillegg vet vi at multidisiplinære/tverrfaglige team og muligheter til å trekke på en flerfaglighet og flerprofesjonalitet som er samkjørt med utgangspunkt i pasienten, er avgjørende for at kreftpasienter skal få en adekvat og best mulig behandling og rehabilitering. Kreftforeningen mener derfor OUS gjør riktig når man legger vekt på at man må samle høyspesialisert behandling på færre steder for å sikre best mulig kvalitet i behandlingen når de velger organisasjonsmodell for framtidens sykehusområde. 

Det er i dag lite omstridt at kreftpasienter bør opereres ved enheter som foretar mange operasjoner hvert år, og som har spisskompetanse til å sikre best mulig behandlingsresultat. Det er derfor uheldig at en betydelig del av virksomheten innen ulike former for kreftkirurgi, onkologi og gastro- og lungemedisin er duplisert. Det er heller ikke ideelt at en stor andel av pasientforløpene foregår ved mer enn én lokalitet.

Kreftsenter og klyngemodell

Kreftforeningen har tidligere uttalt i forbindelse med høringer rundt utvikling av lokalsykehusfunksjonen ved OUS i 2010, at det er en stor fordel med fysisk nærhet mellom de ulike kreft-, andre medisinske- og forsknings- og utviklingsmiljø.

Dette gjør at Kreftforeningen mener at den beste løsningen for organisering og lokalisering som på en best mulig måte sikrer og ivaretar gode pasientforløp for kreftpasienter vil være en klyngemodell. 

Den største fordelen med en slik modell er at man vil få en samlet diagnostikk, spesielt innen radiologi og patologi. Man får også samlet forskningsmiljøene, noe som vil styrke miljøene og gjøre dem internasjonalt konkurransedyktige. Spesielt ligger det her et stort potensial ved å bygge opp felles strukturer for klinisk kreftforskning/kliniske utprøvninger.

I klyngemodellen fordeles virksomheten i relativt autonome, organisatoriske og fysisk adskilte sentra der klinisk virksomhet samles tematisk, på tvers av medisinske spesialiteter. Samtidig samles den tunge infrastrukturen (operasjonsstuer, intensivsenger, avansert billedanalyse og laboratorievirksomhet) sentralt i sykehuset. 

Modellen vil ivareta et sterkt kreftsenter i nær relasjon til andre sentra som er involvert i multidisiplinær utredning og behandling av kreft, med tilgang til intensivavdeling. Da vil man kunne ivareta en tverrfaglighet og kompetanse som kreves for å kunne gi avansert kreftbehandling i tiden framover. 

Kreftforeningen støtter også forslaget i rapporten om at et slikt senter bør omfatte onkologi, medisinsk fysikk, brystsenter, prostatasenter, gynekologisk kreft, onkologisk hematologi og institutt for kreftforskning. Det bør også integreres et proton- og partikkelsenter som er geografisk samlokalisert med kreftsenteret.

Radiumhospitalet og Gaustad Sør

Når det gjelder geografisk plassering, er Kreftforeningen omforent med konklusjonene og rangeringen i rapporten; alternativet med klyngemodell og samling på Gaustad mot sør fremstår som det beste alternativet også ut i fra et kreftfaglig perspektiv med utgangspunkt i pasientene.

Når det er sagt, forutsetter dette at man ser seriøst på dagens situasjon på Radiumhospitalet, og prioriterer et nytt kreftsenter på Gaustad tidlig i prosessen. Det er langt fra akseptabelt at bygningene der pasientene oppholder seg på Radiumhospitalet er forsømt gjennom lang tid, og at dette nå truer videre drift av sykehuset. 

Radiumhospitalet har også meget sterke miljøer og tradisjoner, og har alltid satset stort på forskning. Dette setter Radiumhospitalet i en særstilling. De har satset på å fylle rollen som det komplette kreftsykehus gjennom Comprehensive Cancer Centre modellen. Dette mener vi er en vellykket modell som bør styrkes i fremtiden – uavhengig av geografisk plassering. 

Avsluttende kommentarer

Til slutt vil vi understreke at Kreftforeningen er svært opptatt av at Norge videreutvikler «spydspiss-miljøer» innen kreftbehandling og forskning. Dette vil all kreftbehandling i Norge profitere på.

Det har samtidig avgjørende betydning at sterk forskning og behandling av pasienter samlokaliseres slik at resultater kan komme raskt til anvendelse. Det viktigste er optimalisering av denne dynamikken – og ikke nødvendigvis hvor den dyrkes fram geografisk. 

Campus Oslo må ikke koke ned til en lokaliseringsdebatt. Det viktige for Kreftforeningen er at alle de gode kreftfaglige miljøene både innen behandling og forskning får optimale vilkår. Kreftforskning og behandling er i en fase der utviklingen skjer fort, og det er viktig at våre miljøer tar del i denne, slik at norske pasienter til enhver tid får det beste som kan tilbys.

Med vennlig hilsen
Kreftforeningen

Anne Lise Ryel

 

Presisering av Kreftforeningens høringssvar til rapporten «Idéfase OUS- Campus Oslo»

 

Det vises til innsendt høringssvar fra Kreftforeningen til «Idéfase OUS- Campus Oslo» datert 28.10.14. Høringssvaret ble sendt inn før det var styrebehandlet og Kreftforeningen ønsker å komme med noen presiseringer.

De faglige premissene i det innsendte høringssvaret er forankret i Kreftforeningens gjeldende strategier. Kreftforeningen ønsker imidlertid å presisere følgende: Høringsdokumentet «Idéfase OUS Campus Oslo» er på et svært overordnet nivå hvor byplanlegging, miljøhensyn, trafikale forhold, bygningsmasse og ressurshensyn er i hovedfokus. Kreftforeningen finner det ikke naturlig å kommentere dette.

Kreftbehandling er på spesialistnivå en multidisiplinær øvelse og det er viktig at det er nærhet mellom behandlingsmiljøene. Eldrebølgen vil i økende grad gi pasienter som i tillegg til sin kreft kan ha flere sykdomsbelastninger og som krever kompetent observasjon i forbindelse med behandlingen enten den er kirurgisk eller ved oppstart med cellegift. I tillegg er det viktig at det er tett integrasjon mellom forskningsmiljøene og fagmiljøer for diagnostikk og behandling.

Slik dagens 0-alternativ er presentert i rapporten, ivaretas ikke disse utfordringene, og en bedre samordning er nødvendig. En geografisk samling av alle miljøene gitt at kreftpasientenes behov var eneste utfordring, ville etter vår mening være det beste. Kreftforeningen er selvfølgelig innforstått med at Campus Oslo har langt flere utfordringer som skal løses og at andre alternativ enn geografisk samlokalisering kan gi god behandling for morgendagens kreftpasienter. Vi har derfor både innledningsvis og avslutningsvis i vårt høringssvar presisert at dette sett fra vår side ikke må bli en lokaliseringsdebatt. 

Kreftforeningen vil derfor stille seg åpen til vurdere alternative modeller til organisering og lokalisering som kan gi gode behandlings- og forskningsmessige resultater, som redegjort for i høringssvaret og som vi ønsker å komme mer detaljert tilbake til i en eventuell konseptfase.