Våre kommentarer er i hovedsak knyttet til næringsmiddelgruppene i Nøkkelhullsforskriftens vedlegg 2. 

Generelle kommentarer

Et av Kreftforeningens viktigste satsningsområder har i mange år vært forebyggende arbeid, blant annet innenfor kosthold, for å bidra til at færre får kreft. Vi har gjennom vårt kommunikasjonsarbeid og gjennom Kostforum vært opptatt av å informere om, og støtte oppunder merkeordningen, Nøkkelhullet. 

Nøkkelhullet omtales som myndighetens sunnhetsmerke, og er et symbol som det bør settes betydelige krav til næringsmiddelindustrien for å ta i bruk. Det er viktig både for symbolets omdømme og for forbrukernes tillit til merket. For å opprettholde tilliten til merkeordningen er det viktig at den blir så god og hensiktsmessig som mulig. Vi ønsker å bidra til dette med våre kommentarer. 

Kreftforeningen mener generelt at det er positivt at de nordiske mat- og helsemyndighetene ser behovet for å stramme inn kravene til innhold av salt, mettet fett, sukker og fullkorn i Nøkkelhullsforskriften. Slik vi forstår det har det vært størst fokus på innføring og justering saltkravene i revisjonen. Dette er et bidrag til å stimulere produktutviklingen i en sunnere retning, men vi vil samtidig påpeke og etterlyse behovet for flere strukturelle tiltak for å redusere det høye inntaket av salt i den norske befolkningen. 

Med bakgrunn i kreftrelevans vil vi videre kommentere spesielt på vilkårene for frukt og grønnsaker, fullkorn og kjøtt.

Kommentarer til forskriften:

§ 4 Produkter som kan merkes med Nøkkelhullet

Andre ledd.

Kreftforeningen støtter tilnærmingen i forslaget hvor det er foreslått å utvide muligheten for bruken av nøkkelhullet på uemballert / ikke ferdigpakket brød, knekkebrød, uforedlet kjøtt, oster og vegetabilske alternativer til ost. Vi støtter at kravet om næringsdeklarasjon trer i kraft av hensyn til forbrukernes behov for informasjon.

Kommentarer til endringer i vedlegg 2 – næringsmiddelgrupper og vilkår

Næringsmiddelgruppe 1: Grønnsaker, frukt, bær og nøtter

Kreftforeningen mener, i tråd med myndighetenes kostholdsråd, at det er viktig å øke inntaket av frukt og grønnsaker i befolkningen. Vi støtter derfor endringene som gjør det mulig at flere produkter som inneholder frukt og grønnsaker kan merkes med Nøkkelhullet. Som beskrevet i høringsbrevet er dette et av tiltakene for å øke forbruk av produkter som inneholder frukt, bær og grønnsaker. Videre refereres det til at det i flere land er vist at det er nødvendig å ta i bruk flere type strategier og virkemidler samtidig for å bidra til endringer i kostholdet til befolkningen. Vi vil derfor benytte anledningen til å etterlyse flere tiltak som kan bidra til å øke konsumet av frukt og spesielt grønnsaker som er langt fra anbefalingene. En aktiv bruk av prisvirkemidler for å fremme et sunt kosthold ved å gjøre frukt og grønnsaker billigere kan være et virkemiddel som sammen med nøkkelhullet kan bidra til å øke inntaket.

Næringsmiddelgruppe 8 a og b: Brød, etc.

Vi støtter en økning i kravet om innhold av fullkorn i brød og brødmikser, men vi mener at kravet skulle vært økt ytterligere. På Mattilsynets nettsider står følgende: «Brød kan kalles for grovbrød når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Brukes betegnelsen grovbrød på et produkt med mindre enn 50 prosent grovt mel, er det villedende merking». Kravene i denne næringsmiddelgruppen kan føre til at et brød som ikke har en melblanding som innfrir Mattilsynets «definisjon» av grovbrød allikevel kan benytte nøkkelhullet. Vi mener dette er uheldig og at de etablerte definisjoner og symboler som omhandler grovhet bør harmoniseres slik at det ikke fremstår som villedende. 

Næringsmiddelgruppe 22-23: Kjøtt etc.

Høringsbrevet refererer til Nordic Nutrition Recommendation, 2012 og anbefalingene om et kosthold med begrensede mengder bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold, 2013 viser at kjøttforbruket øker og den norske befolkningen spiser mer bearbeidede kjøttprodukter og rødt kjøtt enn anbefalingene.

World Cancer Research Fund og Kreftforeningen anbefaler også å redusere inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Det er med bakgrunn i sammenhengen mellom inntaket av bearbeidet kjøtt og tykk- og endetarmskreft (WCRF, 2007). Samtidig ser vi at Norge ligger høyt på statistikkene over tykk- og endetarmskreft i Norden.

Helsemyndighetene anbefaler å begrense forbruket av rødt kjøtt og bearbeidete kjøttprodukter. Vi stiller derfor spørsmål ved myndighetenes forslag om å øke antall kategorier for kjøttprodukter innenfor ordningen som vil øke mangfoldet av nøkkelhullmerkede kjøttprodukter – og dermed antageligvis ikke bidra til å bremse det økende kjøttforbruket. Vi forstår at hensikten innenfor enkelte kategorier er i større grad å veilede forbrukeren til de sunnere alternativene, men i denne sammenheng kan dette forslaget gi et annet signal og få andre følger enn det som er ønskelig.

Med vennlig hilsen
Kreftforeningen

Ole Alexander Opdalshei
Ass. generalsekretær