Hovedformålet med opprettelsen av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er, som departementet redegjør for, å gi grunnlag for planlegging, styring, forskning, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester for sentrale og kommunale myndigheter. Et slikt register har vært etterspurt i lang tid, og vi er glad for at regjeringen nå gjennomfører lovendringer og forvaltningsmessige tilpasninger som gjør det mulig å samle data som gjelder primærhelsetjenesten. 

Når det gjelder kreftområdet har vi i dag god mulighet for å skaffe oversikt over pasientforløp i spesialisthelsetjenesten , mens det er store kunnskapshull og manglende oversikt over primærhelsetjenestens ansvarsområder. Det er, som departementet redegjør godt for i høringsnotatet, behov for skaffe til veie data som gjør det mulig å legge til rette for helhetlige pasientforløp på tvers av nivåene i helse- og omsorgstjenesten. HelseOmsorg21-strategien viser for eksempel at dagens forskningsinnsats i liten grad er rettet mot primærhelsetjenesten, og står ikke i forhold til utfordringene og de store offentlige ressursene som brukes i kommunene. 

Kreftforeningen er enig med departementet i at det i noen sammenhenger kan være gode grunner til å fravike hovedregelen om at registering må bygge på samtykke. Både personidentifiserbare data og fravær av samtykke er nødvendige forutsetninger som i flere sammenhenger bidrar til å sikre registrenes fullstendighet, kvalitet og validitet (punkt 4.5 og 4.6). Vi støtter også departementets vurderinger knyttet til å endre helsepersonelloven, slik at Fylkesmannen som hovedregel skal slippe å be om godkjenning av Datatilsynet i klagesaker knyttet til endring av journalopplysninger (punkt 5).

Kreftforeningen ser det nye registeret som et viktig element for å virkeliggjøre Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen – mot kreft og tilhørende Nasjonal handlingsplan for kreft 2015-2017.  

Lovgrunnlaget (pkt. 4.4)

Det kommunale pasient- og brukerregister (KPR) foreslås hjemlet i helseregisterloven § 11 om lovbestemte registre og pasientjournalloven § 11. Formålet med disse lovene er at helseregistrene skal gi fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om befolkningens helsetilstand og kvalitet på behandling. Det er viktig med raskere beslutningsprosesser ved etablering av registre, herunder at nærmere reguleringer skjer gjennom forskrifter.  Dette er en utvikling Kreftforeningen støtter. Vi er opptatt av at utviklingen innen helserett skjer raskt og at det samme må gjelde det juridiske rammeverket. 

Registerets innhold (pkt. 4.3)

Kreftforeningen er enig med departementet i at registerets innhold må styres av ut i fra helse- og omsorgstjenestenes formål og oppgaver og at det ved etablering av KPR skal tas utgangspunkt i gjenbruk av data som allerede registreres i dagens ulike systemer (som for eksempel KUHR og IPLOS og KOSTRA). 

Følgende informasjon kan være relevant å registrere i KPR:

  • Data for å sikre utveksling og læring knyttet til beste praksis (verktøy, arbeidsmåter, metodikk, organisering mv). Hva gjør de kommunene som får det til? Dette gjelder hele feltet fra forebygging, behandling og rehabilitering, til samarbeid på tvers (også utenfor helse- og omsorgssektoren, f.eks. Nav, barnehage og skole), tverrfaglig koordinering og bruk av individuell plan.
  • Data for å understøtte kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene virker for brukerne og hvilken organisering av tjenestene som gir best effekt, for eksempel PROMs – pasientenes egenrapportering av helsetilstand og PREMs – målinger av pasientens tilfredshet etter mottatt helsehjelp.  
  • Data for å understøtte kunnskap om ulike rehabiliteringstiltak i kommunene, koordinering av disse og hva som gir effekt for hvilke grupper. Sentrale stikkord her er både systematisk og faglig profesjonell opptrening og støtte over tid (fysisk, psykisk, sosialt, ernæringsmessig), men også enklere hverdagsrehabilitering, lavterskeltilbud og møteplasser.
  • Data for å understøtte kunnskap om omfanget av interkommunalt samarbeid på helse – og omsorgsfeltet og hvilke resultater som oppnås.  Hva er antatte gevinster og effekter, både for brukere, utøvere og kommuneøkonomi? Dette blir særlig viktig å få mer kunnskap om parallelt med antatt kommende kommunesammenslåinger.
  • Data for å understøtte kunnskap om «nyvinninger» som Frisklivssentraler, kommunale lærings- og mestringssentre og tilsvarende. Hva er tilbudene? Hvordan er kjennskapen til tilbudene i befolkningen og blant relevant personell i kommunene ? Hvem får tilbud og hvem benytter tilbudene? Hva er effekten for deltakerne?
  • Data for å understøtte kunnskap om samhandlingsreformens konsekvenser knyttet til kommunenes økte ansvar for behandling og oppfølging av alvorlig syke, herunder behov for palliasjon, mulighetene for hjemmedød mv.
  • Data for å understøtte kunnskap om effekt av nye tiltak som skal innføres f.eks. i forbindelse med endringer i Tobakksskadeloven. For eksempel etterlevelse av tobakksforbud i barnehager, på skoler og i skoletiden.
  • Data for å understøtte kunnskap om effekt av lokale lavterskeltilbud som aktivitetsparker, gåløyper o.l. Fører det til økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse blant de som er minst aktive?  Reduserer det sosial ulikhet i helse?

Om samtykke, reservasjonsrett og personvern (pkt. 4.5 og 4.6)

Kjernen i personvern er at pasienten/brukeren er kjent med informasjonen om seg selv og har en viss styring med hvordan den blir anvendt. I høringsnotatet understrekes at personvern er mer enn konfidensialitet og har flere dimensjoner, for eksempel at personopplysninger blir brukt på rett måte, at det er kontroll med hvilke opplysninger som er tilgjengelig for hvem, og behovet for å sikre korrekte og oppdaterte opplysninger. Det vektlegges at de teknologiske løsningene skal ha innebygget personvern. Dette innebærer at hensynet til personvernet skal være en del av alle ledd i utviklingen og bruken av informasjonsteknologi. Kreftforeningen støtter dette.  

Kreftforeningen er, som vi skriver innledningsvis, enig med departementet i at både personidentifiserbare data og fravær av samtykke i noen sammenhenger er nødvendige forutsetninger som bidrar til å sikre registrenes fullstendighet, kvalitet og validitet. Kreftregisteret har gitt Norge et internasjonalt konkurransefortrinn innen epidemiologisk kreftforskning nettopp på grunn av at dette sentrale helseregisteret er etablert som et personidentifiserbart register uten krav om samtykke fra de registrerte. Vår erfaring er at det ikke har vært knyttet personvernproblematikk av betydning når det gjelder behandling og utlevering av pasientopplysninger fra Kreftregisteret. Kreftregisteret er således et godt eksempel på at det er mulig å forene samfunns- og helsefaglige interesser med personvernhensyn.

Det er imidlertid viktig at kravene til sikkerhet for behandling av denne type opplysninger må være strenge i alle ledd.  Det betyr at det må kommuniseres tydelig hvem som skal registrere hva og hvem som er ansvarlig for registrene. Det betyr også at de som skal registrere sensitiv personinformasjon må kjenne til borgernes rettigheter for personvern og rettssikkerhet.  

Det må utarbeides nærmere veiledere og gis opplæring i bruk av systemene/registrene. I 2013 viste Riksrevisjonens kontroll med statlige selskaper at noen av helseforetakene ikke hadde gode nok systemer for å sikre tilgangsstyring internt i virksomhetene. Det må derfor stilles krav om gode rutiner og internkontroll systemer for å unngå lignende hendelser. 

Endringer i helsepersonelloven §§ 42 og 43 om retting eller sletting av pasientopplysninger (pkt. 5)

Kreftforeningen støtter forslaget om å endre helsepersonelloven §§ 42 og 43 slik at det ikke lenger skal være et lovpålagt krav at Fylkesmannen skal innhente uttalelse fra Datatilsynet før saker om retting eller sletting av pasientopplysninger kan ferdigbehandles.

Departementet viser blant annet til at Datatilsynet ved flere anledninger har påpekt ovenfor Statens helsetilsyn at de mangler helsefaglig kompetanse til å avgjøre henvendelser om endringer og sletting av opplysninger. Departementet viser også til blant annet forarbeider til helsepersonelloven: Viktigheten av at journalopplysninger skal være korrekte, komplette og aktuelle må balanseres mot pasientens personvern, rettsikkerhet og mulighet til å rette opplysninger om seg selv som oppfattes å være feilaktige. Vi er enige i begrunnelsene for endringen som departementet redegjør for i høringsnotatet.  

Dersom det i konkrete saker oppstår behov for prinsipielle vurderinger av personvernfaglig art, vil Fylkesmannen, som departementet skriver, «uavhengig av lovvkrav eller ikke, kunne innhente uttalelse fra Datatilsynet dersom dette anses som viktig, jf forvaltningsloven § 17 om forvaltningens plikt til å påse at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes».  Kreftforeningen mener denne ordningen fremstår som et godt alternativ. 

Vi forutsetter at departementet i tillegg til § 17 har vurdert om forvaltningsloven § § 13 a nr. 2 eller 13 b åpner for at Fylkesmannen kan innhente råd og uttalelser fra Datatilsynet dersom det er nødvendig for å avgjøre en konkret sak. 

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

Beate Heieren Hundhammer

Leder politisk sekretariat