Frivillighetens rolle innenfor helse- og omsorgsektoren

Helse- og omsorgssektoren vil i fremtiden i enda større grad enn i dag være avhengig av frivillig sektor. Skal vi sikre og videreutvikle velferdsstaten innenfor dette feltet er vi avhengig av å inkludere frivillig sektor på en mer helthetlig og profesjonell måte enn hva som er tilfellet hittil. Bidrag fra frivillige beskrevet som en dugnadsinnsats eller som et supplement er for snevert; mange frivillige organisasjoner har bred fagkompetanse innenfor sitt område og er i stand til å utføre oppgaver parallelt og i samarbeid med det offentlige.

Stadig flere eldre vil skape store utfordringer hva angår både innhold og omfang innen helse- og omsorg.  I 2030 vil det være over 42 000 som får kreft hvert år, 10 000 flere enn i dag. Blant dem over 70 år vil antallet tilfeller øke med 70 prosent. Skal vi klare å møte utfordringene med både en aldrende befolkning og den økte sykdomsbyrden – samt at vi stadig forventer behandling av høyere kvalitet - er vi helt avhengige av en bred innsats og et nært samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Områder hvor Kreftforeningen forventer særskilt innsats og tiltak

Innovasjon til beste for kreftrammede og andre alvorlige syke

Kreftforeningen er i likhet med mange andre frivillige organisasjoner en helse- og velferdsinnovatører. Vi har en lang tradisjon for å utvikle nye tilbud til pasienter uti fra kunnskap om deres behov.  For eksempel var det Kreftforeningen som i sin tid etablerte Kreftregisteret; i nyere tid har vi tatt initiativ til en kreftkoordinatorsatsning i samarbeid med kommunene, og bedret tilbud på sykehusene ved etablering av Vardesentrene i et partnerskap med sykehusene.

Det kan være lett å gå seg vill i løsninger når man søker å dekke et behov. Løsninger som ikke svarer til et behov blir fort valgt bort. Kreftforeningen mener derfor at vi som bruker- og interesseorganisasjon sammen med andre frivillige organisasjoner har en viktig rolle i utvikling av nye løsninger sammen med offentlig sektor og privat næringsliv. Frivillige organisasjoner må også langt tidligere inn i prosessen i utvikling av løsninger for de ulike målgruppene.

  • For å sikre invasjon og utvikling av gode løsninger og tilbud til brukerne i helse- og omsorgssektoren kreves det en satsing på et trepartssamarbeid mellom privat-, offentlig- og frivillig sektor.

Målrettede tiltak for å øke det frivillige engasjementet

Skal vi løse fremtidens utfordringer både innen helse- og omsorg og også andre sektorer, er det behov for flere som engasjerer seg i frivillig arbeid. Vi trenger flere menneskelige ressurser.

Frivillige organisasjoner er de beste til å rekruttere frivillige, men dersom det skal bli et reelt løft av antall frivillige i tiden fremover, er man avhengig av drahjelp fra det offentlige i form av ordninger som kan stimulere til frivillighet.

I Storbritannia er man f.eks. i ferd med å få på plass en kompensasjonsordning for bedrifter som gir ansatte tid til å engasjere seg frivillig i arbeidstiden. Kanskje kunne man også her i landet få på plass en ordning hvor ansatte i et visst antall dager kunne gjøre en frivillig innsats uten at det går ut over lønnen, som et spleiselag mellom bedriften og det offentlige. Tilsvarende ordninger kunne også gjøres i forhold til studenter og arbeidsledige, ved at frivillig arbeid kunne gi hhv studiepoeng og arbeidserfaring. Alle ordningene vil også ha en merverdi i at flere får kjennskap til frivillig sektor, som igjen kan øke lysten til frivillig arbeid. 

  • Staten må stimulere til økt frivillighet ved å gi insentiver til privat sektor, legge til rette for avtaler mellom utdanningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner, og tilsvarende mellom NAV og frivillig organisasjoner.

Frivillig engasjement i hele befolkningen – eldre en stor ressurs

Regjeringens ønske om å øke det frivillige engasjementet blant unge mennesker er positivt. Det vil også legge til rette for økt engasjement senere i livet. Imidlertid må dette skje parallelt med at det legges til rette for at eldre både kan fortsette og øke sin deltakelse i frivillige organisasjoner. De eldre blir flere, har bedre tid, og har mange år med erfaring og kompetanse som kan nyttes i frivillig arbeid. I tillegg vil mange eldre engasjere seg nettopp fordi mange av de som trenger frivillig bistand fremover vil være eldre.

  • Det må legges til rette for at kompetansen og erfaringen eldre besitter kommer yngre til gode innenfor frivillig arbeid. Privat, offentlig og frivillig sektor må sammen skaffe kunnskap om «de nye eldre», slik at frivillige aktiviteter og tilbud til denne gruppen blir enda bedre.

Digitalisering til beste for den frivillige

I dag bruker frivillige for mye av sin tid på administrasjon rundt sitt engasjement. I tiden fremover vil både yngre og eldre frivillige forvente profesjonalitet og bruk av moderne arbeidsverktøy av organisasjonene de engasjerer seg i.  I tillegg vil innbyggerne forvente gode løsninger for å lett finne tilbud i regi av frivillige organisasjoner.

  • Staten må gjennom sine støtteordninger stimulere til at frivillige organisasjoner tar i bruk moderne teknologi.

Forskning og utvikling av frivillighet

Forskning på ulike deler av fenomenet frivillighet må forsterkes. Det er mye ved frivilligheten man ikke vet, og heller ikke hvordan den vil utvikle seg fremover. Imidlertid er det grunn til å tro at man trenger større tverrfaglighet innenfor frivilligheten for å kunne løse alle de utfordringene som trolig blir overlatt til denne sektoren. Likeledes er det ikke utenkelig at mye av frivilligheten vil foregå utenfor de etablerte organisasjonene.

  • Det er nødvendig med økte ressurser til forskning på frivilligheten bla. ved Senter for forskning på sivilt samfunn og frivillig sektor. Staten bør initierer et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, privat næringsliv og offentlig sektor for å etablere en tankesmie eller inkubator for frivillighet, i tråd med hvordan det gjøres for andre samfunnsområder.

Støtteordninger til frivillige organisasjoner

Kreftforeningen er en av ytterst få frivillige organisasjoner som havner utenfor alle ordinære tilskuddordninger til frivillige organisasjoner. Som bruker- og interesseorganisasjon faller vi mellom alle stoler siden vi verken er en pasientforening, en barne- og ungdomsorganisasjon, et politisk parti eller en bistand- eller religiøs organisasjon etc. Med tanke på den enorme frivillige innsatsen Kreftforeningen har gjort gjennom 80 år, gjennom våre frivillige, våre medlemmer og ansatte, så føles dette urettferdig.

  • Regjeringen må gjennomgå alle støtteordninger til frivillig sektor både i forhold til omfang, innretning og rettferdig fordeling mellom de ulike frivillige aktørene.

 

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen
Anne Lise Ryel
generalsekretær