Den gjeldende planen bygger på tre overordnede mål for regjeringens politikkutforming: Løse store samfunnsmessige endringer, utvikle forskningsmiljøer av fremragende kvalitet, styrke konkurranseevne og innovasjon. Vårt innspill til langtidsplanen rettes i hovedsak mot disse tre overordnede målene. Kreftforeningen er særlig opptatt av forskning innen medisin- og helsefagene, og at denne skal ha gode rammebetingelser for å møte fremtidige behov.

1. Løse store samfunnsmessige endringer

En revisjon av langtidsplanen må legge særlig vekt på tiltak som innrettes de samfunnsmessige endringene som Norge og omverden står ovenfor, som for eksempel behovet for økonomisk omstilling, flere eldre i befolkningen og økt sykdomsbyrde i årene fremover.

  • Endringene med en stadig økende antall eldre i befolkningen gjør det nødvendig å legge til rette for innovasjon og forskning i helsetjenestene.  I tillegg må det det legges opp gode prosesser med å implementere nye innovasjoner, teknologier og behandlingsmetoder.
  • Langtidsplanen må bidra til økt samarbeid mellom departementer. Det bør være en målsetting å fjerne barrierer som kan hemme en optimal flyt av kunnskap og bryte ned siloprinsipper. Det bør være mest mulig sømløst mellom relevante departementer og mellom universiteter, høyskoler og sykehus, slik at det ikke skapes barrierer som hindrer målsettingen om fremragende forskning.
  • For å bidra til å redusere omfanget av sykdomsbyrde i årene fremover er det viktig å styrke forskning på og effekt av forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenestenes ansvarsområde.
  • For å kunne effektivisere og forbedre velferds- og omsorgstjenester er det viktig å utvikle miljøer som kan utføre helsetjenesteforskning av høy kvalitet. Det må for eksempel satses på forskning knyttet til kommunehelsetjenestenes ansvar for helse- og omsorgstjenester.
  • Vi forventer at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fremmer tiltak som sikrer tilstrekkelig rekruttering, personell og faglig kompetanse til medisin og helsefagene.

2. Utvikle forskningsmiljøer av fremragende kvalitet

Det er en forutsetning for fremragende forskning at man sikrer god rekruttering av kompetent personell. Dette inkluderer muligheter for forutsigbare og attraktive karriereløp for forskere. Kreftforskning som helhet må gis gode økonomiske rammebetingelser i den reviderte langtidsplanen. Vi er både opptatt av at den medisinske grunnforskningen fortsatt må styrkes og at langtidsplanen skal bidra til at forskningsresultater skal være med å løse fremtidige helseutfordringer og være basis for nye behandlingsmetoder.

  • Hele forsknings- og utviklingskjeden må ivaretas. Offentlig og privat finansiering må dekke hele verdikjeden, inkludert produktutvikling og implementering av nyvinninger. Langtidsplanen for forskning må bidra til mer samarbeid mellom offentlig myndigheter, frivillig sektor og privat næringsliv.
  • Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere for at vi skal kunne bidra til å utnytte den stadig økende kunnskapsbasen innen helse- og omsorg. Gode ordninger for samarbeid og utveksling over landegrenser må derfor fortsatt være viktig satsingsområde i langtidsplanen.

3.  Innovasjon og klinisk forskning

Regjeringen har uttrykt at ett av de viktigste satsingsområdene i langtidsplanen for forsking og høyere utdanning er å dyrke fram flere verdensledende forskingsmiljø i Norge. Den reviderte langtidsplanen bør derfor fremme forskningsfelt der Norge utmerker seg internasjonalt, som kreft, immunologi, nevromedisin og presisjonsmedisin (jf Drømmeløftet 2016: Helse Velferd, Innovasjon Norge).

Norge er i en særstilling på helseområdet med en oversiktlig, likeverdig, og godt organisert helsetjeneste, samt god oversikt over befolkningens helsedata gjennom ulike registre. Dette gjelder særlig på kreftområdet gjennom Kreftregisteret. Norge er dermed i en unik posisjon for å utføre blant annet kliniske studier på fullstendige pasientgrupper, og har mulighet til å bidra internasjonalt med forskning på et meget høyt nivå som kan gi resultater med direkte relevans for pasientbehandling.

Langtidsplanen må også bidra til en nasjonal satsing med formål om utvikling og implementering av persontilpasset medisin. Dette vil gi bedre pasientbehandling. Økt satsing på dette feltet kan på sikt bidra til økonomiske innsparinger ved at vi slutter å tilby behandling som ikke har effekt for enkelt pasienter. 

  • Den reviderte planen må inkludere anbefalingen fra Innovasjon Norge om å etablere et nytt såkornfond som øremerkes heleinnovasjon, på minst 500 millioner kroner.
  • Langtidsplanen må ha som målsetting å bidra til å skape et bedre samarbeidsklima mellom industri og den offentlige helsetjenesten. Gjennom det offentlig-private samarbeidet NEXT – National Experimental Therapy Partnership har Danmark fått til et samarbeid mellom næringslivet og de offentlige sykehusene. Målsettingen med dette samarbeidet har vært å gjøre Danmark attraktiv for den internasjonale legemiddelindustrien når det gjelder utvikling av nye terapier og behandlingsmetoder. Langtidsplanen bør ha som målsetting å etablere lignende ordninger i Norge.
  • Finansiering og støttefunksjoner for gjennomføring av klinisk utprøving styrkes, særlig ved universitetssykehusene. Dette inkluderer etablering av dedikerte utprøvingsenheter med støttepersonell. Vi ønsker å understreke viktigheten av å få på plass en god infrastruktur med studiesykepleiere og annet personell. Det må også gjennomføres en harmonisering av regelverk og søknadsprosesser, slik at flere kreftpasienter kan inkluderes i felles nordiske kliniske studier.
  • Finansiering av forskning må sees i sammenheng med medisinsk behandling og pasienters mulighet til å delta i klinisk forskning og utprøving av nye behandlingsmetoder.
  • Langtidsplanen bør i større grad støtte opp om at det legges til rette for at norske pasienter kan delta i kliniske studier i andre nordiske land. Den norske befolkningen er liten, men går man sammen med de andre nordiske landene vil man være mer attraktiv for gjennomføring av kliniske studier.
  • Det må legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til pasienters tilgang til persontilpasset diagnostikk og behandling.
  • Det må sørges for finansiering av dedikerte stillinger til klinisk forskning, i tillegg til delte stillinger hvor klinisk personell arbeider 50 % i klinikk og 50 % med forskning.
  • Forslaget fra arbeidsgruppen som har utredet Utfordringer og muligheter for samordning mellom universiteter og helseforetak (Husebekkutvalget 2016, s 33) bør følges opp i langtidsplanen. Her anbefales det at «…..det etableres en gaveforsterkningsordning med forankring i HOD for gaver til klinisk forskning tilsvarende ordningen til UH-sektoren for gaver på mer enn 3 millioner kroner til langsiktig grunnleggende forskning. Gaveforsterkningsordningene åpnes gjensidig for mottakere i begge sektorer med premiering fra respektive departement. Ordningen bør administreres av Norges forskningsråd».

Med vennlig hilsen

Kreftforeningen

Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær