Regjeringen foreslår at legemiddelpolitikken skal ha en overordnet visjon om å bidra til bedre folkehelse. Vi støtter folkehelseperspektivet og de øvrige målsettingene om å sikre god behandling med legemidler, lavest mulig pris på legemidler, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forsking og innovasjon. 

Brukermedvirkning

Vi er glade for at regjeringen tar opp brukerperspektivet og viktigheten av å gjøre pasientene delaktig i behandling av sykdommer. I mange sammenhenger handler riktig legemiddelbruk om hva som er i samsvar med pasientens ønsker, mål og verdier. Vi anmoder derfor komiteen om å støtte forslaget i meldingen om å vurdere pilotprosjekt når det gjelder bruk av samvalgsverktøy og beslutningsstøtte ved valg av sykdomsbehandling. Vi viser for øvrig til den nye handlingsplanen for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien om pasienten som aktiv deltaker i forskning og innovasjon (s.7-8). Handlingsplanen fremhever viktigheten av at brukerne kan delta i alle faser i forsknings- og innovasjonsprosessen, noe som også gjelder utvikling av nye legemidler. 

Godkjenning, innføring og finansiering av nye legemidler 

Likeverdig og rask tilgang til nye og effektive legemidler fremheves som en viktig målsetting i meldingen. Kreftforeningen anmoder Helse- og omsorgskomiteen om å vurdere nye løsninger for å nå denne målsettingen og foreslår følgende:  

  • Det er i dag strenge krav til dokumentasjon på effekt for de legemidler som besluttes innført som etablert metode i helsetjenesten gjennom det det nasjonale systemet for innføring av nye metoder. På innføringstidspunktet er det ofte mangelfull dokumentasjon på legemidlets nytte hos pasienter i vanlig klinisk praksis og eventuelt hvilke undergrupper av pasienter som har størst sannsynlighet for å ha nytte av behandlingen. Det er således behov for ytterligere forskning som kan belyse legemiddelets plass i helsetjenesten også etter at det er innført. Det bør drøftes om det skal være staten og/eller industrien som skal tillegges ansvaret for å fremskaffe slik utvidet dokumentasjon.
  • Komiteen bør også drøfte nye innovasjonsmodeller der farmasøytisk industri og det offentlige i større grad samarbeider og deler risiko ved innføring av nye legemidler. En mulig tilnærming er å etablere et system der legemidler innføres for en tidsbegrenset periode med krav til systematisk innsamling av effektdokumentasjon. Ved utløp av perioden vurderes oppdatert dokumentasjon som grunnlag for endelig vedtak om innføring og offentlig finansiering. En mulig samarbeidsmodell for dette er at det offentlige planlegger og gjennomfører kliniske studier der industrien helt eller delvis finansierer legemiddelutgiftene. I denne sammenheng er det viktig også å sikre etablering og bruk av gode helseregistre.
  • I forbindelse med forslagene ovenfor vil Kreftforeningen anmode Helse- og omsorgskomiteen om bidra til at staten går i dialog med legemiddelindustrien og frivillige organisasjoner for å finne nye finansieringsløsninger som kan bidra til raskere tilgang til nye og lovende kreftmedisiner. Vi har tidligere foreslått et nasjonalt kreftmedisinfond, tilsvarende Cancer Drug Fund UK. Den britiske løsningen er nå til revisjon, og det foreslås blant annet å ta i bruk terapier som virker lovende, men som til nå har mangelfulle data og vise til. Man ønsker å ta i bruk utvalgte behandlingsmetoder gjennom å samle inn kliniske data underveis i to år. På denne måten får NICE – som gjennomfører metodevurderingene – tilgjengelig data fra «real world practise» som så kan benyttes til å ta en endelig beslutning om hvorvidt behandlingen skal innføres som standardbehandling. 

Bedre pasientbehandling gjennom klinisk forskning 

Det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2016 foreslår å styrke helseforskningen og gi flere pasienter mulighet til å delta i utprøvende behandling. Vi forventer at komiteen støtter forslaget om å etablere et felles forskningsprogram for nasjonale kliniske studier i helseforetakene, bedre infrastruktur og mer internasjonalt samarbeid om klinisk studier. I denne sammenheng har vi med stor interesse registrert at det i Nasjonal helse- og sykehusplan påpekes at det skal lages et nasjonalt program for behandlingsforskning som skal sikre at flere pasienter får tilgang til ny, utprøvende behandling. Det vises også til dette i den nye handlingsplanen for HelseOmsorg21-strategien. «Vi vil gi pasienter rask tilgang til de nyeste og beste behandlingsformene. Flere skal få mulighet til å delta i studier», uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen i forbindelse med offentliggjøringen av handlingsplanen. Kreftforeningen tror og håper at signalene fra regjeringen vil føre til at nye lovende kreftlegemidler vil komme pasientene raskere til gode. Vi er opptatt av å formidle følgende når det gjelder komiteens videre arbeid med klinisk behandlingsforskning i meldingen:

  • Klinisk utprøving må vurderes som helsehjelp og alle pasienter må gis likeverdig mulighet for å delta i studier.
  • Det må etableres en nasjonal infrastruktur og gode insentivordninger for å stimulere til klinisk utprøving. Det bør etableres finansielle insentiver for å stimulere til denne typen aktivitet i klinikken. Dette kan inkludere nye mekanismer for innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten.
  • Det må legges til rette for økt grad av internasjonalt samarbeid om gjennomføring av kliniske multisenterstudier. Et formalisert samarbeid om nordiske/internasjonale studier krever at det utvikles en god infrastruktur som understøtter gjensidig utveksling av pasienter mellom institusjoner i de samarbeidende landene. Dagens støtteordninger for utenlands behandling dekker som hovedregel ikke utprøvende behandling og er et byråkratisk hinder for forskningssamarbeid over landegrenser.
  • Det må etableres finansieringsordninger for gjennomføring av akademiske studier uavhengig av farmasøytisk industri. Forskerinitierte studier bør være en like naturlig del av behandlingstilbudet som studier gjennomført i regi av farmasøytisk industri, og det bør etableres bedre mekanismer for finansiering av slike studier. 

Refusjonsberettiget bruk av legemidler ved nikotinavhengighet

I Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter, under punktet 3.4 En ny tobakksstrategi, fremheves viktigheten av å styrke arbeidet med hjelp til røykeslutt (s. 73). Departementet viser til at det er et stort helsefremmende potensial å legge mer til rette for røykeslutt, og at dette er noe regjeringen nå satser på gjennom Helsedirektoratets arbeid med å implementere Nasjonal plan for Tobakksavvenning fra 2012.

Tobakksavvenning vil, ifølge departementet, være en nødvendig forutsetning for at Norge skal nå NCD-strategiens målsetting om redusert for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025 . Det er ikke nok at dagens barn og unge ikke begynner å røyke og snuse: «Dersom vi skal nå NCD-målene innen 2025 er dette også helt nødvendig, da effektene av at færre unge begynner å bruke tobakk først vil gi utslag på sykelighets- og dødelighetstallene om flere tiår» (Folkehelsemeldingen s. 73). 

Kreftforeningen vil anmode Helse- og omsorgskomiteen å vurdere om legemiddelforskriften bør endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon. I henhold til dagens regelverk kan det ikke gis forhåndsgodkjent refusjon for legemidler til behandling av nikotinavhengighet. Et vilkår for refusjonsberettigelse bør være at pasienten er delaktig i et parallelt, individuelt røykeavvenningsprogram i regi av primærhelsetjenesten og i samarbeid med fastlegene. 

Helhetlig behandling og god ressursbruk i helsetjenesten

Helhetlig kreftbehandling innebærer bruk av ulike legemidler, både direkte og indirekte rettet mot sykdommen. Kreftpasienter er i stor risiko for underernæring. Cellegift, kirurgi eller stråling mot mage- og tarmsystemet gir ofte dårligere opptak av næring fra maten, uønsket vekttap og dårligere prognose. Mange kreftpasienter behandles derfor med intravenøs ernæring, og de har behov for tilskudd av vitaminer, og fordøyelsesenzymer for å forebygge feil- og underernæring. I tillegg anvendes også en rekke andre legemidler i ernæringsbehandlingen av kreftpasienter. 

I kapittel 4, «Aktører i legemiddelmarkedet», nevnes gode eksempler på helsepersonellgrupper som har begrenset foreskrivingsrett. Dette bidrar til en mer effektiv helsetjeneste, samt økt kvalitet og forsvarlighet i behandling av pasienter. Av hensyn til kreftpasienters helse og sikkerhet anmoder Kreftforeningen komiteen om å anbefale at kliniske ernæringsfysiologer får begrenset foreskrivingsrett for legemidler som benyttes i ernæringsbehandling. Kliniske ernæringsfysiologer bør også omfattes av legemiddelforskriften § 13-7, og på den måten sikres oppdatert og inngående kunnskap om de ulike legemidlene på markedet som benyttes innen ernæringsbehandling.

Kontaktperson: Leder for politisk sekretariat, Beate Heieren Hundhammer. Mobil: 977 32 781.