Kreftforeningen viser til høring fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 20. juni 2017 og takker for at vi får komme med innspill. Vi er positive til at departementet er i gang med endringer for ordningen med arbeidsavklaringspenger.  Både SINTEF-rapporten fra 2016 og uttalelser fra Riksrevisjonen har vist at det har vært betydelige utfordringer med ordningen. Vi synes det er gledelig at det tas grep for å sikre at mennesker under sykdom også gis gode muligheter for å komme tilbake til arbeidslivet.

Arbeidsavklaringspenger og studenter:

Unge som får alvorlige sykdommer som kreft står overfor mange utfordringer. Ofte tar behandlingen lang tid og de er i en sårbar fase av livet. I dag er det slik at en student som har påbegynt et studiet må avbryte dette helt for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. Kreftforeningen mener det er svært uheldig at studenter som blir langvarig syke må avbryte studiet helt og over lengre tid. Den syke studenten mister dermed både muligheten til å opprettholde en viss studieprogresjon og kontakt med studiestedet.  Den blir også en passiv mottaker av arbeidsavklaringspenger.

Det har vist seg at NAV har praktisert disse reglene ulikt og at enkelte saksbehandlere har latt studenter fortsette å studere og allikevel motta arbeidsavklaringspenger. Det er selvfølgelig flott for disse enkeltstudentene, men hjelper lite de som har saksbehandlere som ikke har benyttet dette smutthullet i loven som forøvrig nå uansett blir lukket. Kreftforeningen er enig i at det er viktig og riktig at det nå kommer presiseringer av praksis slik at en syk student ikke blir avhengig av hvilket NAV-kontor og saksbehandler han får. Vi mener imidlertid at det er uheldig at det i forslagets § 7 uttrykkelig sies at ved studieavbrudd utover seks måneder så gis det ikke arbeidsavklaringspenger etter studiebestemmelsen. Dette er en understrekning som medfører at studenter som blir langvarig syke må avbryte studiet helt og over lengre tid. Dermed mister den syke studenten muligheten til å opprettholde en viss studieprogresjon og kontakt med studiestedet.  Kreftforeningen mener at denne ordningen burde ha vært endret i lovsform slik at slik at studentene ikke må avbryte studiet helt for å kunne motta arbeidsavklaringspenger. Vi mener at det heller bør åpnes for at studenter som har behov for aktiv behandling må kunne studere deltid (for eksempel maksimalt 50 %). En praktisk løsning kan være at studenten må føre timer på meldekortene og ikke fullføre mer enn det antall studiepoeng den reduserte progresjonen tilsier per semester. Regelverket bør også endres for å gi større mulighet for arbeidsavklaringspenger og lønnstilskudd etter studier.

Kommentar til § 2 – arbeidsrettet tiltak:

Å være frivillig regnes i dag som en egenaktivitet for en mottaker av arbeidsavklaringspenger, forutsatt at dette ikke hindrer for gjennomføringen av et arbeidsmarkedstiltak eller et behandlingsopplegg. Kreftforeningen er positive til at forskriften innlemmer at aktivitet hos en frivillig aktør skal kunne være en arbeidsrettet aktivitet for en mottaker av arbeidsavklaringspenger, dersom aktiviteten er egnet til å styrke mulighetene for overgang til arbeid og ikke bare en egenaktivitet. Frivillig arbeid i organisasjoner som Kreftforeningen vil være meningsfylt, men også gi gode muligheter for å få prøvd ut egen arbeidsevne. Det er en viktig anerkjennelse av arbeidet som mange frivillige og mottakere av arbeidsavklaringspenger i dag gjør. Det frivillige arbeidet er nyttig og kan gi relevant arbeidserfaring for å klare å komme tilbake i arbeidslivet.

Kommentar til § 5 – rimelig grunn til å ikke sende inn meldekort:

Kreftforeningen opplever at mange tar kontakt med vår Kreftlinje fordi de ikke har klart å sende inn meldekort i tide. Dette fører igjen til stans eller avkortning i utbetaling. Flere av de som tar kontakt med oss er plaget av fatigue og som følge av det har de glemt å sende inn meldekortet. SINTEF-rapporten fra 2016 «Omgjøring av vedtak i NAV og Trygderetten» pkt. 10 flg. bekreftet også at det var mange klagesaker knyttet til for sent innsendte meldekort. Kreftforeningen synes derfor det er positivt at departementet ønsker å klargjøre gyldige årsaker til at bruker ikke får sendt inn meldekort i tide. Det er i forslaget bemerket at en slik grunn kan være «konsekvensene av en medisinsk tilstand». Dette kan være tilfeller for kreftpasienter som sliter med fatigue/utmattelse etter kreftbehandling og vi er glade for at nye regler tar høyde for det. Kreftforeningen ber om at slik diagnose også uttrykkelig nevnes i nye retningslinjer slik at det unngås ulik praksis og påfølgende unødige klager til NAV.

Kommentar til § 4 og § 15 reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktiviteter:

I Meld. St. 33 (2015 – 2016) «NAV i en ny tid» vektlegges satsing blant annet på bedre og individuelt tilpasset oppfølging, mer kvalitet i tiltakene, hensyn til individuelle behov og sikring av nødvendig inntekt for de som står utenfor arbeidslivet. En følge av tettere og bedre oppfølgning er at det også stilles krav til brukerens medvirkning. I forslaget foreslås det imidlertid at bruker kan miste sin økonomiske støtte uten å få fremlegge sin begrunnelse før NAV fatter en slik avgjørelse. Vi forstår at hensikten er å sikre en rask saksbehandling. Men Kreftforeningen vil understreke at det samme kravet til rask saksbehandling må gjelde der det viser seg at NAV har tatt feil, slik at brukeren raskt får tilbakeført penger. Det er i forslaget også lagt opp til at slike avgjørelser ikke kan ankes inn for Trygderetten. Dette betyr begrensede muligheter for den enkelte til å få overprøvd klagen sin, men også for Trygderetten til å korrigere NAVs praksis på dette område. Dersom et slikt forslag gjennomføres så mener vi det må utformes utfyllende retningslinjer og god opplæring av saksbehandlere for å sikre en lik og riktig praksis.