Kreftforeningen takker for invitasjon til å gi innspill til «Oslo 2014: Studieplan for profesjonsstudiet i medisin», samt for deltakelse i referansegruppen på fagplanseminar 11. april 2013.

Vi har valgt å gi våre innspill på et overordnet tematisk nivå. Forekomsten av kreft er høy og økende, og den ferdig utdannede lege vil møte kreftpasienten og dens pårørende både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt at legen også spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Verdens helseorganisasjon har anslått av ett av tre krefttilfeller kan forebygges. 

Gjennom våre erfaringer i møte med pasienter og pårørende; gjennom Kreftforeningens Kreftlinjen, Rettighetstjenesten, kurstilbud og våre tilsluttede pasient- og likemannsorganisasjoner, mener vi å inneha forutsetning for å påpeke enkelte momenter av betydning for utarbeidelsen av en studieplan for profesjonsstudiet i medisin. Vi ønsker ikke å kommentere på den relative fordeling mellom fagene, moduler, tidsplan, eksamensform, karaktersystem eller pedagogisk opplegg, men nevner, punktvis, temaer vi ser er av betydning for den ferdig utdannede lege i møte med kreftpasienten (og også andre pasientgrupper) og derfor bør dekkes i grunnutdanningen.

  • Betydningen av bruker- og pasientperspektivet, herunder utvikling av kommunikasjonsferdigheter. Dette omtales flere steder i planen og vurderes til å være godt ivaretatt. Utfordringen blir derfor å gjennomføre det i klinisk praksis. Ny nasjonal kreftstrategi (2013-2017), fremhever brukerperspektivet. Skal pasienten aktivt kunne delta i beslutninger om egen helse og behandling, er legens evne til kommunikasjon viktig, og må vektlegges gjennom hele utdanningen.
  • Betydningen av kunnskap om onkologi. Antall nye krefttilfeller vil fortsette å øke, særlig hos eldre. Eldre har ofte flere lidelser, og vil fremover ha behov for hjelp og tett oppfølging i alle nivåer av helsetjenesten. Det er viktig at onkologiperspektivet integreres i de nevnte basale og særlig kliniske fag (undervisningsfag). Vi ser at planen kort diskuterer ønske fra ulike medisinske hovedspesialiteter, blant annet onkologi, om status som eget undervisningsfag. Ettersom det ikke legges opp til at onkologi blir et eget undervisningsfag, stiller det desto større krav til at onkologi blir integrert i andre undervisningsfag, som kirurgi, indremedisin, gynekologi, nevrologi med flere. Mange pasienter har ofte lange og kompliserte forløp, som krever mange ulike fagpersoner involvert, dette stiller legen overfor utfordringer som må forberedes gjennom studietiden. Ivaretakelse av et helhetlig pasientforløp er nødvendig og viktig. Kunnskap om senskader og forebygging, samt oppfølging av disse er også av betydning. Videre må studentene introduseres for Handlingsprogrammene innen kreft, med retningslinjer for ulike diagnosegrupper.
  • Betydning av god kunnskap innen allmennmedisin. Kreftforeningen ser positivt på at allmennmedisin er gitt økt vekt. Dette både ut fra folkehelseaspektet, men også betydningen av tidlig diagnostisering og den videre oppfølging/ansvar for pasientforløpet.
  • Betydningen av kunnskap om palliasjon. Dette temaet gjelder også andre pasienter enn kreftpasienter, men i særlig grad dem. Vi tillater oss videre å minne om særlige utfordringer knyttet til palliasjon hos barn og unge, det finnes egne retningslinjer for denne gruppen.
  • Betydningen av pasientsikkerhetsarbeid. Vi kan ikke se at dette er nevnt spesifikt, men forutsetter at det både er integrert i undervisningsfagene og planlagt som egen undervisning.
  • Betydningen av å se pårørendes utfordringer, særlig barn som pårørende. Dette gjelder selvfølgelig heller ikke bare kreftområdet. Minner om spesialisthelsetjenesteloven og helsepersonelloven som pålegger sykehusene å ha en «barneansvarlig», som skal ivareta og koordinere barn og ungens informasjons- og oppfølgingsbehov.
  • Betydningen av tverrfaglig samarbeid, både på sykehus og i kommune (både multidisiplinære team og team bestående av ulike yrkesgrupper).
  • Betydningen av å kjenne til andre fagområder, eksempelvis viktigheten av ernæringsbehandling som del av en helhetlig pasientoppfølging, særlig undervektsproblematikk knyttet til (alvorlig) sykdom.
  • Betydningen av å kjenne relevant lovverk, helserett og overordnede politiske føringer (eks pasientrettigheter, samhandlingsreformen). Dette nevnes ikke spesifikt i planen, men bør inkluderes i undervisningen.
  • Betydningen av å kjenne til helseutfordringer hos befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn.
  • Betydningen av å kjenne til Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen — mot kreft. Naturlig for Kreftforeningen å avslutte med denne, lansert 4. juni 2013, strategien omtaler alle ovennevnte punkter! 

Vi nevner også at vi gjerne bidrar inn med kunnskap om vår egen Kreftlinjen/Rettighetstjenesten, Vardesentra og våre tilsluttede pasient- og likemannsorganisasjoner. Vi kan tilby presentasjoner og foredrag, samt brosjyremateriell og ulike verktøy innen ulike temaer knyttet til våre tilbud og våre erfaringer.

Med vennlig hilsen 

Anne Lise Ryel
Generalsekretær i Kreftforeningen