Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Våre anbefalinger for best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende

Kreftpasienter møter ofte på nye utfordringer også utenfor de arenaene som har med helsevesenet å gjøre. Det er nødvendig å etablere oppfølgingsløp som er tilpasset den stadig voksende gruppen.

Vi jobber for at pasientene skal møte et godt og helhetlig tilbud i kommunene etter at de er ferdige med behandlingen i sykehusene, og anbefaler:

  • Alle kreftpasienter må få et tilbud om kreftkoordinator som kan gi informasjon, veiledning, psykososial støtte og koordinere tjenester på tvers av nivåer og sektorer.
  • Det må etableres god kommunikasjon mellom koordinatorene i sykehusene og kommunene.
  • Det etableres et bredt tilbud av rehabiliteringstjenester i kommuner som Frisklivsentraler, kommunale lærings- og mestringstilbud, tverrfaglig hverdagsrehabilitering og spesifikke rehabiliteringstjenester
  • Kreftsyke skal få tildelt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ved behov.
  • Nav må gi bedre informasjon om økonomiske, praktiske og sosiale rettigheter ved kreftsykdom.
  • Utviklingen og organiseringen av den palliative kompetansen i kommunene må optimaliseres for å øke tryggheten til pasienter og pårørende.  

Vi jobber for at flere som rammes av kreft skal kunne fortsette å stå i eller komme tilbake til arbeidslivet, og anbefaler:

  • Kreftpasienter inkluderes ved etablering og tilrettelegging av tiltaksplasser.
  • Økt kompetanse og kunnskap blant arbeidsgivere om de utfordringer alvorlig syke står overfor slik at det bedre kan tilrettelegges for at syke kan komme tilbake eller bli stående i arbeid.
  • Opprettelse av en tidskontoordning for sykepenger, hvor varigheten av sykepenger avhenger av sykmeldingsandelen innenfor en periode på maksimalt to år.
  • Flere må få tilgang på yrkesskadeerstatning når kreft oppstår som følge av forhold på arbeidsplassen, herunder enkelte kreftformer som rammer brannmenn.
  • Kompetanseheving i NAV med hensyn til hvordan man skal møte ungdom og unge voksne som har eller har hatt kreft. 

Vi jobber for best mulig livskvalitet for pårørende, og anbefaler:

  • Pårørendes situasjon må kartlegges når en i familien får kreft.
  • Pårørende får bedre avlastning og pårørendeopplæring.
  • Pårørende får nødvendig oppfølging og tilrettelegging i forhold til jobb og studier.
  • Pårørende blir ivaretatt i palliativ fase og anerkjennes som en særlig ressurs i denne fasen.
  • Flere pårørende må kunne motta pleiepenger og omsorgslønn.
  • Alle pårørende skal ha tilgang til en kreftkoordinator.
  • Alle etterlatte skal få nødvendig råd og veiledning gjennom etterlattsamtale. 

Vi jobber for at barn og ungdom som pårørende må få informasjon og psykososial oppfølging når foreldre eller søsken rammes av kreft, og anbefaler:

  • Barneansvarlige i helseforetakene må få tilstrekkelig kompetanse og ressurser.
  • Et godt og tett samarbeid mellom kommunene, skolene og helsetjenesten for å ivareta og følge opp barn og unge som pårørende.
  • Barnehager og skoler har kompetanse og beredskapsplaner som sikrer oppfølging av barn og unge i sorg og krise.
  • Tilbud om psykososiale støttetilbud og sorggrupper for barn og ungdom.

Vi jobber for å utjevne sosial ulikhet innen helseområdet, og anbefaler:

  • Opprettelse av indikatorer for monitorering og analyse av sosiale ulikheter i helse.
  • Videreføring av pakkeforløp og utvidelse til flere diagnoser.
  • Det bevilges midler til forskning for å øke kunnskapen om sosiale ulikheter i helse, inkludert effekt av tiltak som kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene.
  • Utprøving og evaluering av utjevningstiltak.
  • Økt innsats for å sikre likeverdig tilgang til og lik bruk av helsetjenester.
  • Informasjon om helse utformes på et vis som treffer utsatte grupper i befolkningen.
  • Introduksjonsprogrammet for innvandrere øker andelen tid avsatt til helsekunnskap.
  • Prisstrukturelle virkemidler som bidrar til at sunn mat blir billigere, og usunn mat blir dyrere for å hjelpe utsatte grupper til å ta sunne valg.
  • Fortsatt høy pris på tobakk, videreføre en streng tobakkslovgivning og innføring standardiserte innpakninger for tobakksvarer.
  • Tilrettelegge det offentlige rom slik at det legges opp til fysisk aktivitet for alle.
  • Målrettede tiltak mot utsatte yrkesgrupper/arbeidsplasser med høy helserisiko.
  • Andelen med minoritetsbakgrunn som møter til nasjonale screeningsprogrammer økes via informasjonskampanjer rettet mot de aktuelle gruppene.
  • Kommunikasjonen mellom helsevesen og fremmedspråklige pasienter bedres gjennom å bryte ned språklige og kulturelle barrierer. Kvalifisert, profesjonell tolk skal alltid brukes hos pasienter som ikke behersker norsk godt nok, og informasjonsmateriell skal være tilgjengelig på flere språk.
  • Helsedirektoratet og helseforetakene tilrettelegger e-helsetilbudet for innvandrere.

Vi jobber for mer kunnskap på innvandrere og kreft, og anbefaler:

  • Det bevilges midler til forskning for å dekke kunnskapshull i vår forståelse av etniske grupper og kreft, inkludert effekten av igangsatte tiltak.
  • Landbakgrunn registreres som en variabel i ulike kreftregistre.
  • Helse- og omsorgspersonell får økt kunnskap og kompetanse om etniske grupper gjennom utdanning og etterutdanning.

Vi jobber for gode rammevilkår for frivillige organisasjoner, og anbefaler:

  • Offentlige myndigheter inngår flere forpliktende og langsiktige samarbeid med frivilligheten for å løse viktige velferdsoppgaver.
  • Det offentlige sikrer frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammebetingelser. 

Vi jobber for at brukerorganisasjoner spiller en viktig rolle, og anbefaler:

  • Brukerne involveres i utvikling og gjennomføring av tilbud til kreftrammede og pårørende.
  • Aktiv brukermedvirkning på individ- og systemnivå i alle pasientforløpets faser.
  • Alle som rammes av kreft får tilbud om å snakke med en likeperson.
  • Økt satsing på Vardesentrene.
  • Tilrettelegging for brukermedvirkning i forskning.