Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Kreftkoordinatorsatsingen

Flere får kreft hvert år, og flere har derfor behov for tjenester fra kommunen under og etter behandling. Vi jobber for at alle pasienter og pårørende skal få tilbud om kreftkoordinator fra kommunen.

En kreftkoordinator skal hjelpe til med å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte, samordne tilbud og tjenester i kommunen, og bidra med gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene.

Dette er utfordringen

Nærmere 33 000 personer får kreft hvert år, og mange lever med kreft i hverdagen. Stadig flere overlever, men befolkningen vokser og andelen eldre blir større. Derfor øker også antallet krefttilfeller år for år. Det fører til at flere har behov for tjenester fra kommunen under og etter behandling. Her kommer kreftkoordinatoren inn, med hovedoppgave å avklare behov og sørge for at pasienter og pårørende får relevant hjelp på rett nivå til riktig tid.

Kreftforeningen arbeider for at alle pasienter og pårørende skal få tilbud om en kreftkoordinator.

Dette gjør Kreftforeningen

I 2012 tok Kreftforeningen initiativ til et samarbeid med flere kommuner og fant en løsning med kreftkoordinatorer i kommunene. Ordningen kom i stand ved at kommunene kunne søke om økonomisk støtte til å opprette kreftkoordinatorstilling. Satsingen på kreftkoordinatorer er Kreftforeningens største enkelttiltak innen kreftomsorg. Årlig inviteres alle kreftkoordinatorer og ledere til samling for kompetanseheving, erfaringsutveksling og nettverksbygging Det tildeles ikke økonomiske midler til nye kommuner som ønsker å opprette kreftkoordinator, men Kreftforeningen bistår gjerne med sine erfaringer til kommunen.

Hva har vi oppnådd?

Undersøkelser forteller at både kommuneledelse og innbyggere er svært fornøyde med tilbudet om kreftkoordinator. Effektiv koordinering, optimalisering av pasientforløp og avlastning av andre kommunale tjenester er blant effektene som trekkes frem i kommunene. Man ser også økonomiske effektiviseringer for kommunen ved å ha kreftkoordinator, blant annet tryggere og mer effektive pasientforløp, færre overliggerdøgn på sykehus, færre kortidsopphold, utsatt sykehjemsinnleggelse og mulighet til å dø i hjemme.

Hvor står saken politisk nå?

Per januar 2016 var det 130 kreftkoordinatorer i mer enn halvparten av Norges kommuner. Noen i halvtidsstillinger, noen i heltidsstillinger, noen i enkeltkommuner og noen i interkommunale samarbeid.

Målet er at alle landets kommuner skal ha en kreftkoordinator, slik at kreftpasienter og pårørende i hele landet har samme tilbud hvis de skulle trenge det.

I følge nasjonal handlingsplan for Kreft (2015-2017) står det at «Det skal etableres tilbud om kreftkoordinatorer i alle kommuner. Dette kan eventuelt gjøres som interkommunalt samarbeid.»

Kreftforeningen har en forventing om at handlingsplanen følges opp av kommunene.

I august 2017 lovet Høyre imidlertid å etablere «pakkeforløp hjem», som innebærer at kreftpasienter skal følges opp også etter endt behandling, når de kommer hjem til kommunen sin. I dette forløpet vil kreftkoordinator ha en viktig rolle.