Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Senskader

Stadig flere overlever en kreftsykdom – faktisk så mange som 70 prosent. Men mange kommer tilbake til et liv som viser seg å bli et ganske annet enn det de levde før sykdommen. Et vell av senskader kan sette preg på tilværelsen i tiden etter en kreftsykdom.

Vi blir flere. Flere mennesker betyr mer kreft. Beregninger viser at i 2030 vil 40 prosent flere få kreft sammenliknet med i dag, hele 42 000 nordmenn hvert år. Det innebærer at omfanget av senskader etter kreft også vil øke.

Dette er utfordringen

Senskader kan oppstå som følge av kreften selv eller behandlingen som kirurgi, stråling, cellegift eller hormonbehandling. Mens bivirkninger av behandlingen påvirker livet under behandling, vil senskadene kunne prege livet i mange år etterpå.

Den kanskje aller hyppigste plagen er kronisk tretthet, også kjent som fatigue. Andre seneffekter er ulike hormonforstyrrelser, perifere nerveskader, redusert seksualfunksjon, infertilitet og muskel- og skjelettplager. Nye krefttilfeller og hjerte- og karsykdom regnes som de to mest alvorlige seneffektene. Senskader kan være fysiske eller av det psykologiske slaget, eksempelvis ulike former for angst og depresjon. Eller de kan gi seg sosiale utslag i form av redusert arbeidsevne.

Kunnskap fremmer evnen til mestring og tilpasning. Pasienter må få god informasjon om behandling, bivirkninger og seneffekter både før behandlingen starter, under behandlingen og i årene som kommer. En undersøkelse har vist at kun 40 prosent unge kreftoverlevere rapporterer å ha mottatt informasjon om senskader etter kreftbehandling. Mellom 70 og 80 prosent rapporterer om et informasjonsbehov som ikke er dekket

For at den enkelte skal bli møtt med gode tiltak og nødvendig forståelse, må arbeidsgivere og hjelpeapparatet ha kompetanse om brukernes behov og innsikt i hvordan det er å leve med senskader etter kreft. I dag er kunnskapen for lav og sterkt varierende.

Mer kunnskap om hva som kan bidra til å forebygge og redusere bivirkninger og senskader etter kreftbehandling, krever en intensivering av forskningsinnsatsen på området.

Dette gjør Kreftforeningen

Kreftforeningen gjennomfører folkemøter om kreft og senskader. Møtene har stor oppslutning og forteller om et stort, udekket informasjonsbehov.

Vi jobber mot helsepersonell og NAV for å heve kunnskapen om pasientenes behov under og etter kreft. Vi jobber også for at arbeidslivet i større grad skal bli en arena for informasjon, oppfølging og tilrettelegging under og etter sykdom.

Gjennom finansiering av kreftforskning bidrar vi til stadig mer presis og skånsom behandling og til mer systematisk innhenting av kunnskap om hva som kan bidra til bedre oppfølging av kreftpasienter under og etter kreftbehandling.

Hvor står saken politisk nå?

Systematikk rundt informasjon, kartlegging og oppfølging av seneffekter må være en del av kreftpasientersrehabilitering, og inngå som del av nasjonale handlingsprogram for kreftbehandling og pakkeforløp for kreft.

Med Regjeringens kommende Pakkeforløp Hjem, som skal sikre gode overganger mellom sykehus og kommune og tilbud der hvor kreftpasienten bor, blir det særlig viktig å sørge for at også de med senskader ivaretas.