Kreftforeningens pionerprosjekter / The Norwegian Cancer Society Pioneer Projects

Med en ny finansieringsordning vil Kreftforeningen tildele midler til spennende forskningsideer som kan skape nye løsninger på kreftområdet.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross

Banebrytende nyvinninger starter ofte med en djerv idé. Potensialet er grenseløst, wow-faktoren høy, men ideen behøver omsorg og næring for å virkeliggjøres.

Med vår nye finansieringsordning «Kreftforeningens pionerprosjekter» skal vi skape vekstvilkårene slike ville vyer behøver. Kall det gjerne en rugekasse for gode ideer.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

Hun forklarer at Kreftforeningens pionerprosjekter skal skille seg fra andre finansieringsordninger. Store kreftforskningsinstitusjoner og sykehus er selvskrevne søkere også til denne ordningen, men også andre forskningsgrener man ikke umiddelbart forbinder med kreft, men som likevel kan sitte på kimen til nye løsninger på kreftområdet, er i målgruppa.

– Vi er opptatt av at ordningen skal ha større rom for risiko enn andre finansieringsordninger. Det er gjerne slik at meriterte forskere, som har tidligere resultater og publikasjoner å vise til, stiller sterkere når de søker forskerstøtte i neste omgang. For Kreftforeningens pionerprosjekter er det ideen og ideens potensial som skal tillegges vekt – ikke navnet eller alderen til den som signerer søknaden, sier generalsekretæren.

Det tar vi på alvor ved at de internasjonale fagfellene i første vurderingsrunde skal forholde seg til søknadene uten å vite hvem som står bak dem.

Hun håper på spennende ideer som kan forbedre forebygging, diagnostikk, behandling og livskvalitet, som kan øke forståelsen av hvordan kreft oppstår og utvikler seg. Kort sagt: Det er ideens kvalitet, og potensialet den rommer til å bli til en ny løsning på kreftområdet, som er avgjørende.

Fakta om Kreftforeningens pionerprosjekt

  • Kreftforeningens pionerprosjekter er åpen for alle fagfelt og disipliner, så lenge prosjektet er kreftrelevant. Søkere kan være universiteter og høyskoler, sykehus, forskningsinstitutter eller andre forskningsorganisasjoner.
  • Du kan søke om inntil 2 millioner kroner over 1-2 år.
  • Vi vil vurdere om søknadene er nye og innovative, og om de har stort potensial for å gi viktig kunnskap på kreftområdet. For prosjektene som er aktuelle å finansiere, vil vi også vurdere om prosjektteamet har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet, og om prosjektet har en god metodisk plan.  
  • Søknadsfristen er 14. september. Søknadene vil evalueres gjennom en to-trinns fagfellevurdering, og beslutningen om hvilke prosjekter som finansieres tas i desember.
  • Du søker via Kreftforeningen søknadsportal  Mer informasjon om ordningen og hvordan man kan søke finner du i Application guidelines Pioneer Projects
  • Hvis du har spørsmål, send en mail til forskningsadministrasjon@kreftforeningen.no

Historiske gjennombrudd

Historien er full av eksempler på hvor viktig gode vekstvilkår har vært for ideer som i ettertid har oppstått som banebrytende nye løsninger.

I 1996 fant det sted et gjennombrudd som med stor R har revolusjonert kreftbehandlingen. Den amerikanske forskeren James Allison var ikke den første til å forfølge ideen om å aktivisere kroppens eget immunforsvar til å ta knekken på kreften; hans arbeid hvilte på utallige tanker og ideer før ham. Men da Allison fant nøkkelen til hvordan man kunne løsne bremsen som kreften aktiviserer i immunforsvaret vårt, var gjennombruddet et faktum. I ettertid har hundretusenvis av mennesker over hele verden fått livet i gave takket være immunterapi, som ble skapt på bakgrunn av denne mikroskopiske og samtidig grandiose ideen.

Allisons idé kunne lett vært avfeid i en tidlig fase. Antakelig fikk den også sin dose motstand. Men den fikk også omsorgen, næringen og tiden den trengte til å vokse seg til et av de største gjennombruddene på kreftområdet noensinne.

Et annet viktig gjennombrudd i vår forståelse av kreft sto Marco Gerlinger og hans team for i 2012. At ett krefttilfelle ikke er likt et annet hadde da vært kjent lenge. Men først i 2012 hadde teknologien kommet så langt at Gerlinger kunne slå fast at forskjellene er langt flere enn man hittil hadde vært klar over. Ikke bare er det store genetiske forskjeller mellom krefttyper og mellom samme krefttype i ulike personer, men også innenfor én og samme svulst er variasjonen enorm. Biopsier fra venstre og høyre side fra en og samme svulst kan se molekylært helt forskjellige ut.  Den nye kunnskapen om kreftsvulsters heterogenitet har endret forståelsen for hva kreft er og hvordan den utvikler seg, og gir dermed helt nye vilkår for alle som forsker på diagnostikk og behandling.

Sikter høyt

Allison og Gerlinger er bare to av tusenvis eksempler. De er begge gode eksempler på banebrytende funn som har hatt stor betydning for nye løsninger på kreftområdet. Stenstadvold Ross ser gjerne at liknende gjennombrudd kommer som resultat av finansiering fra Kreftforeningens pionerprosjekter. Hun forventer riktignok ikke at ideene med Nobelprispotensial vil være i flertall, men er heller ikke redd for å sikte høyt.

– Det nytter ikke å gå forsiktig til verks. Vi kan ikke mene det bare delvis når vi etterspør store og gjerne ville ideer. Når vi tør å gå høyt på banen, kan det hende vi ser fruktene av det i form av banebrytende nye løsninger på kreftområdet en gang i framtiden.

Støtt vårt arbeid

Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Takket være våre medlemmer og givere kan vi stadig vinne nye seire i arbeidet for alle som rammes av kreft. Sammen skaper vi håp og resultater.

Var dette nyttig?