Påls kreft reddet Vidar

I to år hadde samboeren kommentert den, føflekken på Vidars rygg. Først da ryktene om kollega Pål nådde brannstasjonen på Elverum, gikk han til legen.

To menn står i en brannstasjon; den ene har på seg en oransje varselvest med påskriften «Utrykningsleder».
Da Vidar hørte at Pål hadde fått føflekkreft med spredning til store deler av kroppen, gikk han endelig til legen og fikk undersøkt sin egen føflekk. – Som brannmenn har vi reddet liv. Hvis historien vår kan få flere til å gå til legen når de oppdager endringer i kroppen, er det fint, sier de. Foto: Geir Dokken

– Først hørte jeg at han hadde fått føflekkreft med spredning. Så skjønte jeg hvor voldsom spredningen var, til ni steder i kroppen, med hodet og alt. Da kontaktet jeg fastlegen og fikk fjernet min egen føflekk, forteller Vidar Grønbekk (60).

Han er ikke en som går og grubler på hva som kunne ha skjedd, men dette kan han slå fast:

– Hadde det ikke vært for Pål, hadde jeg nok ikke gått til legen på lenge ennå. Det er jeg ganske sikker på. Du vet, mannfolk og leger – jeg har jo ikke følt meg sjuk. Men når jeg ser åssen Pål har hatt det, er jeg glad for at jeg var såpass tidlig ute. For det han har vært gjennom, er ikke bare, bare.

I Vidars føflekk fant legene forstadium til melanom, den farligste formen for hudkreft. En operasjon på det lokale sykehuset var alt han trengte før livet kunne gå videre som før.

Pål Syljesets (55) historie er langt mer dramatisk.

– Det var ikke gitt at jeg skulle kunne sitte her. Det har vært et heftig år, konstaterer Pål.

Blodprosent på 6,5

For vi skal ikke mer enn ett år tilbake i tid for å finne starten på Påls krefthistorie. Høsten 2025 var han uvanlig slapp og sliten. Han tenkte at smerter og kroppslig ubehag var en naturlig del av livet etter 40 år på jernstøperi og i brannvesenet. Så han bortforklarte plagene, la det på kontoen for levd liv og leddgikt – som han har hatt i flere år.

– Jeg var gjerne ikke så i beredskap som jeg burde ha vært. Terskelen for å gå til fastlegen blir nok høyere når du er så vant til å kjenne på diverse plager. Men til slutt var jeg så slapp at jeg sovnet på sofaen rett etter at jeg sto opp om morgenen, og det var uvanlig for en som pleier å stå startklar hver morgen, forteller Pål.

Blodprøver avslørte en blodprosent på 6,5 – det vanlige er over 12 – og legene begynte å lete etter årsaken. Svaret fant de i Påls tarm: En blødende svulst. Pet-scan av hele kroppen avdekket en rekke svulster åtte andre steder, blant annet i hodet. En gentest av svulsten i magen avslørte krefttypen: Melanom. De finner bare ikke føflekken som startet det hele, og nå har de lett over hele Pål – på hudoverflaten, inne i nesen og svelget, under forhuden – overalt.

Kan føflekkreften ha startet inne i kroppen til Pål, og ikke på utsiden? Det får han kanskje aldri svar på. Men gentesten ga legene viktig informasjon om hvilken behandling Pål burde få. En uke etter at diagnosen var stilt, fikk han tabletter som slo ned flere av svulstene. Siden ble det immunterapi.

Menn går sjeldnere til legen

I vognhallen på den moderne brannstasjonen i Elverum kommer kolleger bort for å høre hvordan det går med Pål, savnet er gjensidig. Pål konstaterer at skapet hans fortsatt står der. Men selv om han fortsatt jobber, er det ikke som brannmann. Han vil aldri mer bestå den årlige legetesten alle røykdykkere må gjennom.

Når Pål har bestemt seg for å fortelle om kreften til alle som vil høre, er det med et klart mål: Han har reddet liv gjennom jobben sin i 25 år, og nå vil han bidra til det samme som kreftpasient. Han vil at andre menn skal være litt mer på vakt. For når han tenker tilbake, så kunne han nok ha reagert litt før.

– Hvor lenge jeg var slapp og sliten? I mange måneder. På jakta i september i fjor orket jeg nesten ikke å gå. Jeg er som menn flest, løper ikke ned legekontoret akkurat. Jeg tenkte at «dette er borte i morra!».

– Er det regnet som litt macho å ikke gå til legen og be om hjelp når noe er gærent? drister vi oss til å spørre.

 Vidar slår tanken ned med det samme:

– Jeg vil ikke si at det er macho. Det er vel heller veldig dumt.

Alt du trenger å vite om menn og kreft

Les om kreftformene som oftest rammer menn og tegnene du bør være oppmerksom på.

Var dette nyttig?