Ryel har besøkt Estland sammen med delegasjonen som følger kronprinsparet i forbindelse med 100-års feiringen av Estland. Hun har deltatt i flere møter hvor digitaliseringen har stått på agendaen, og er imponert over hva landet har fått til.

– Å se hvordan en nasjon har omfavnet digitalisering, og alle positive effektene det fører med seg er inspirerende. Det imponerer meg hvordan Estland med sin klare visjon og ledelse har klart å gjennomføre en nasjonal forandring. Vi bør se til Estland som et eksempel på beste praksis, sier Ryel.

Systemer med «ulikt språk»

Hun påpeker at det finnes gode eksempler på vellykket digitalisering i offentlig sektor i Norge, for eksempel innenfor skatt, men mener det er et stort problem at vi har for mange system som ikke snakker sammen i helsevesenet.

– Nesten sju av ti tror at sykehusjournalen deres kan deles elektronisk mellom behandlingsinstitusjoner, og på tvers av grensene for regionale helseforetak. Det er dessverre feil. Nye systemer kjøpes inn, men fra ulike leverandører som ikke snakker samme språk. Leger må ofte logge seg på tre-fire ulike datasystemer for å få et best mulig bilde av deg som pasient, sier Ryel og legger til:

– Som pasient er man et helt menneske, og trenger at behandlende leger ser helheten. Helsedataene dine må kunne deles raskt og effektivt. Mangel på en slik ordning skaper unødvendig «plunder og heft» for legene og utrygghet for pasienten. I ytterste konsekvens kan det bety feilbehandling og død.

For å få opp tempoet på dette viktige området, ønsker Kreftforeningen at vi får på plass en nasjonal transportplan for helsedata. En vellykket digitalisering av helsevesenet krever en klar nasjonal styring og vilje til å satse penger.