– Antibiotikaresistens er så alvorlig at det truer fremtidens medisin. Ledelse er en viktig del i bekjempelsen av dette, sa Kirsten Haugland i Kreftforeningen da hun åpnet konferansen arrangert av Kreftforeningen og NSH (Norsk sykehus- og helsetjenesteforening).

Ledere fra en rekke instanser var samlet i Kreftforeningens vitensenter for å diskutere hvordan ledere kan være med å løse utfordringene knyttet til antibiotikaresistens.

I underkant av 60 deltakere fikk høre innlegg fra blant andre overlege og antibiotikaforsker Dag Berild ved Universitetet i Oslo, leder ved Kreftklinikken ved OUS, Sigbjørn Smeland, og Frode Forland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og leder av antibiotikakomitéen.

Ledelse på mange nivåer
Forland beskrev antibiotikaresistens som et globalt, «One Health»-problem.

– Antibiotikaresistens handler om mat, dyr, miljø og helsevesen. Alt henger sammen. For å bekjempe antibiotikaresistens trenger vi ledelse på mange nivåer som jobber bevisst med hvordan vi håndterer antibiotika. Ledelsen i alt fra produksjon, handel og distribusjon til foreskriving av resepter og til hvordan den brukes.

Selv om vi ser mindre antibiotikaresistens i Nord-Europa, øker forekomsten også i Norge. Vi ligger dessuten langt bak skjema på å få ned antibiotikaforbruket her til lands, slo Forland fast.
 
Lederne må ta føringen
– Det har tatt tid for samfunnet å innse at antibiotikaresistens er et lederansvar. Derfor er det gledelig å se at Erna Solberg og ledere i andre deler av verden har kommet på banen og omtaler dette som medisinens klimakrise, sa Tone Ikdahl, administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale sykehus.

Ikdahl trakk frem viktigheten av at resistensarbeid er tydelig forankret i ledelsen, for eksempel ved sykehusene.

– Vi må optimalisere antibiotikabehandlingen til den enkelte pasient med riktig medikament, i riktig dose, til riktig tid, men rasjonell antibiotikabruk alene er ikke nok. Enkelte ansatte bør få ansvar for å følge dette opp, for eksempel gjennom å frikjøpe 20 prosent av noens stilling til å prioritere arbeidet. I tillegg er det fortsatt viktig å ha fokus på hygiene og forebygging i sykehusene og isolering av pasienter med smitte.

Ikdahl sa at etableringen av et antibiotikastyringsprogram var et av de mest konkrete tiltakene for å nå målet om å redusere bruken av bredspektret antibiotika med 30 prosent innen 2020.

– For å se resultater må vi gjøre endringer helt ned på hverdagsnivå og jobbe tverrfaglig.  Hvis vi går i takt har vi mulighet til å skape endringer. Og det er ledere som må sørge for at vi går i takt.