Hvis Kreftforeningen hadde hatt helseministeren, finansministeren og statsministeren – hvordan ville statsbudsjettet ha sett ut?
Svaret er: Selv om vi slutter oss til mye i forslaget til statsbudsjett som nylig ble lagt frem, er det flere ting vi savner.
Vi vil bruke mye mer penger på forebygging. Norge opplever gode tider, det er nå vi har råd til både å satse på forebygging og behandle de som er syke. Eldre befolkning og flere sykdommer som kan behandles vil neppe føre til at kostnadene til behandling går ned, men uansett vil hver ekstra krone vi satser på forebygging bidra til færre syke. Foruten store besparelser for samfunnsøkonomien, handler forebygging like mye om økt livskvalitet for den enkelte.
Her er de sju tiltakene vi ville ha innført aller først dersom Kreftforeningen satt med makten.
1. Nasjonal satsing på persontilpasset medisin
Målet med persontilpasset medisin er å tilby presis og effektiv behandling for hver enkelt pasients individuelle sykdom. Pasientene skal motta riktig behandling til riktig tid og uvirksom behandling skal unngås. Utvikling av persontilpasset medisin lar seg ikke gjennomføre med finansiering innenfor helseforetakenes eksisterende budsjettrammer. Det er behov for tilførsel av friske midler til forskning, innovasjon, kompetansebygging og investering i teknologi og infrastruktur. Vi mener det trengs et nasjonalt løft og at midler må øremerkes i kommende budsjetter.
2. Mer penger til sykehusene
I tillegg til en høy økning i antall krefttilfeller i årene som kommer, vil også en stadig eldre befolkning bety økt sykdomsbyrde i samfunnet. Selv om stadig større andel av helse- og omsorgstjenester vil bli dekket av kommunen, krever det også at sykehusene ruster opp, blant annet for å sikre god pasientflyt og lavere ventetider (ved at utviklingen med pakkeforløpene fortsetter). Da er forslaget på 1,35 milliarder til sykehusene på langt nær nok.
3. Midlertidig innføring av nye medisiner
Stadig flere kreftpasienter venter desperat på at nye medisiner skal bli tilgjengelig på norske sykehus. Men prislappen er for høy og mange dør i ventetiden. Nå må ropene om hjelp snart overdøve diskusjonen om hvem som har skylden. Vi ønsker å innføre en midlertidig finansiering for nye legemidler, slik som i Danmark. Der innføres nye legemidler under streng monitorering inntil det finnes tilstrekkelig dokumentasjon. På den måten får pasientene tilgang til livsviktige medisiner samtidig som myndighetene for et bedre grunnlag for å avgjøre om medisinen er kostnadseffektiv eller ikke.
4. Kraftig satsning på digitalisering
Kreftforeningen er bekymret for tempoet i digitaliseringen av helse-Norge. Skal vi gi gode helsetjenester, sikre kvalitet i behandling og bevare tilliten til det norske helsevesenet trengs et betydelig e-helseløft og store investeringer. Vi trenger en nasjonal transportplan for digitalisering av helsetjenesten, blant annet for å sikre gjennomføringen av «en innbygger – en journal».
5. Øke tobakksavgiftene med ti prosent
Røyking er den levevanen som tar flest liv i form av hjerte- og karsykdommer, kols og ikke minst kreft. Høyere priser på tobakk reduserer tobakksbruken. I statsbudsjettet for 2019 foreslås avgiftene på tobakk justert opp med 1,5 prosent for sigaretter og 1,9 prosent for snus. Dette er altfor defensivt. Vi vil øke avgiftene på tobakk med minst ti prosent.
6. Innføre gratis røykesluttprodukter
I Norge er samfunnskostnader for røyking beregnet til åtte milliarder kroner i rene penger, og opp mot 80 milliarder hvis man setter prislapp i form av tapte liv, arbeidsfortjeneste og lidelse. Nesten 80 prosent av de som røyker daglig har prøvd å slutte én eller flere ganger. Flere trenger hjelp til å stumpe røyken. Derfor vil vi innføre gratis røykesluttprodukter, som nikotintyggegummi og nikotinplaster.
7. Mer penger til Vardesentrene
Et vardesenter er et senter for kreftpasienter og pårørende, som er etablert og driftet i et samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Kreftforeningen. Vardesenteret en viktig del av pasientforløpet, og et viktig supplement til den medisinske kreftbehandlingen. Vardesentrene bygger på helsefaglig kompetanse, frivillighet og likepersonsarbeid og har over 40 000 besøkende i året. Tilbudet vil bare bli viktigere etter som antallet krefttilfeller vil øke i årene som kommer. Vi ønsker å sikre tilbudet gjennom å gi mer penger over sykehusbudsjettene til dette arbeidet.