I løpet av dette året vil over 14 millioner mennesker i verden få en kreftdiagnose. Over 8 millioner vil dø som følge av sykdommen.

Sannheten er likevel at flere og flere blir friske eller lever lenger med kreftsykdommen – takket være forskningsgjennombrudd og bedre behandling. For noen er en forlengelse av livet snakk om måneder. For andre kan sykdommen bremses eller pauses med år.

I dag er over 260 000 nordmenn kreftoverlevere. Det vil si at de lever med eller har blitt friske fra kreft. Søndag 4. februar markeres Verdens kreftdag, og vi ønsker å rette oppmerksomheten mot at pasienter som lever lenge også skal leve godt.

For samfunnsdebattant og sosialmedisiner Per Fugelli ble det å leve godt en misjon. Effektiv behandling gjorde at han kunne leve åtte år med kreft. Mediene skrev at Fugelli døde i åtte år, men selv beskrev han det som å leve mens han døde. Døden skulle ikke være hovedingrediens i livet.

Per Fugelli og hans åpenhet om kreftdiagnosene og døden har betydd mye for Kreftforeningens arbeid. Her møttes Kreftforeningen generalsekretær Anne Lise Ryel og Fugelli på Litteraturhuset i Oslo, i forbindelse med et møte om døden i 2013. Foto: Thomas Barstad Eckhoff.

Dette ble sterkt dokumentert da filmskaper Erik Poppe fulgte Fugelli og kona Charlotte det siste halvannet året før han gikk bort september i fjor. I forbindelse med Verdens kreftdag søndag 4. februar samarbeider vi med kinoene og vil være til stede på visninger av «Per Fugelli – siste resept» flere steder i landet.

Vi ønsker å peke på at å leve lenger med kreft også skaper nye utfordringer, både for befolkningen og enkeltmennesket. Å ikke bli frisk gjør livet både sårt og dyrebart. De små tingene betyr mer, samtidig som mange vil leve stort.

Vi vet alle at vi skal dø, men å kjenne at livet ebber ut – sakte, slik som Fugelli gjorde, kan føre til at livslysten i perioder dør. I de stundene trengte Fugelli familien som mest.

For bak enhver kreftsyk står pårørende. Ofte iført rustning. Men på innsiden sjonglerer de fortvilelse, håp og frykt. Frykt for å gå glipp av minner, frykt for å miste motet og frykt for å miste mennesket som gir mening til livet.

Økt kreftoverlevelse krever også mer av samfunnet, myndighetene og sykehusene. I 2030 er det ventet at 40 prosent flere nordmenn vil få kreft. Da må vi ha kapasitet til å fange opp, ta imot, ivareta og følge opp alle – både pasienter og pårørende. Å leve godt med kreft krever at behandlingen er effektiv, treffsikker og gir færrest mulige bivirkninger og senskader.

I dag benytter vi Verdens kreftdag til å hylle alle fremskrittene. I fjor tildelte Kreftforeningen 230 millioner kroner til forskning. Det gir håp for pasienter og pårørende verden over. Å være uhelbredelig syk eller å stå en kreftsyk nær, er en universell følelse. Redsel og sorg kjenner ingen landegrenser. Det gjør heller ikke forskningsgjennombrudd og håp. Fremskrittene har alle glede av, heldigvis.