Kreftforeningen inviterte torsdag kveld til et møte i Litteraturhuset i Trondheim om senskader etter kreftbehandling i forbindelse med den nasjonale åpningen av årets innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft.

– Dette vil bare bli en enda større utfordring i årene fremover. Vi er ikke godt nok rustet til å møte dette, men vi må møte utfordringene sammen. Alle vi som jobber med kreft, på sykehus og i kommunene, sa Unn-Merete Fagerli, overlege ved kreftklinikken på St. Olavs hospital.

For mange av dem som overlever sin kreftsykdom, er det fortsatt én av tre som må leve videre med senskader etter behandlingen. I år skal de innsamlede midlene gå til forskning for at færre skal få senskader og for at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.

Uforberedt på senskadene

Håvard Aagesen skrev boken «Ingenmannsland - for oss som ikke døde, som ikke lenger er syke, men heller ikke blir friske», etter at han fikk kreft for ni år siden. Sammen med tidligere journalist og kommentator i Adresseavisen, Siri Wahl-Olsen, snakket Aagesen om hvordan han lever livet som kreftfri, men likevel ikke helt frisk.

Håvard Aagesen, som selv lever med senskader, var til stede under åpningen av Krafttak mot kreft 2018 for å fortelle om sine erfaringer.

– Jeg skulle ønske legene var enda tydeligere på hvordan kreftbehandling kan sette spor i kropp og følelser, og at livet ville bli helt annerledes. Jeg skulle ønske at noen tok imot meg på veien videre. Men det skjedde ikke, sa Aagesen.

I boka beskriver han lettelsen av å bli erklært kreftfri, og sjokket når han opplever at kreftfri ikke er synonymt med frisk.

«Jeg hadde kommet meg gjennom behandlingen, kunne knapt vente med å ta fatt på reisen tilbake til livet. Jeg var helt uforberedt på det som ventet meg.»

– Jeg kaller meg for et «medisinsk hen», verken frisk eller syk, sa Aagesen fra scenen på Litteraturhuset.

Mer forskning for færre senskader

Aagesen er én av over 260 000 nordmenn som daglig lever med eller etter kreft. Men å overleve er ikke det samme som å leve. Minst én av tre lever med senskader av varierende grad.

– Vi vet for lite om hvorfor noen utvikler senskader og andre ikke. Vi trenger mer forskning, sa Fagerli.

– Vern om kreftkoordinatorene

Kvelden ble avsluttet med prat med Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Heidi Brorson, avdelingssjef kreftomsorg i Kreftforeningen, Henrik Kierulf, nestleder i Høyres gruppe på fylkestinget i Trøndelag, Frode Skanke, medisinskfaglig ansvarlig overlege ved LHL-klinikkene på Røros og Unn-Merete Fagerli, overlege ved kreftklinikken på St. Olavs hospital.

Et panel med politikere og medisinske fagfolk diskuterte hvordan helsevesenet kan møte utfordringene med senskader i fremtiden.

Kveldens innlegg hadde tydelig engasjert politikerne som var til stede.

– Dette er avgjørende kunnskap for hvordan helsetjenestene skal utvikles i fremtiden, sa Kjerkhol.

– Dette må det jobbes mer med. Vi må satse på forskning og få mer kunnskap, sa Kierulf (H), som lovet å bringe budskapet videre til partifelle og helseminister Bent Høie.

– Vi må ha mer fokus på rehabilitering på alle plan, sa Skanke, medisinskfaglig ansvarlig overlege ved LHL-klinikkene på Røros.

– Jeg ber politikerne om at de må verne kreftkoordinatorer og alle andre kreftressurser i hele landet. Det er ikke bare i de store byene man trenger slik kompetanse.

Krafttak mot kreft 2018

  • 90 nordmenn får kreft hver dag – over 32 800 hvert år. Nesten 11 000 dør. Men det største tallet uteblir ofte: 263 000 – mer enn en kvart million nordmenn – lever med eller etter kreftsykdom
  • Minst én av tre lever med senskader av varierende grad. Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling, eller som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling
  • Krafttak mot kreft er Kreftforeningens faste årlige innsamlingsaksjon i uke 10 og 11
  • Under årets aksjon samler vi inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen
  • Les mer og gi ditt bidrag på www.krafttakmotkreft.no