– Når du får kreft, kan listen med spørsmål bli lang. I Norge er vi heldige og har mange rettigheter, men det kan være vanskelig å få oversikt over hva du har krav på, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Kreftforeningen har gitt gratis juridisk veiledning til pasienter og pårørende siden 2004. Vår rettshjelp har to fast ansatte jurister i tillegg til nærmere 90 frivillige jurister over hele landet. Vi hjelper kreftpasienter og pårørende med spørsmål om alt fra NAV, pasientrettigheter, behandling i utlandet og alternativ behandling til pasientskadeerstatning, pleiepenger, arbeidsrett, forsikringer og barnerett.

Kreftforeningens rettshjelpRing 21 49 49 21, bruk rettigheter@kreftforeningen.no eller oppsøk et av våre vardesentre rundt om i landet for å komme i kontakt med oss. 

Stor pågang

De siste årene har Kreftforeningens rettshjelp opplevd en massiv økning i antall henvendelser. I 2011 bisto vi i 381 saker. Hittil i 2018 har vi mottatt over 4000 henvendelser.

– Den store pågangen hos oss viser at det er behov for veiledning og hjelp om rettigheter når du er syk. Det hjelper ikke å ha rett hvis ikke du får rett, sier Ryel.

Langt fra alle som tar kontakt har behov for mye hjelp. Mange av henvendelsene krever kun enkel veiledning. Dette er de ti vanligste spørsmålene som rettshjelpen mottar:

 

1. NAV har avslått søknaden min fordi den er «for dårlig dokumentert». Hva betyr det?

Sannsynligvis er NAV usikre på om du har rett på ytelsen du har søkt om og ønsker mer dokumentasjon. Det vil si at du må få legen din til å skrive et brev om din sykdom, diagnose eller plager og hvordan dette påvirker din mulighet til å jobbe.

NAV har plikt til å veilede deg slik at du sender inn all nødvendig dokumentasjon. Hvis ikke dette er blitt gjort kan du ta kontakt med saksbehandleren din i NAV (personen som har signert brevet) og spørre hva som mangler.

 

2. Jeg har vært syk i snart ett år og jeg kommer til å miste rett på sykepenger. Jeg har fått et brev fra NAV om å søke arbeidsavklaringspenger (AAP). Hva betyr det og hvor mye utgjør det i kroner og øre?

Arbeidsavklaringspenger er en støtte som gis til de som er syke/skadet og som trenger å avklare hvor mye eller lite de kan jobbe. Du har rett på arbeidsavklaringspenger hvis evnen din til å jobbe er redusert med minst 50 prosent når du søker. Det må være sykdom, skade eller lyte som er hovedgrunnen til at du trenger arbeidsavklaringspenger.

Tanken er at du som mottaker av AAP skal avklare hva du kan utføre av arbeidsoppgaver selv om du er syk. Sammen med NAV vil du lage en plan over hva du skal gjøre i perioden du mottar AAP. Det kan være alt fra arbeidsoppgaver til behandling.

 

3. Kan jeg få arbeidsavklaringspenger (AAP) når jeg er syk på grunn av senskader?

Ja, så lenge senskadene gjør at du har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent når du søker om arbeidsavklaringspenger

 

4. Min mann er innlagt på sykehuset. Det er flere timers reisevei og jeg må nok overnatte. Kan jeg få det dekket?

Pårørende får dessverre ikke dekket reiseutgifter for å besøke sine nærmeste på sykehus. Men det finnes spesielle unntak. Pårørende får dekket sine utgifter dersom: 

Pasienten klarer ikke å komme seg til og fra sykehuset på egen hånd. Legen skriver en erklæring om at det er nødvendig at du er med som ledsager.

  • Den pårørende er barn under 14 år som reiser til pasient med livstruende sykdom, som ikke makter å reise hjem.
  • Den pårørende reiser til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom, eller familievernkontor.
  • Den pårørende reiser til kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger.
  • Den pårørende reiser til kurs eller opplæring i regi av en helseinstitusjon. Kurset eller opplæringen ha et medisinsk eller behandlingsmessig innhold. Å delta på kurset må være nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten.

Se mer informasjon på helsenorge.no.

Kreftpasienter og pårørende som har økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling kan søke om økonomisk bistand fra Kreftforeningen

 

5. Jeg vet ikke om jeg noen gang kan komme tilbake til arbeid igjen. Kan jeg få uføretrygd?

Uføretrygd gis til personer som har fått varig nedsatt evne til å skaffe seg inntekter på grunn av sykdom eller skade. Det er ulike krav som må oppfylles for å få uføretrygd:

  • Du må være mellom 18 og 67 år.
  • Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
  • Sykdommen og/eller skaden må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
  • Du må ha gjennomført behandling og arbeidsrettede tiltak. Unntaket er hvis du er for syk eller det av andre grunner ikke er noe poeng med å gjennomføre tiltakene.
  • Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade. Har du hatt 40 prosent arbeidsavklaringspenger før du innvilges uføretrygd, kan du få innvilget uføretrygd selv om inntektsevnen ikke er nedsatt mer enn 40 prosent.

 

6. Hvor mye kan jeg få i uføretrygd?

Uføretrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Inntekten din fra tidligere år blir justert opp til dagens kroneverdi.

 

7. Hva er «uføretidspunktet»?

«Uføretidspunktet» er tidspunktet inntektsevnen din ble varig redusert med minst 50 prosent. For de fleste vil uføretidspunktet være det samme som sykemeldingstidspunktet.

 

8. Barnet mitt er ferdig med kreftbehandling, men hun er fortsatt så syk at jeg ikke kan dra på jobb. Hva gjør jeg?

Hvis du må være borte fra jobb fordi du må ta vare på ditt syke barn, kan du ha rett på pleiepenger fra NAV. Pleiepenger skal dekke tapt arbeidsinntekt og gjelder for deg som må være borte fra jobb fordi du pleier en som står deg nær som befinner seg i livets sluttfase, eller hvis du må pleie og ta vare på ditt syke barn. Pleien må foregå i hjemmet til den som er syk eller i hjemmet til den som pleier. NAV kan utbetale pleiepenger fra første dag du må være borte fra jobb.

I dette tilfellet må behovet for tilsyn være så stort at barnet ditt ikke kan overlates til seg selv eller barnehage/skole. Det er også andre vilkår som må være oppfylt:

Du må ha jobbet i minst fire uker umiddelbart før du var borte fra arbeid, eller du må ha mottatt dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra NAV.

  • Du må ha hatt inntekt som tilsvarer minst halvparten av 1G (for tiden halvparten av 96 883 kroner)
  • Du må ha tapt arbeidsinntekt fordi du passer barnet når det er sykt. Du kan for eksempel ikke være hjemmeværende eller akkurat ha avsluttet et midlertidig engasjement.

Skjema for å søke om pleiepenger finner du på nav.no.

 

9. Jeg lurer på om jeg er blitt utsatt for en pasientskade og om jeg har krav på erstatning. Hvordan går jeg frem?

Dersom du mener du er utsatt for feilbehandling i helsevesenet og ønsker å søke om erstatning, kan du gjøre dette ved å fylle ut skademeldingsskjema til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Dette kan lastes ned eller sendes digitalt på npe.no

Kreftforeningens rettshjelp kan gi veiledning til utfylling av skjemaet. Kontakt oss på 21 49 49 21 eller rettigheter@kreftforeningen.no.

 

10. Hva skal til for å få pasientskadeerstatning?

For å få pasientskadeerstatning må tre vilkår være oppfylt:

Du må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. Denne kan være forbigående eller varig. I tillegg må skaden din skyldes en feil eller svikt i behandlingen. Dersom skaden skyldes sykdommen du var til behandling for, har du i utgangspunktet ikke krav på erstatning.

  • Skaden må ha gitt deg et tap på mer enn 10 000 kroner. Dette kan være tapt arbeidsinntekt, utgifter til behandling, medisiner eller transport.
  • Saken din må ikke være for gammel. I utgangspunktet må du søke senest tre år etter den dagen du forstod eller burde ha forstått at du fikk en pasientskade. Dersom du søker senere enn tre år etter denne dagen kan saken bli avslått som for gammel.

Det kan være vanskelig å være helt sikker på om disse vilkårene er oppfylt, for eksempel hvis det er uklart hva som faktisk har skjedd eller ved vanskelige medisinske vurderinger. Derfor vil NPE som hovedregel få en sakkyndig lege eller spesialist til å vurdere saken din.

Kreftforeningens rettshjelp kan hjelpe deg med å gjøre en vurdering dersom du er usikker på om du har krav på erstatning. Kontakt oss på 21 49 49 21 eller rettigheter@kreftforeningen.no

         
Mari (24) fikk hjelp

Mari var 24 år, masterstudent og hadde akkurat forlovet seg med kjæresten. Så kommer sjokkbeskjeden: Hun har kreft. Men det var ikke alt… Hun havnet også i økonomisk knipe etter avslag på støtte både fra Lånekassen og NAV. Kreftforeningens rettshjelp overtok saken.

Var denne siden nyttig?