I fjor markerte vi Kreftforeningens 80-års jubileum. Vi er heldige som kan se tilbake på tiår med store og viktige fremskritt. Stadig flere overlever kreft, flere lever lenger med en kreftdiagnose og behandlingen blir bedre. Men det er også noe som ikke har forandret seg, verken på 80, 50 eller 20 år. Følelsen av fortvilelse og frustrasjon. Eller halmstrået av håp, og en svevende tilstand av lettelse.

Utviklingen på kreftområdet har vært enorm, men noe forblir konstant og uforanderlig. Alle følelsene knyttet til kreftsykdommen, gode som dårlige, er de samme. Menneskelige relasjoner og emosjoner kjenner ingen landegrenser, de følger ikke trender i samfunnet og endres ikke over tid.

En sårbar gruppe

Familier og barn i krise er en spesielt sårbar gruppe. Å få kreft samtidig som man har foreldreansvar og omsorg for barn er svært utfordrende. Mange bekymrer seg mye for hvordan sykdommen vil påvirke barna. Hverdagen blir brått og i lang tid preget av engstelse og bekymring. En kreftdiagnose fører som oftest til et stort sjokk og en krise for både pasient og nær familie.

Flere enn 34 000 barn og unge under 18 år har en forelder som har eller har hatt kreft.

«Når barn og unge blir pårørende» – råd og ressurser

Vårt arbeid for barn som pårørende

Vi i Kreftforeningen har gjennom mange år hatt en stor satsing på barn som pårørende, inkludert politisk arbeid for bedre ivaretakelse av familier som er rammet av alvorlig sykdom. «Barnets beste» – mer om vårt arbeid for barn og unge

Ett av de største og mest kjente tilbudene for barn som er pårørende til kreftpasienter, er møteplassen Treffpunkt, der barna kan møte andre som har opplevd det samme.

TreffpunktTILBUD TIL DEG

Treffpunkt – en møteplass for barn og unge

Barn og unge med alvorlig sykdom i familien, eller som har mistet noen, kan ha god nytte av å møte andre som har opplevd det samme.

Finn Treffpunkt nær deg
Nath An (11) poserer smilende i en gate i Bergen.VÅRT ARBEID

Barnets beste

«Det barn ikke vet, har de ikke vondt av», var oppfatningen av barn som kreftpårørende til langt utpå 1970-tallet. Slik er det heldigvis ikke lenger.

Mer om vårt arbeid for barn