Hvert år blir det tatt omtrent 400 000 celleprøver. De aller fleste blir riktig tatt og analysert, men noen ganger svikter det. Én feiltolkning er én for mye. Når kvinner gjør jobben sin med å gå og sjekke seg, må de være sikre på at også resten av systemet gjør jobben sin.

I 2015 ble #sjekkdeg-kampanjen startet av Thea Steen etter at hun selv fikk påvist livmorhalskreft. Innsatsen hennes førte til at flere tusentalls norske kvinner sjekket seg. Før Thea døde i 2016 reddet hun mange liv.

– For Kreftforeningen har det vært viktig å fortsette å forvalte arven etter Thea. Vi sprer hennes oppfordring om å sjekke seg, men har også jobbet for at systemet og kvaliteten rundt prøvene skal være best mulig. Det er derfor en stor glede at det nå blir mulig å dele informasjon om livmorhalsprøver på tvers av laboratoriene, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Til nå har det ikke vært mulig å dele prøvehistorikk. Hvis du har flyttet, byttet fastlege eller gynekolog, eller legen din har byttet laboratorium, så har det ikke vært mulig for helsepersonell å vite hva dine tidligere celleprøver har vist.

For å analysere en livmorhalsprøve helt korrekt, kan kunnskap om kvinners tidligere prøver være avgjørende. Etter press fra Kreftforeningen og Theas etterlatte fikk Kreftregisteret i fjor bevilget 5,2 millioner kroner fra regjeringen for å få på plass et nytt IKT-system – og etter påske blir det tilgjengelig. 20 år med prøvehistorikk blir tilgjengelig for helsepersonell som trenger å følge opp pasientene sine.

– Pasientens prøvehistorikk kan redde liv. Det er essensielt for riktig oppfølging av kvinnene som har tatt livmorhalsprøve at laboratoriene har tilgang til hverandres svar og historikk. Dette har stor betydning for kvinners trygghet, sier Ryel.