Torsdag 10. oktober startet nesten 100 mennesker dagen hos Kreftforeningen, hvor vi for andre året på rad diskuterte helseprofilen til statsbudsjettet. Når vi analyserer om politikerne prioriterer helse i statsbudsjettet, kan vi ikke kun se på hvor mye penger som blir satt av til sykehus. Satsbudsjettets helseprofil omfatter byplanlegging, samferdselsprosjekter, tilrettelegging i arbeidslivet, avgiftspolitikk og mye mer. Så hvordan kan vi lykkes med å skape en helhetlig helsepolitikk?

Jon Evang, kommunikasjonssjef i Zero, sparket møtet i gang med å fortelle oss historien bak lanseringen av «det grønne skiftet». Vi som jobber i helse har mye å lære av hvordan klima og miljø er blitt en bevisst prioritet fra alle departement. Evang kunne fortelle oss om en av de avgjørende grepene for å oppnå dette:

– Grunnen til at vi lykkes med fortellingen om det grønne skiftet var at vi gikk fra en politisk innretning som handlet om tiltak som ble iverksatt ovenfra og ned – til i dag hvor vi har en tilnærming som tilrettelegger for politikk som virker nedenfra og opp.

I panelsamtalen som fulgte ble Anne Hafstad, journalist i Dagens Medisin, utfordret på sine tanker om årets budsjett. Hun beskriver et budsjett som er blant de dårligste denne regjeringen noen gang har levert på helse.

Fredrik Gierløff, tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, understreket at helse var budsjettvinner i fjor, og at det derfor er naturlig at det vil være litt svakere på dette området året etter. Han følger også opp med en advarsel – handlingsrommet vil bli ytterlige snevret inn etter hvert som inntektene til staten fremover vil reduseres.

Legeforeningens president Marit Hermansen var ikke imponert:

– Det investeres ikke nok penger i utstyr, det investeres ikke nok i helsepersonell – det er i det hele tatt et ganske pregløst budsjett, sa Hermansen.

Knut Ivar Karevold, tidligere daglig leder i GreenNudge, opplever at budsjettet har en sykdomsprofil – og ikke en helseprofil. Brorparten av helsebudsjettet handler om hvordan vi skal løse problemene som allerede har oppstått, men mangler en avgjørende satsing på å forebygge at de oppstår.   

Gierløff understreket at folkehelsepolitikken er kontroversiell – og det er utfordrende med politisk prioritering på dette området, ettersom resultatene alltid vil ligge så langt frem i tid. Skal man lykkes må man klare å snu tilnærmingen, og folkehelsepolitikken kan ikke være et mål i seg selv – men må løftes som et virkemiddel for å skape en friskere befolkning.  

Panelet avslutter med én tanke: Kanskje vi ikke kan nøye oss med å utfordre politikerne, men at vi må utfordre alle oss som jobber, engasjerer seg og dedikerer seg til helse? Kanskje vi også må involvere oss langt mer i politikkutformingen til flere departement?

Kreftforeningen tar utfordringen. Denne uken deltar vi i flere høringer i Stortinget, så vil det bli opp til politikerne å følge opp.

Les om Kreftforeningens reaksjon på statsbudsjettet 2020.