Mandag morgen arrangerte vi et frokostmøte i Kreftforeningens Vitensenter. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) startet frokostmøtet med klar tale. Hun innrømmer at Norge har undervurdert situasjonen for folk som overlever kreft, men likevel ikke blir friske nok til å jobbe.

– Det norske arbeidslivet har vært uforberedt på denne nye situasjonen. Mange arbeidsgivere er ikke klar over at Nav har mange ordninger som kan hjelpe folk til å komme tilbake i jobb, eller til å bli omskolert tilpasset den enkeltes behov, sa Hauglie.

Frokostmøte i Kreftforeningens Vitensenter på Verdens kreftdag 2019.
Kreftforeningen og 16 pasient- og likepersonsorganisasjoner inviterte til et frokostmøte om inkludering i arbeidslivet på Verdens kreftdag. Fra venstre: Roy Aleksander Farstad (leder i Ung Kreft ), Anniken Hauglie (Arbeids- og sosialminister), Kirsten Haugland (Avdelingssjef i Kreftforeningen) og Lars Bestum (leder i Hjernesvulstforeningen).

       
Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. Dette vil ha stor påvirkning på arbeidslivet. 

Derfor mener Hauglie at det stadig blir viktigere å lage bedre systemer for tilrettelegging på arbeidsplassen.

– Vi må gi senskader etter kreft større oppmerksomhet og starte en inkluderingsdugnad. Det er et stort uforløst potensiale her, sa arbeidsministeren.

Det koster Norge 19,5 milliarder kroner årlig at kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet, viser en fersk rapport fra Oslo Economics. Denne kostnaden er like høy som alle kostnader i helsevesenet til sammen. Derfor må vi gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kommer tilbake til jobb etter kreft.

Kreftfri, men ikke frisk

Takket være avansert behandling og bedre diagnostikk overlever syv av ti nordmenn kreft. Men, å være kreftfri betyr nødvendigvis ikke at man er frisk. Minst én av tre får senskader og mange opplever en vanskelig hverdag etter at de ble kreftfrie.

– Det sier seg selv at det er tøft å møte både egne og arbeidsgivers krav når du kanskje bare har 30 prosent av den kapasiteten du hadde før sykdommen, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Milliardtap

Det snakkes stadig om dyre kreftmedisiner og budsjettsprekker i helsesektoren. En viktig debatt, uten tvil. Men, Ryel vil nyansere bildet.

– Kreftbehandling stod for kun ti prosent av de totale samfunnskostnadene av kreft i Norge i 2017. De resterende 90 prosentene er knyttet til dødsfall, tap av livskvalitet og den manglende evnen til å bidra i samfunnet etter kreft, sier hun.

Flere kreftoverlevere

Når det forventes at det vil være omtrent 50 000 nye krefttilfeller i år 2035, så betyr det også at antallet som overlever kreft vil bli mye høyere.

– Hvis vi ikke rigger oss nå, kommer mange av disse til å ufrivillig falle ut av arbeidslivet. Derfor haster det at det offentlige, politikere og arbeidsgivere går i dialog om milliardutfordringene.

Å legge til rette for at flere av fremtidens kreftpasienter kan stå i jobb, gjør at vi både sparer samfunnet for enorme utgifter – og ikke minst, at vi gir mer mening til den enkeltes liv. Det er viktig for både livskvaliteten og identiteten å kunne returnere til jobb.

– Vi må stå klare til å ønske tusenvis av flere kreftoverlevere velkommen tilbake til pulten sin, avslutter Ryel.

Bli medlem >Vi jobber hver dag for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Sammen skaper vi håp!

Fakta om kreft og arbeidsliv

  • Omtrent 40 prosent av alle som får kreft er i arbeidsfør alder.
  • Hvilken kreftdiagnose og hva slags behandling man får, har stor betydning for hvor lenge man blir borte fra jobb, i hvilken grad arbeidsevnen blir påvirket og hva slags tilrettelegging man trenger.
  • Senskader som kronisk tretthet, nerveskader, smerter, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer eller psykiske reaksjoner, kan svekke evnen til å utføre arbeidet.
  • Det er viktig, og en plikt for arbeidstakere å ha dialog med arbeidsgiver underveis i kreftbehandlingen. Da blir det enklere å tilrettelegge slik at man helt eller delvis kan komme tilbake til arbeid.
  • Kreftforeningen erfarer at mange arbeidsgivere ikke er kjent med alle Nav-ordningene som gjør det mulig å tilrettelegge. Derfor mener Kreftforeningen at det offentlige og arbeidsgivere må samarbeide og lage bedre systemer.
  • Mange kreftrammede trenger en mer fleksibel sykepengeordning for å komme tilbake i jobb. I dag får man sykepenger i inntil ett år, og Kreftforeningen jobber for en ordning hvor sykepengene kan spres over to år.

 

Var denne siden nyttig?