Giske Ursin fra Kreftregisteret og Anne Lise Ryel fra Kreftforeningen etterlyster en sterkere innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller og sikre at ingen skal møte kreft alene.

    
SKREVET AV
Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen
Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret

    
Den rivende utviklingen av forebygging og behandling av kreft vil fortsette det neste tiåret. Men i anledning Verdens kreftdag 4. februar, vil vi understreke at dersom vi virkelig ønsker at utviklingen skal løfte befolkningens helse, må vi sørge for at utviklingen kommer alle til gode.

Vi trenger da en mye sterkere innsats for å utjevne og bekjempe sosiale helseforskjeller, og for å sikre at ingen skal møte kreft alene.

Kreftsykdom tar i utgangspunktet ikke hensyn til sosial status og stand – og det bør heller ikke vi som samfunn gjøre.

Forebygging for alle

Selv om kreft rammer alle lag av befolkningen, finnes det systematiske sosiale helseforskjeller, ikke bare i behandling, men også i forekomst. Råd og tiltak som reduserer kreftrisikoen, følges i ulik grad av ulike grupper i befolkningen. Så hva skal til for at beskyttelsen mot kreft skal bli langt jevnere fordelt i samfunnet?

En rapport fra International Agency for Research on Cancer (IARC) anbefaler å øke kunnskapsnivået i befolkningen. Men forskerne sier ikke hvordan vi skal få alle til å ta gode livsstilsvalg, uavhengig av hvor ressurssterke de er.

Vi har heller ikke fasiten, men oppmuntrer til nytenkning. Ikke minst kan befolkningen selv bidra med viktige impulser!

Trenger inspirerte fagfolk

Nesten 3 av 4 overlever nå sin kreft i fem år eller mer. Mange kreftformer er i praksis ikke dødelige lenger. Samtidig må vi erkjenne at forskjellene i dødelighet for de ulike kreftformene er enorme og økende. Noen kreftformer har fremdeles svært lav overlevelse.

Vi har sett en voldsom forbedring for lungekreft diagnostisert tidlig. Vi må få tilsvarende fremskritt for andre kreftformer.

Samtidig ønsker vi ikke å finne sykdommen altfor tidlig, fordi mange da får en behandling de kanskje ikke trenger. Så vi må finne sykdommen tidlig nok. Det er en hårfin balanse, og vi trenger derfor kloke og inspirerte fagfolk.

Likeverdig behandling

Behandling som er godkjent i Europa, men som Beslutningsforum har sagt nei til å innføre i Norge, kan nå kjøpes privat. Dette har akselerert sosial ulikhet, og gapet kan lett bli enda større.

Er det mulig å implementere fremskritt uten å skape enda større sosiale helseforskjeller? Ja, hvis vi er bevisst på sosiale ulikheter i planleggingen av alle nye tiltak.

Pasientene må få tilgang til tilbudene uavhengig av hvor de bor. Presisjonsmedisin må ut til alle. Dernest må vi finne gode samarbeidsformer med medisinsk industri. Vi ønsker flere kliniske studier for norske pasienter. Industrien ønsker mer data. Og alle vil at riktig pasient skal få riktig behandling.

Vi trenger mye oppmerksomhet rundt forebygging for alle, diagnostikk for å finne kreft med dårlig prognose tidlig nok, inspirerte fagfolk som tenker på alle, sterke signaler og hjelp fra myndighetene, nye tanker om samarbeid på tvers av sektorer og en klokere brukerinvolvering.

Da får vi et godt fundament for kreftsatsingen for det neste tiåret!