Hvordan vi lever har stor sammenheng med risikoen for å bli syk. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges, men det er lite i statsbudsjettet som legger til rette for dette.

Det viktigste man kan gjøre for å redusere risikoen for kreft er å spise sunt og variert, begrense alkoholforbruket, være fysisk aktiv, unngå å bli solbrent og være tobakksfri.

Røyking er den levevanen som tar flest liv i form av hjerte- og karsykdom, kols og ikke minst kreft. Men regjeringen lar fortsatt være å bruke det mest effektive virkemiddelet for å få folk til å slutte å røyke. I statsbudsjettet for 2019 foreslås avgiftene på tobakk justert opp med 1,5 prosent for sigaretter og 1,9 prosent for snus. Dette er altfor defensivt og dekker knapt nok prisstigningen.

– Kreftforeningen er utrolig skuffet over at regjeringen ikke øker tobakksavgiftene mer. Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsaken til kreft, og i Norge dør nesten 6000 personer hvert år av tobakksrelaterte sykdommer, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Nedgangen i tobakksbruk de siste årene har ikke vært i nærheten av det vi hadde ønsket, derfor er det skuffende at regjeringen ikke benytter seg av økte avgifter.

– I vårt innspill til statsbudsjettet foreslo vi å øke avgiftene på tobakk med minst 10 prosent, for vi vet at høyere priser på tobakk er det kraftigste virkemiddelet til å redusere tobakksbruken. Spesielt er ungdom følsomme for prisstigning på tobakk, to til tre ganger mer enn voksne.

Vi forventer at stortingsflertallet tar grep og sikrer en kraftig økning av tobakksavgiftene.

Samtidig er vi glade for at det innføres noen nye tiltak for å redusere tobakksbruken. Blant annet ved en foreslått innføring av en sektoravgift på 15 millioner kroner som belastes tobakksindustrien, samt begrensningen av tobakksindustriens muligheter for å snikmarkedsføre mot barn og unge gjennom sosiale medier.

Kan se flere tilfeller av livsstilsrelatert kreft

I 2030 vil det være omtrent 10 000 flere som årlig får kreft enn i dag. Kreftforeningen er opptatt av at myndighetene satser på tiltak som fremmer gode levevaner. Derfor er det skuffende at regjeringen foreslår å redusere sukkeravgiften for sjokolade og sukkervarer uten å komme med et godt alternativ for å gjøre den enklere å velge sunne matvarer.

I tillegg gis det ikke penger til en ny obligatorisk ordning med fysisk aktivitet i skolen. 

–  Rundt hver femte 8-9 åring har overvekt og dersom forebyggende tiltak ikke prioriteres, vil vi i fremtiden se flere tilfeller av kreft på grunn av levevanene våre.

Ikke nok penger til sykehusene

Vi oppfatter at det ikke er tilstrekkelige bevilgninger til sykehusene, det er vi bekymret for. I tillegg til en høy økning i antall krefttilfeller i årene som kommer, vil også stadig flere eldre bety en økt sykdomsbyrde i samfunnet.

– Selv om stadig større andel av helse- og omsorgstjenester vil bli dekket av kommunen, så krever det også at sykehusene ruster opp, blant annet for det økende antallet kreftpasienter. Da er ikke 1,35 milliarder til sykehusene nok, sier generalsekretæren.

Skal vi gi gode helsetjenester, sikre kvalitet i behandling og bevare tilliten til det norske helsevesenet trengs et betydelig E-helseløft. Kreftforeningen hadde derfor forventninger til at statsbudsjettet skulle innebære en reel satsing på «en innbygger – en journal» for nettopp å gi dette løftet.

–  Vi er dypt bekymret for tempo i digitaliseringen av helse-Norge.

Lettere tilgang til helsedata

Men, hvis det skal jubles et sted i statsbudsjettet, er det ved bevilgningen av 40 millioner kroner til en helseanalyseplattform. Norge har unike helsedata og en slik plattform vil gjøre den livsviktige informasjonen tilgjengelig for forskere. Det vil bety mye for behandlingen av kreftpasienter i fremtiden.

 

Var denne siden nyttig?