Kreft er spydspissen i kliniske studier internasjonalt. Norge har mye å lære av land som satser på kreft i kombinasjon med næringsliv. Danmark er kanskje best i Norden når det gjelder å utnytte mulighetsrommet som ligger i å tilrettelegge for offentlig og privat samarbeid. Under halvparten så mange norske som danske pasienter er inkludert i kliniske kreftstudier. Nå er det på tide av vi blir bedre.

Å satse på helsenæring vil gi befolkningen bedre oppfølging og hjelp når de blir syke, men også økt verdiskaping og eksport, samt flere lønnsomme arbeidsplasser i norsk økonomi. Helsenæringsmeldingen – Sammen om verdiskapning for bedre tjenester, ble behandlet av politikerne på Stortinget 26. november. Her er noe av det flertallet har vedtatt:

  • Utnytte Norges fortrinn og ha som mål at Norge blir ledende i Europa på e-helse innen 2025.
  • Et tydeligere innovasjonsmandat for hele helsesektoren og sørge for mer innovasjon i offentlige anskaffelser, slik at hjemmemarkedet styrkes.
  • Bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre.
  • Sørge for at forskningen når pasientene gjennom sterkere kultur og bedre insentiver for kommersialisering.
  • Styrke tilgangen til risikokapital.

I sin innstilling har næringskomiteen på Stortinget omtalt dette som et minimum av tiltak som må gjennomføres for å bidra til mer helsefremmende næringsliv. Vi støtter forslagene, men vi forventer nå at budsjettene og den politiske handlekraften fremover viser at myndighetene mener alvor.

Betydelig økning

I 2030 vil det være omtrent 10 000 flere som får kreft årlig enn i dag, og antallet vil øke med 70 prosent blant de som er over 70 år. For å kunne møte utfordringene med en aldrende befolkning og den økte sykdomsbyrden av blant annet kreftsykdommer, er vi avhengige av at næringslivet får gode rammevilkår til å utvikle ny teknologi og nye behandlingsmetoder. Resultatet vil både være nye arbeidsplasser og verdiskaping, men først og fremst vil det sørge for at pasienter får raskere tilgang til det nyeste og beste innen helse. I dag er dette ikke alltid tilfelle.

I land som Danmark og Sverige, hvor helsenæringen er større, finnes det en mer utviklet kultur for samarbeid mellom næringsliv, universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren.  Her er det heldigvis i ferd med å skje en endring i Norge, og helsenæringsmeldingen bidrar til dette. 

Tilgang på data

Et godt eksempel på samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor, er prosjektet INSPIRE. For å kunne utvikle fremtidens behandlinger må vi ha tilgang på gode data. Med INSPIRE har Kreftforeningen, Kreftregisteret og legemiddelindustrien gått sammen for å få på plass statistikk på medikamentell kreftbehandling, i første omgang knyttet til lunge- og brystkreft. Tanken er at dette på sikt kan gjelde for alle kreftformer. Dette viser at vi allerede er i gang med å ta i bruk noen av de virkemidlene som foreslås i helsenæringsmeldingen.

Meldingen trekker også frem betydningen av e-helse som et av områdene som Stortinget vil prioritere. For å lykkes med å sikre sømløse pasientforløp for pasientene må vi satse på digitalisering av helsesektoren. Den viktigste enkeltsatsingen innenfor e-helse i årene fremover er «én innbygger – én journal». Dette både for å sikre gode tjenester til innbyggerne, og for å ivareta pasientsikkerheten. Fordi vi er et land med store avstander vil avstandsoppfølging gjennom elektroniske journaler gi fordeler ved at man slipper å reise inn til unødvendige oppfølginger og kontroller. Skal vi lykkes med denne satsingen er det behov for sentral styring og tilstrekkelig med finansiering. Her må myndighetene holdet trykket oppe.

Til slutt må vi sørge for brukermedvirkning i oppfølgingen av denne viktige stortingsmeldingen. Frivillig sektor og pasienter må inviteres med for å fremme ideer og som utprøver av morgendagens helsetjenester.