Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, og Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen
– Vi er ett av de beste landene i verden på kreftstatistikk, takket være Kreftregisteret. Samarbeidet mellom oss er viktig i arbeidet for at færre skal få kreft, at flere skal overleve og at man skal kunne leve gode liv etter sykdommen, sier Ole Alexander Opdalshei. Her sammen med Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Onsdag 23. oktober kom de nyeste krefttallene fra Kreftregisteret. I 2018 var det 34 190 nye krefttilfeller i Norge. 18 321 menn og 15 869 kvinner ble rammet. 

Sosiale forskjeller 

Kreftregisteret har i år også gransket hvilken betydning sosiale faktorer som utdanning, inntekt, innvandrerbakgrunn og bosted har for risikoen til å få kreft. Resultatet oppsummeres i en rapport som tar for seg sosial ulikhet, innvandring og kreft (pdf).

 

– Vi har lenge vært kjent med at det eksisterer sosiale forskjeller når det gjelder kreft. Samtidig er det første gang dette er dokumentert så systematisk i Norge, og det gir oss gode muligheter for videre arbeid. Alt handler om å gjøre det enkelt å ta valg som fremmer god helse, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen

Økt risiko for 11 kreftformer

Personer med lav utdanning har forhøyet risiko for å få hele 11 kreftformer – og spesielt store er forskjellene når det gjelder lungekreft.

Risikoen for å få lungekreft er tre ganger høyere for personer med lav utdanning, sammenliknet med personer med høyere utdanning.

Men også når det gjelder kreft i livmorhals, lever, magesekk, nyre, spiserør og blære, viser det seg at risikoen blant personer med lav utdanning er dobbelt så stor.

Personer med lav utdanning har høyre risiko for 11 kreftformer. Grafikk: Kreftregisteret

    
Kreftregisterets rapport viser også at noen kreftformer rammer hyppigere blant de med høyere utdannelse. Økt forekomst av føflekkreft, brystkreft og kreft i testikler og prostata, er vanligere i denne gruppen.

Personer med høy utdanning rammes hyppigere av føflekkreft, brystkreft og kreft i testikler og prostata. Grafikk: Kreftregisteret

– Kreft kan ramme alle, uavhengig av hvem du er, hvor du bor eller hvor mye du tjener. Samtidig vet vi at minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. De nye tallene fra Kreftregisteret sier oss mer om hvem disse risikogruppene er, og det må vi ta på alvor, sier Opdalshei.

Hovedfunn om sosial ulikhet og kreft

  • Utdanning og inntekt har betydning for kreftrisiko blant menn.
  • Utdanning, men i liten grad inntekt, har betydning for kreftrisiko blant kvinner.
  • Lav utdanning er forbundet med høyere risiko for kreft i lunge, livmorhals, spiserør, lever, nyre, magesekk, munn og svelg, blære og urinveier, endetarm, bukspyttkjertel, tykktarm (kun kvinner), galleblære (kun kvinner), skjoldbruskkjertel (kun kvinner).
  • Høy utdanning er forbundet med høyere risiko for føflekkreft, brystkreft, testikkelkreft og prostatakreft.

Viktigste tiltak er å redusere røyking

Den viktigste livsstilsfaktoren som fører til kreft er tobakksrøyking. Røyking er langt vanligere blant personer med lav utdanning enn personer med høyere utdanning. Noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen er å redusere sigarettrøyking i befolkningen. Da er det spesielt to tiltak som er viktige:

– For det første må vi øke avgiftene og gjøre det dyrere å røyke, et tiltak som er spesielt effektivt overfor unge som er mest opptatt av pris. Allerede fra neste år bør Stortinget sørge for at avgiftene økes med minst 10 prosent, sier Opdalshei og fortsetter:

– I tillegg må vi hjelpe de som røyker med å slutte. Helsedirektoratet har et prosjekt på trappene hvor man skal kombinere et røykesluttilbud bestående av kurs og veiledning, med røykesluttmedisiner. Dette er et svært godt initiativ. Vi må også gjøre tiltak som unngår at nye røykere rekrutteres blant de unge.

Trengs en helseprofil i statsbudsjettet

Forebygging er også viktig på en rekke andre områder. Kreftforeningen mener blant annet at alle skoleelever må få tilgang til et sunt skolemåltid om dagen, og at vi må få på plass en times fysisk aktivitet i skolen hver dag.

Folkehelse må bli viktig for alle som driver med politikk – ikke bare for helse- og omsorgsdepartementet. Helse handler like mye om studentenes stipend og deres råd til å handle sunn mat, barnefamiliers muligheter for fritidsaktiviteter, utvikling av sykkelveier for pendlerne, eller tiltak for å minske ensomhet blant pensjonister. Dette ansvaret ligger vel så mye hos Finansdepartementet, Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet.
   

– Vi har over flere år pekt på at statsbudsjettet mangler en helseprofil, og vi tror det vil bli mer god folkehelsepolitikk dersom alle departementene ble tvunget til å rapportere på folkehelseeffekten av den politikken de fører, sier Opdalshei.

– I det videre arbeidet må vi nå bruke den informasjonen Kreftregisteret har gitt oss, slik at vi kan målrette tiltakene våre og nå de riktige befolkningsgruppene, avslutter Opdalshei.