I forrige uke møttes stats- og regjeringsledere fra hele verden i FN i New York. På agendaen sto en evaluering av arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Kreftforeningen er skuffet over utfallet av møtet.
– Dessverre er resultatet langt fra så ambisiøst som vi hadde håpet. Målsettingene er vage og mangler politiske visjoner som kan tas videre til handling, sier generalsekretær Anne Lise Ryel. Hun mener resultatet var bedre på de to tidligere toppmøtene i 2011 og 2014.
– Det inneholder for lite forpliktelser og konkrete mål. Det appelleres til frivillige initiativ og ansvaret for egen helse og sunne valg er lagt til det enkelte individ, sier hun, og stiller seg spørrende til at neste toppmøte ikke er før 2025 – og da skal målene være oppnådd. Norge ligger godt an, men spesielt lav- og middel-inntektsland har dårligere statistikk å vise til.
Dødstallene må ned
Ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, diabetes, hjerte- og kar- og lungesykdommer, er sykdomsgruppene som tar livet av flest mennesker globalt. Hvorfor klarer ikke verdens land å enes om forpliktende tiltak som gjør at vi når målene vi har satt oss?
En stor utfordring er at spredningen av ikke-smittsomme sykdommer er tett knyttet til større samfunnsstrukturer og involverer flere sektorer enn helsevesenet. Befolkningen blir eldre, urbaniseres, endrer levesett og er i stor grad preget av reklame og annen påvirkning fra sterke økonomiske interesser, blant annet tobakk-, alkohol- og matvarebransjen.
Den usunne maten er billigst
Hvis vi skal få bukt med den økende forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer, må vi blant annet begrense tilfanget på usunne varer.
Det må skje gjennom lovreguleringer og bruk av skattesystemer, slik som på alkohol og tobakk. Men mat- og drikkenæringene kan også bidra med endring av innholdet i matvarer og bedre merking av mat. Det sunneste bør bli lettest å velge.
– Problemet er at den usunne maten med høyt innhold av sukker, fett og salt er billig, smaker godt, og markedsføres med høy fortjeneste under illusjonen av valgfrihet, sier Ryel.
Hun mener det er urimelig å legge ansvaret på individnivå. Flere må stilles til veggs og ta ansvar.
– WHOs såkalte «best buys» – kvalitetssikrede og kostnadseffektive tiltak som har bevist effekt – er ikke særlig populære, men de virker. Selv om disse ikke ble tatt med i det politiske dokumentet som ble vedtatt i FN, kan det enkelte land ta dem i bruk.