Ellen Ween Frantzen (67) mistet mannen sin i juni i fjor. Han hadde hjernesvulst og var syk i over tre år. Familien fikk mye oppfølging av Lisbeth Klemetsen, kreftkoordinator i bydel Nordstrand, igjennom hele perioden.

– Hun betydde alt for oss, jeg vet ikke hvordan vi skulle klart oss uten. Det ga en trygghet for mannen min at hun kom, hun hadde svar på alt vi lurte på og formidlet kontakt med både Montebello og Hospice Louisenberg, sier Ween Frantzen.

De siste årene har Kreftforeningen vært med på å finansiere kreftkoordinatorer i norske kommuner. Bakgrunnen er at mange pasienter og pårørende synes det er vanskelig å få oversikt over hva som finnes av tilbud og muligheter der de bor. Kreftkoordinatoren tilrettelegger hverdagen for kreftsyke og pårørende. En slik oppfølging skal det bli mer av, ifølge regjeringens nye kreftstrategi.

Kreftkoordinator Lisbeth Klemetsen (t.h) har vært til uvurderlig hjelp for Ellen Ween Frantzen, både da mannen hennes var syk, og i tiden etter han døde. (Foto: Øyvind Aukrust, Kommunal rapport)

Stadig flere får kreft og stadig flere overlever kreft. Det betyr også at det er flere som lever med kreft. Tiltak må derfor settes inn overfor denne gruppen, ikke minst for de som sliter med senskader. Dette har vært ett av Kreftforeningens viktigste innspill til norske helsemyndigheter. Nå ser vi at arbeidet bærer frukter.

Trenger hjelp og oppfølging på hjemstedet
Nylig la regjeringen frem en ny kreftstrategi – en plan for hvordan vi skal forebygge, behandle og håndtere kreftomsorgen i Norge. Kreftforeningen har spilt inn en rekke tiltak til den nye strategien, som i stor grad er tatt til følge.

Noe av det viktigste som trekkes frem er at overgangen fra sykehus til kommune skal bli bedre for pasientene. Mange kreftpasienter og pårørende må få bedre oppfølging i kommunen de bor i. Derfor skal «pakkeforløp hjem» etableres. 

– Kreftforeningen er opptatt av at «pakkeforløp hjem» skal fungere, og som en del av det, må alle kommuner ha kreftkoordinator. Vi er glade for at denne satsingen anerkjennes som en viktig ressurs i den nye strategien, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Viktig for pårørende å bli sett
Hos Ween Frantzen på Nordstrand kom Kreftkoordinatoren på besøk hver 14. dag, og kunne kontaktes når som helst ved behov. Også etter mannen døde, har Ween Frantzen blitt fulgt opp.

– Hun kommer innom og slår av en prat, lurer på hvordan jeg har det. Det betyr så mye for oss pårørende med en slik ressurs. Ofte blir vi stående på sidelinjen og helt alene, sier hun.

(Foto: Øyvind Aukrust, Kommunal rapport)

I dag har mellom 70 og 80 prosent tilgang til en kreftkoordinator der de bor, og erfaringene blant både pasienter, pårørende og helselederne i kommunene er svært gode.

Ernæringsoppfølging og tarmkreftscreening
Det er ikke bare «pakkeforløp hjem» som gjør at Kreftforeningen applauderer den nye strategien. Endelig begynner det å se ut som ernæring får oppmerksomhet som fortjent. Dårlig appetitt, feil- og underernæring er gjengangere hos kreftpasienter. I strategien omtales ernæring både i forbindelse med forebygging, veiledning og vurdering av ernæringsstatus.

Det er også et mål i strategien om at ingen barn og unge skal begynne å røyke, at kreftbehandlingen i enda større grad skal tilpasses den enkelte og at flere skal bli vurdert for kliniske studier.

Fra 2019 skal det innføres systematiske masseundersøkelser av tarmkreft for alle over 55 år. Norge er på verdenstoppen når det gjelder tarmkreft, og mange studier har vist at tidlig oppdagelse av polypper i tarmen kan redde liv.

– Dette er saker som Kreftforeningen i årevis har jobbet opp mot politikerne for å få gjennomslag for, så vi er veldig fornøyd med at de løftes frem. Like fullt er det nå den virkelige jobben begynner. Forslag til tiltak må gjennomføres, og der det trengs må penger settes av i statsbudsjettet, sier Ryel, som lover at Kreftforeningen skal være vaktbikkje for at strategien gjennomføres.