Storsatsing på skreddersydd kreftbehandling

Kreftforeningen gir 24 millioner kroner til forskning på persontilpasset medisin. Håpet er at dette vil gjøre kreftbehandlingen bedre for hver enkelt pasient.

Dette innlegget er mer enn 3 år gammelt

Hvorfor reagerer to pasienter med lik kreftsykdom ulikt på samme medisin? Dette er et spørsmål forskere og klinikere har klødd seg i hodet over i lange tider. Med støtte fra Forskningsrådet og Kreftforeningen vil tre forskergrupper nå prøve å finne gode svar.

– For oss er det svært viktig å støtte forskning som bidrar til at pasienter får bedre behandling. Persontilpasset medisin er fremtiden og kan redde liv, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Avgjørende støtte

Et av de tre prosjektene som har fått 8 millioner fra Kreftforeningen, er det hjernekreftforsker Kyrre Eeg Emblem ved Oslo Universitetssykehus som leder.

– Denne pengestøtten er helt avgjørende for oss. Det hever forskningen til et nytt nivå. Nå kan vi få svar på ting vi ellers bare ville ha spekulert på. Målet vårt er at vanlig kreftmedisin skal fungere bedre, sier Eeg Emblem.

I prosjektet bruker forskergruppa hans høyteknologiske avbildningsmetoder som PET og MR for å skaffe mest mulig informasjon om kreftcellene og miljøet de lever i. 

– Når en kreftsvulst vokser, blir det økt trykk rundt svulsten, og det kan ha som konsekvens at det klemmer på blodårene. Det er litt som når du klemmer på en hageslange. Vannet stopper opp. Da hjelper det deg fint lite å ha verdens beste kreftmedisin. Vi vil sjekke om blodtrykksmedisiner kan myke opp området slik at kreftmedisinen kommer frem, forteller han.

I løpet av de fire neste årene vil de ta bilder før, under og etter behandling hos over 150 pasienter med hjernesvulst. Glioblastom er en svært aggressiv form for hjernekreft som har en alvorlig prognose med dagens behandlingstilbud.

– Bilder i seg selv vil ikke gjøre behandlingen bedre, men de vil hjelpe oss med å forstå mer av hvorfor kreftmedisin ikke fungerer på den enkelte. Håpet er at vi gjennom forskningen vår vil kunne forutsi hvilke pasienter som kan ha nytte av denne behandlingsmetoden og dermed bidra til å gi pasienter med glioblastom bedre livskvalitet og forbedret prognose, sier Eeg Emblem.

Ved hjelp av MR-bilder av en pasient med hjernekreft (glioblastom) kan forskerne bedre forstå de underliggende grunnene til hvorfor bare noen av pasientene ser ut til å ha nytte av den tradisjonelle behandlingen.

Forsøk på persontilpasset blodkreftbehandling

Bare 20 minutter unna Kyrre Eeg Emblem sitter det en annen gjeng som også har fått penger av Kreftforeningen til å forske på persontilpasset medisin. Anders Erik Astrup Dahm leder prosjektet på Akershus Universitetssykehus som skal se om tilpasset behandling kan gi mindre bivirkninger enn standard behandling hos eldre med blodkreftsykdommene som kalles AML og MDS.

– I dette prosjektet vil vi skreddersy behandlingen basert på DNA-analyser av kreftcellene. Resultatene av studien vil avgjøre om AML/MDS hos eldre i fremtiden skal behandles med en persontilpasset strategi eller med standard behandling som i dag, skriver de i sin prosjektbeskrivelse.

I Bergen har den tredje og siste gruppen med forskere fått pengestøtte fra Forskningsrådet og Kreftforeningen for å se om to medisiner kan kombineres for å stoppe blodkreft (leukemi).

– Våre forsøk med leukemiceller har vist at medisinkombinasjonen effektivt dreper kreftcellene, mens normale celler er beskyttet. Modellforsøk med leukemi i mus viser at kombinasjonen er godt tålt og øker overlevelsen, står det i beskrivelsen av prosjektet Bjørn Tore Gjertsen leder.

Prosjektet, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Helse Bergen, vil bestemme den beste dosen av de to medisinene ved utprøving i 19 pasienter med tilbakefall eller behandlingsresistent leukemi. Målet er å kunne teste pasienten før eller tidlig under behandling for å finne ut om dette er en som kan nytte av denne medisinkombinasjonen.

Viktig samarbeid med Forskningsrådet

De tre prosjektene som Kreftforeningen støtter, er alle en del av Forskningsrådet sitt helseforskningsprogram BEHANDLING. Forskningsrådet gir over 115 millioner kroner til forskning på sykdommer som fører til store samfunnsmessige utfordringer. Målet er å fremme klinisk forskning og forskningsbasert innovasjon som bidrar til god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering av pasienter gjennom hele sykdomsforløpet.

– Forskningsrådet gjør et kjempeviktig arbeid, og vi er veldig glad for å kunne samarbeide med dem om en mer helhetlig og samordnet satsing på norsk kreftforskning. Sammen oppnår vi mer enn vi klarer alene, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Det er ikke første gang Kreftforeningen samarbeider med Forskningsrådet om tiltak for forskning og innovasjon. De har blant annet i fellesskap finansiert norske deltakere i europeiske forskningsprosjekter gjennom forskningsnettverket TRANSCAN. For kort tid siden gikk de også sammen om en hastestøtte til koronaforskning.

– Det er fantastisk å se at Kreftforeningen stadig oftere vil samarbeide med oss. Det gjør at vi har mulighet til å støtte enda flere gode forskningsprosjekter, og det vil gi oss viktig kunnskap om eller med relevans for kreft, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

Var dette nyttig?