Kreftforeningens mål er at færre skal få kreft, at flere skal overleve og at de som overlever skal få bedre livskvalitet. For å oppnå dette må det store nasjonale satsninger til både på myndighetsnivå, i kommunene og på sykehusene. Derfor jobber Kreftforeningen utrettelig med å sørge for stadige politiske gjennomslag.

– Det er med stor stolthet at vi kan se tilbake på året som har gått og vite at de politiske seierne vi har bidratt til vil ha stor betydning for pasienter og pårørende i årene som kommer, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Våre viktigste politiske gjennomslag i 2018

1. Bedre oppfølging der du bor

Når en kreftpasient er ferdigbehandlet og går ut av sykehuset som kreftfri, så betyr ikke det at jobben er gjort. I 2018 startet Helsedirektoratets arbeidet med å utvikle «pakkeforløp hjem for kreftpasienter» som skal innføres i alle norske kommuner innen tre år.

– «Pakkeforløp hjem» skal bidra til å løse de utfordringene som ofte oppstår når pasienter skal hjem etter endt behandling. Bedre ivaretagelse og oppfølging av pasienter og pårørende – der de bor – er et svært viktig arbeid, sier Ryel.

2. Ekspertpanel for alvorlig syke

I oktober lanserte regjeringen et nytt ekspertpanel som skal gi en siste vurdering til alvorlig syke kreftpasienter, som ikke har flere behandlingsmuligheter igjen. Panelet skal gi en ny faglig vurdering og eventuelt gi konkrete råd om ytterligere behandling eller deltagelse i kliniske studier.

– Kreftforeningen var med på å foreslå en slik rådgivningsordning for nesten ti år siden og har siden vært pådriver for at myndighetene etablerer dette i Norge. Vi er derfor svært glade for at ordningen nå er innført.

3. Tarmscreening innføres

Et viktig gjennomslag i 2018 var bevilgningen i statsbudsjettet til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Det vil føre til at flere tarmkrefttilfeller oppdages tidligere og dermed kan få mer effektiv behandling. Screeningprogrammet skal rulles ut over fem år, med oppstart i 2019. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024. 

4. HPV-vaksine for gutter

Høsten 2018 startet tilbudet om HPV-vaksinering av gutter fra og med 7. trinn. Jenter har hatt tilsvarende tilbud fra 2009. HPV er et seksuelt overførbart virus som kan føre til flere typer underlivskreft

– En vaksinedekning av både jenter og gutter vil føre til mindre smitte i befolkningen og på sikt vil dette bidra til at færre får underlivskreft. Kreftforeningen har et nullvisjonsmål for livmorhalskreft, og god dekning av HPV-vaksinen er et viktig steg på veien mot å utrydde livmorhalskreft i Norge, sier generalsekretæren.

5. Standardiserte tobakkpakninger

1. juli 2018 var tobakksskapene i norske butikker fylt opp med helt nye sigarettpakker og snusbokser – såkalt plain packaging. Det overordnede formålet med standardiserte tobakkspakninger er å redusere andelen unge som begynner med tobakk. Les vår høringsuttalelse om standardiserte tobakkspakninger.

– Norge er i front på tobakksforebygging og det skal vi fortsette å være. Standardiserte innpakninger tar dette et skritt videre, og vi vet at det virker. Det er nødvendig for å nå målet om at neste generasjon skal være tobakksfri, sier Ryel.

6. Søsken skal behandles som pårørende

Fjoråret startet med en endring i helsepersonelloven som gjør at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende. Det betyr at alle barn som opplever kreft i familien får oppfølging.

Det er også blitt vedtatt at barns reise- og oppholdsutgifter skal dekkes slik at de får den nødvendige oppfølgingen – uten at familiene skal bli økonomisk skadelidende.

7. Mer penger til skolehelsetjenesten

Det ble bevilget 100 millioner kroner i øremerkede midler til økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Dette er viktig for å møte utfordringer med inaktivitet, overvekt og tobakksbruk blant barn og unge, samt bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helse.

8. 40 millioner til digitalisering

Å gjøre helsedata tilgjengelig på tvers av sykehusene og helsetjenestene vil bety mye for behandlingen av kreftpasienter i fremtiden. Dette har Kreftforeningen jobbet for i en årrekke og et steg i riktig retning er bevilgningen til en helseanalyseplattform på 40 millioner kroner. Den digitale plattformen vil gi forskere tilgang på livsviktig helseinformasjon.

– Kreftforeningen mener for øvrig at tempoet i satsingen på digitalisering av helse-Norge går for sakte. Skal vi gi gode helsetjenester, sikre kvalitet i kreftbehandlingen og bevare tilliten til det norske helsevesenet, så trengs det et betydelig digitalt løft med milliardsatsing. Det kommer vi til å fortsette å jobbe for.

9. Kreft i fattige land

Kreftforeningen har gjennom mange år jobbet for å øke oppmerksomheten om hvordan kreft rammer i fattige land. 70 prosent av alle som dør av kreft i verden skjer i fattige land. En stor andel av disse krefttilfellene kan forebygges. Å begrense tobakksbruk er det viktigste innsatsområdet.

I tråd med Kreftforeningens innspill vedtok Stortinget i desember å bevilge penger til å forebygge tobakksrelatert sykdom og dødsfall gjennom bistandsbudsjettet. I tillegg ble regjeringen bedt om å utarbeide en tydelig strategi for hvordan Norge skal engasjere seg globalt i arbeidet med å bekjempe kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer.

10. Ny kreftstrategi

Kreftsaken omhandler utrolig mange «saker». Det er derfor viktig å se kreftområdet i sammenheng og å prioritere hvilke rekkefølger ting skal gjøres. I 2018 offentliggjorde regjeringen en ny nasjonal kreftstrategi «Leve med kreft». Denne strategien har i motsetning til den forrige nettopp lagt mer vekt på det å leve med kreft, inkludert senskader, og fokuserer mer på kreftomsorgen i kommunene. Les om gjennomslagene i kreftstrategien.

– Det er ingen selvfølge at vi har en nasjonal kreftstrategi, men for Kreftforeningen har det vært utrolig viktig å dytte på helsemyndighetene slik at vi har fått en helhetlig strategi for å møte en så alvorlig sykdom som rammer så mange, avslutter Ryel.

Bli medlem > Kreftforeningen jobber for å forebygge og bekjempe kreft samt bedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Sammen skaper vi håp!