Tiårsjubileum for Vardesenteret

Ingen skal møte kreft alene. Det var bakgrunnen for etableringen av det første Vardesenteret på Radiumhospitalet. Denne uken feiret det ti år.

– Vardesenteret er et fantastisk tilbud. Der kunne jeg slappe av, samle krefter og prate tull med herlige mennesker, sier tidligere kreftpasient Erik W. Mohn.

Tidligere kreftpasient foran en plakat med bilder fra Vardesenteret. Foto.
Erik W. Mohn fikk god nytte av Vardesenteret da han var innlagt på sykehuset.

Bergenseren bodde seks uker på Rikshospitalet mens han mottok tøff behandling. Han roser det offentlige helsevesenet, men dagene ble mange og lange, familie og venner var langt unna. Da var fellesskapet på Vardesenteret veldig godt å ha. Medpasienter, frivillige og ansatte gjorde at oppholdet ble fylt av mer latter og fjas enn han hadde kunnet drømme om.

Hjelp og støtte

Erkjennelsen av at pasientene behøver mer enn medisinsk behandling, var årsaken til at Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus etablerte landets første Vardesenter på Radiumhospitalet.

– For hva gjør du når du får beskjed om at du har fått kreft? Har du noen å prate med? Vi så et behov for et sted du kunne gå, der du kunne senke skuldrene, være med andre som hadde det som deg – som forsto, og som hadde mange av de samme tankene, følelsene, redslene og bekymringene som deg, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Anne Lise Ryel og Sigbjørn Smeland ved siden av ballonger med Vardesenterets logo. Foto.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel sammen med klinikkleder for kreftklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Sigbjørn Smeland under markeringen av Vardesenterets tiårsjubileum.

For pasientene er Vardesenteret et fristed. Der stilles det ingen krav til dem.

– Det er et lavterskeltilbud hvor man kan komme og gå som man vil. Det er heller ingen forventninger om at du skal være sosial når du er der. Det er lov bare å drikke kaffe og lese avisen i andre omgivelser enn ellers på sykehuset, sier Ryel.

Men har man, som den sosiale bergenseren Mohn, lyst til å snakke med noen for ikke å kjenne seg så alene med sykdommen, er det lagt godt til rette for det. Og de som ønsker hjelp, psykisk eller fysisk, kan få det. På Vardesenteret jobber det frivillige som gir av sin tid, likepersoner som selv har erfaring med kreft og andre som har nyttig fagkompetanse, som psykolog, ernæringsfysiolog eller fysioterapeut ved Pusterommet. 

– Vardesenteret er et sted hvor du kan få hjelp gjennom ulike samtaler eller fysisk aktivitet, hvor du kan snakke med noen som hadde vært gjennom det samme som du går igjennom, sier Ryel. 

Hun tilføyer at sentrene også er et tilbud til pårørende som kan trenge et pusterom fra den tøffe rollen og sykehuskorridorene.

Jubileum

Da det første Vardesenteret viste seg å fylle et stort behov, ble det raskt en nasjonal satsing.

– I dag har vi syv Vardesentere rundt om i landet, og vi er stolte av utviklingen. Dette er et unikt samarbeid mellom Kreftforeningen som en frivillig organisasjon og sykehusene som en offentlig aktør, til beste for kreftpasienter og pårørende, sier Ryel.

Var dette nyttig?